Moss bys historie - Moss Historielag

292 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
tilbudt sitt eget bayerøl. En tysk spesialist kom opp for å hjelpe
Gude med de nye produksjonsmetoder. Siden baserte han seg på
lokal arbeidskraft.
Fredrik Holst lot seg ikke utmanøvrere av ølets fremgang. Han
klarte å holde sitt brenneri i gang enda noen år, men nedla det i
1864, året før han døde. Selv om både Gerner, Gude og tre —fire
andre holdt sine brennerier i gang og det stadig var femten ansatte
i næringen i 1865, var brenningen slett ikke lenger noen hovednæringsvei
i Moss.
Fem år senere, i 1870, var det bare ett brenneri tilbake. Det
tilhørte fortsatt firmaet Gerner & Søn. Tretten mann var i arbeid i
denne delen av firmaets virksomhet, og omtrent på dette nivået
skulle virksomheten holde seg i enda noen år.
Krigens glade budskap
Krimkrigen i årene 1853—1856 var den eneste «verdensomspennende»
krigen på det ellers fredelige 1800-tallet. Krigen hadde
islett av religiøs strid og av nasjonalisme. Men først og fremst var
krigen et uttrykk for at England og Frankrike desperat søkte å
forsvare sin egen handel og sine strategiske interesser. Det gjorde
de ved å støtte det ustabile osmanske, «stortyrkiske» rike mot
Russland.
Krig fører svært ofte til høykonjunktur. Og Moss opplevde i
Krimkrigens kjølvann en oppblomstring som minnet om den
tidlige fasen av Napoleonskrigene femti år tidligere. Det føltes som
om slusene for den internasjonale handelen omsider ble åpnet.
Begge byens to tradisjonelle næringer fikk dermed nytt liv. Det
gjaldt delvis for trelasten. Men først og fremst gjaldt det kornhandelen,
som igjen ble like viktig for byen som den hadde vært pa
1700-tallet. På kort tid ble Moss reetablert som landets tredje
viktigste importhavn for korn. Bare Bergen og Christiania, byer
som var mange ganger større enn Moss, importerte mer korn.
Jens Ludvig Gerner hadde overhodet ikke importert korn tidlig i
1850-årene, og firmaet hadde neppe gjort det på flere tiår. Til det
hadde både innkjøpsprisene ligget høyt, tollen vært høy og skipskontakten
med utlandet ligget nede. Så endret konjunkturene seg. I
firmaet Gerner & Søn hadde man flere ben å stå på enn brennerinæringen.
Jens Ludvig Gerner eide jo en rekke møller. Når nå
oppsvinget i skipsfarten igjen gjorde det mulig, var det lett å ta
hjem korn fra Danmark og, i stadig sterkere grad, fra tyske havner i
Østersjøen.
I Moss var alle klar over at Krimkrigen var den utløsende årsak
til det økonomiske oppsving. Og utviklingen i krigen ble fulgt med
både spenning og interesse. Den 25. oktober 1854 støtte franskmenn,
engelskmenn og russere sammen i en blodig trefning ved