Moss bys historie - Moss Historielag

296 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
utvikling. De mest synlige av dem, de som siden gjorde seg mest
gjeldende, var tvillingene Jørgen og Johan.
David Vogt var i 1832 heldig nok til å få kjøpt et staselig hus i
Storgaden med stor hage ned mot Mossesundet. Det huset hadde
tilhørt familien Chrystie og var blitt bygget nesten hundre år før,
av Chrystienes stamfar i Moss, Andrew Chrystie.
Huset ble nå vel forsynt med møbler i 1830-årenes karakteristiske
senempire eller biedermeierstil. Og et av tidens mest beundrede
malerier. «Brudeferden i Hardanger» av Tiedemand og Gude
prydet i en årrekke en vegg i huset i Storgaden. Med Vogts embede
som byfogd og arbeidet på Stortinget fulgte sosiale forpliktelser i
en målestokk som til og med impliserte tre kongebesøk i hans hjem.
Men selv om Vogt førte et flott hus, hadde han ikke en økonomi
som svarte til den Chrystie hadde hatt, eller til den samtidige
kjøpmenn som Gerner og Peterson hadde. Heller ikke hadde han
lyst til å leve som dem.
Derfor levde familien Vogt meget spartansk i det daglige,
husholdningen sto i skarp kontrast til de storslåtte omgivelsene.
I det Vogtske hjem fulgte man med pinlig nøyaktighet den
leveregel som tilsa at man skulle bo over evne, men spise og kle seg
under evne.
Etikk og alkohol
Familien Vogt hadde lenge pleid omgang med de rike kjøpmannsfamilier
på Moss. David Vogt og hans kone ville gjerne ha en pen
fasade og føre et selskapelig hus. På den annen side voktet de seg
for overdrivelser. Og de festet så absolutt med måte. Alkohol rørte
man overhodet ikke i det Vogtske hjem.
Selv da den eneste av hans døtre som hadde fått leve opp, skulle
gifte seg, nedla Vogt forbud mot å servere champagne. I den
biografi som er skrevet om Vogt, fortelles flere episoder som vitner
om hvor prinsippfast Vogt forsvarte sin avholdslinje i selskapslivet.
Det bidro med årene utvilsomt til å redusere hans popularitet.
Da avholdsspørsmålet kom opp på Stortinget, hadde han da
også talt og stemt for lovforslaget som forbød all brennevinsbrenning.
Brennevinslovgivningen og bygningslovgivningen var
for øvrig de eneste saker der han gjorde seg bemerket. Både det og
hans personlige avholdslinje falt sikkert både Gerner- og Gudefamiliene
tungt for brystet. Og hvordan skulle de stille seg til en
mann som på vegne av sin hjemby Moss, spritproduksjonens by
fremfor noen i Norge, inntok et slikt standpunkt?
Alt taler derfor for å se det slik at familien Vogts omgang med
tiden ble mer og mer begrenset til embedsstanden. Like barn leker
best. Prester og jurister hørte til dem som pleide nærmest omgang
med hverandre over det ganske land. Fru Vogt var selv prestedatter
og religiøs av innstilling.