23.07.2013 Views

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

128 Barokk og pietisme<br />

Norsk bonde: Kanskje kan vi forestille<br />

oss at Peders far, Elling Pedersen<br />

Vanem, har sett ut noenlunde<br />

slik som denne bonden. Dette er en<br />

veggtavle fra Sørlandet. Den viser i<br />

lett stilisert form en eldre bonde og<br />

de viktigste jordbruksredskapene:<br />

øks, spade, ljå og rive.<br />

manntallene forteller at det deltok tjenestekarer i driften av jorden<br />

både på Alby, Orkerød, Ramberg, Nes-gårdene, Refsnes og Reier.<br />

Det var ikke så rart. For siden middelalderen hadde man drevet<br />

større gårder ved hjelp av tjenestefolk som man hadde i kosten, fast<br />

bosatt i huset.<br />

I manntallet fra 1701 ble ikke betegnelsen «husmann» brukt.<br />

Derimot fantes det «pladser under» andre gårder. Mennene på<br />

disse plassene var gjennomgående yngre enn «husmennene» i<br />

manntallene noen tiår tidligere. Og det nye med plassfolkene var at<br />

de opptrådte med familie.<br />

På Jeløy kan det i 1701 se ut som det lå plasser både til<br />

Helgerød, Kubberød og Torderød. Men disse gårdene tilhørte da<br />

embedsmenn. Kjellandsvik og Fuglevik, som utelukkende var<br />

bebodd av «husmenn», var «aflsgarder» for mosseborgere. På Jeløy<br />

virker det derfor stort sett som om det var byborgernes forvaltere<br />

som opptrådte under navn av «husmenn».<br />

11701 var det som før en rekke «husmenn» på Kambo. Men på<br />

de større, bondedrevne Jeløy-gårdene var det fortsatt tradisjonelt<br />

tjenerhold som dominerte. Både på Reier, Refsnes, Alby, Tronvik<br />

og Ramberg hadde man to voksne tjenestekarer. På andre gårder<br />

hadde man ikke tjenere, men der hadde de på den annen side så<br />

mange hjemmeboende voksne og halvvoksne sønner at de ikke<br />

trengte fremmed arbeidskraft, verken i form av husmenn eller<br />

tjenestekarer.<br />

Så gikk tyve år. Flere og flere bønder eide nå sin egen jord.<br />

I 1723 ble det så laget et nytt utkast til matrikkel. Den skulle ikke<br />

først og fremst fortelle om befolkningen, men om hvordan jorden<br />

ble drevet. Der ble det ikke oppgitt noe om tjenerhold på gårdene.<br />

Til gjengjeld forteller matrikkelen om husmenn som drev egen jord<br />

ved siden av plikttjeneste hos den bonden som eide jorden.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!