Moss bys historie - Moss Historielag

121
Len før 1660.
Fogderier på 1700- og 1800-tallet
Barokk og pietisme
drev jorden, til dem som eide, hadde flere ulike former. «Landskyld»
ble betalt hvert år. Dessuten ble det betalt en egen avgift når
man overtok gården som leilending første gang, «førstebygsel»,
samt en mindre ekstraavgift hvert tredje år, «tredjeårstake». Pliktarbeid
for adelen, post- eller skysstjeneste kom så i tillegg til alt
dette.
Selv om det hvilte mange avgifter på dem, hadde bøndene på
mange måter følt en trygghet i dette systemet. Mange hadde følt
personlig tilhørighet til åker, eng og våningshus, selv om de ikke
«eide» jorden. For som oftest hadde sønn eller datter kunnet følge
far og fortsette å drive den samme jorden som slekten hadde drevet
før. Systemet hadde virket godt. Det «normale» hadde vært å være
leilending. Før Peders bestefars tid var det ingen som hadde sett
noen grunn til at de skulle sette seg i gjeld for å få eie den jorden de
dyrket.
Så var det at bestefaren til Peder, som han var oppkalt etter, og
hans kone Kirsten fikk et tilbud fra herren på Kambo. Ville de bli
selveiere? Bondefamilier på kongens jord kunne få samme tilbud
via futen. Kirsten og Peder tenkte seg sikkert om vel og lenge. Så en
dag bestemte de seg. Kirsten og Peder tok den avgjørende beslutning
å kjøpe Vanem gård av familien Akeleie. Hvorfor? Hva
hadde skjedd?
Verken Peders besteforeldre eller andre bønder hadde plutselig
kommet til penger. Hvorfor kjøpte de så? De hadde neppe gitt seg
til å kjøpe jord hvis de ikke sterkere enn før hadde følt at det var
nødvendig for dem og for deres etterkommere at de eide den jorden
de tidligere hadde leid.
Kjøp og salg av jord
Årsaken lå atter en gang i København. Da kong Frederik III midt
på 1600-tallet begynte å feste grepet om administrasjonen i
Danmark og Norge, oppløste han først det gamle lenssystemet. Det
fikk en mengde ringvirkninger. Lenssystemet, adelsvesenet, skulle
erstattes av kongens «enevelde». Lensadelen skulle erstattes med et
kongetro og spesialutdannet korps av byråkrater: amtmenn, fogder,
sorenskrivere og tollere.
«Amt» erstattet nå «len» som administrative grunnenheter.
Smålenenes amt kom det forvirrende nok til å hete fra Moss og
sørover. Navnet forteller at en rekke små len nå var slått sammen
til en større forvaltningsenhet. Amtet var så igjen inndelt i fogderier.
Det nye Moss fogderi omfattet flere tidligere små len, men
utgjorde bare en mindre del av det nye amtet.
Den siste lensherren på Værne kloster, Sigvard Akeleie, var død i
1659. Familien Akeleie hadde imidlertid eid Kambo før alt dette
skjedde, så selve setegården Kambo ble derfor ikke berørt av
lensoppløsningen. Størsteparten av den øvrige jorden fra Værne