Moss bys historie - Moss Historielag

26 Barokk og pietisme
Vanem i 1723-matrikkelen
Skog til eget bruk
og kullbrenning,
lite sol,
tungdrevet jord
Utsæd:
6 skjepper blandkorn,
6 tønner havre,
1/3 skjeppe hvete,
2/3 skjepper erter,
1/3 skjeppe lin og hamp
20 lester høy
2 hester, 8 kyr, 12 sauer
Ramberg i 1723-matrikkelen
Skog til eget bruk,
kullbrenning og sagtømmer,
litt fiske,
mye sol, lettdrevet jord
Utsæd:
2 tønner blandkorn,
2 tønner havre,
1/2 tønne rug,
2 skjepper lin og hamp
20 lester høy
2 hester, 9 kyr, 6 sauer
Bondekone: Slik må Maren Vanem
og hennes slekt ha gått kledt. Den
umalte trebygningen viser hvordan
hus på Krogsvold eller Værlen så ut
på denne tiden. Utsnittet stammer
fra et maleri av Mathias Blument/ial
malt rundt år 1750.
ta til seg slik føde. Men om de kunne komme over elg, var det store
saker. Elgkjøtt var bedre enn ku, syntes bøndene.
I Vansjø fisket bøndene gjedde om våren og ål om høsten som
de kunne selge. Om sommeren kunne de få abbor, gjørs og
stundom ørret. Det ble mest til at de spiste fisken selv eller saltet
den. Det hendte også de byttet til seg litt sjøfisk fra andre bønder.
Ferskt kjøtt kunne de spise i slaktetiden, og fersk fisk åt man når
det var for hånden. Det vanlige var likevel å spise litt speket kjøtt
eller litt raket fisk i helgen. Stort sett ble det lite kjøtt og fisk. Både
fisk og kjøtt ble fortrinnsvis saltet og tørket til bruk året igjennom,
og til betaling når man skyldte penger til «borgerane» på Moss.
Maren Vanem koker velling
I 1743 var det nok ennå Maren, Peders mor, som sammen med en
tjenestejente laget mat til ham og søsknene. Den daglige matlagingen
tok ikke så veldig tid, for dagligkosten på Vanem besto nå
stort sett av korn og melkemat. Maten var den samme hver dag:
grøt, velling og flatbrød, samt litt surmelksost. Ingen ventet at det
skulle være forandring i kosten unntatt til høvtider eller brvllup.
Til hverdags drakk de en blanding av sur eller søt melk og vann,
av og til litt tynt øl. Til høytid og fest vanket det sterkere øl. Kaffe
hadde de så vidt hørt om. Det var bare embedsfolk og rike borgere
som drakk slikt.
Siden maten besto av korn og melk, ble det alltid ille i vårknipa
når det begynte å bli tomt for korn, og kyrne ble så magre at de ikke
produserte melk lenger. Nå hadde det vært flere dårlige år på rad.