Moss bys historie - Moss Historielag

More documents

Recommendations

Info

265 Kaptein Strøms kart ble opprinnelig tegnet i 1846, men etter brannen i 1858 ble branntomtene tegnet inn og avmerket med bokstaver. Kartet er nokså likt Zelanders kart fra 1834, men har flere gatenavn. Den berømte høy vekta på Moss er ikke avmerket på bildet. Men det var nettopp på denne tiden, i 1853, at den ble aidagt midt på Christian Augusts torg, det «øvre» torget i byen, der alle byens gater løp sammen. Viktoriatiden: Idyll eller bakevje} Byen fikk nå en ny og staseligere hotellbygning. Den ble oppført i mur og ansett som «en sand Prydelse». Kirken ble også prosjektert i mur. Ellers ble det fortsatt mest trehus etter gjenoppbyggingen, men de ble større og fikk stort sett to etasjer. Innen høsten meldte sin ankomst, var et påfallende stort antall hus bygget opp igjen. Med de offentlige bygningene tok det lengre tid. Den nye allmueskolebygningen kunne tas i bruk etter et år, rådhuset sto ferdig først i 1862, kirken i 1861. Noen av byens borgere hadde assurert godt. Blikkenslager Hoelstad selv og postmester Bøckmann hadde det ikke. Så brannen fikk en rekke uforutsette konsekvenser. Konkurser ble det mange av nettopp høsten 1858. Med familien Sundt var det imidlertid ingen fare. De hadde reserver og rike slektninger å støtte seg til. Etter brannen flyttet de på nytt inn i et av byens beste hus. Folketellingen i 1865 Syv år etter brannen var Moss kommet noenlunde på fote igjen. Da ble det igjen holdt en omfattende og grundig folketelling i Norge. Den statistisk og historisk interesserte Anders Kiær i Indredepartementet hadde lenge forberedt initiativet. En kongelig resolusjon om saken forelå 2. oktober 1865, bare få dager etter at Kiærs innstilling forelå. Selve tellingen kom til å foregå i januar 1866. Igjen var det folk som gikk fra hus til hus og skrev opp navn, alder og yrke på alle personer i hver husholdning, slik man hadde gjort i 1801. Denne gangen var det lærerne og lensmannen som skulle utføre arbeidet, mot ekstrabetaling. Tellingen var ment å kartlegge forholdene i
266 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje? Høyvekta på Moss var etter tradisjonen ikke verdens mest pålitelige måleinstrument. Bøndene fusket, og klokken gikk også galt, heter det. På grunn av «Konsumptionen», datidens omsetningsavgift, var alle kjøpsteder forpliktet til å ha offentlig vekt, som sto under tilsyn, først av byens toller, siden av byfogden. Siden 1700-tallets begynnelse har Moss hatt en rekke vekter. Bildet viser et utsnitt av det øvre torg i 1880-årene. Midt på bildet ser vi fiskebasarene. Taket på høyvekta kan skimtes rett bak denne boden. året 1865. I ettertid har tellingen derfor oftest vært omtalt som «folketellingen av 1865». Takket være den vet vi særlig god beskjed om alt og alle på Moss akkurat ved årsskiftet 1865—1866. Lille Helga Sundt var på det tidspunkt blitt tolv år. Hun var bare én blant alle de menneskene som ble registrert innenfor byens grenser dette året. Hun påsto imidlertid mange år senere at Moss på denne tiden var så liten at «alle kjendte hinanden og vidste om hvem og hvor, fra Bjerget til Kanalen, fra Verket til Radet». Helga Sundt har fortalt grundig og levende om en mengde mennesker på Moss omtrent på den tiden det ble holdt folketelling. Flere andre memoarforfattere kan supplere det hun har fortalt. Helga er nok like fullt den desidert beste byguide vi i dag kan få til Moss i 1865. Derfor skal vi bevege oss litt rundt i Moss med henne som ledsagerske. Så får vi se hva vi opplever. «Efter mine Begreber er Byen Moss gaaet tilbage — i Udseende og i hyggeligt Samliv mellem Slægterne der.» Helga Sundt tegner et idyllisk bilde av 1860-årenes Moss, som var en by der alle var i slekt og alle kjente hverandre. Etter dette, skriver hun, begynte byen å vokse, og det idylliske, behagelige preget ved byen forsvant. Det er nok treffende å si at Moss ikke var noen stor by i 1865. Helga Sundt anslo at byen hadde fire tusen innvånere. Ifølge folketellingen bodde det i 1865 4129 mennesker innenfor bygrensen. Innenfor det området som i dag utgjør Moss, bodde det den gang nøyaktig 5218 mennesker. De gamle «forstedene», Værlen, Værlesanden og Radet, var blitt innlemmet i byen i året 1840, men ingen del av Jeløy tilhørte byen. Grensen mot Rygge gikk rett opp fra Værlen. I den delen av det daværende Rygge som lå nærmest byen, og som i dag tilhører Moss, bodde det 119 mennesker. Jernverket tilhørte heller ikke byen, formelt sett. Der bodde det nå 188 mennesker. I de andre delene av Moss landsogn, Jeløy og Vassbygda, bodde det 762 mennesker. Folketall måles ikke bare i absolutte tall. Befolkningsvekst er også et relativt begrep. Saken var at Moss nok hadde vokst en god del i forhold til tidligere i århundret. Men Moss hadde vokst mindre enn en rekke av de byer det var relevant å sammenligne byen med. Og nettopp det at befolkningsveksten hadde gått langsommere enn andre steder, utgjør nok noe av forklaringen på at Moss var så idyllisk som Helga Sundt ville ha det til. For om folkemengden i Moss hadde økt gjennom 1800-tallet, var den vekst byen hadde gjennomløpt, ikke særlig dramatisk. Særlig slående ble dette om man sammenlignet Moss med landet som helhet, eller med andre byer, som vokste langt raskere. I 1830- og 1840-årene hadde Moss vokst en god del. Siden hadde befolkningsveksten vært langt mindre, i takt med at det inntrådte en stillstand i næringslivet. Folketallet i Moss ble så i løpet av få år passert av en rekke andre byer i Norge. I Moss sto alt stille, understreket amtmannen i flere av sine beretninger: «Lige-
Page 1 and 2:
Nils Johan Ringdal Moss bys histori
Page 3 and 4:
Pot •• 'Jr :rszXzx • x Y/iail
Page 5 and 6:
Utgitt i 1989 av Moss Kommune Layou
Page 7 and 8:
Tre byvandringer Kjære leser, Du e
Page 9 and 10:
En korrupt embedsmann 71 Kjøpmann
Page 11 and 12:
Kvinnebetroelser 222 Romaner og fø
Page 13 and 14:
En svenske på Ungerholt 365 Maler
Page 15 and 16:
16 Barokk og pietisme Møte på Kon
Page 17 and 18:
18 Barokk og pietisme bøndene til
Page 19 and 20:
20 Barokk og pietisme FalkenstenØ
Page 21 and 22:
22 Barokk og pietisme Rommål, her
Page 24 and 25:
25 Barokk og pietisme Vassbygda: De
Page 26 and 27:
27 Barokk og pietisme Bondestue: Ha
Page 28 and 29:
29 Barokk og pietisme Ove) fossen:
Page 30 and 31:
31 Barokk og pietisme Utenlandske r
Page 32 and 33:
33 Barokk og pietisme Ingen av de t
Page 34 and 35:
35 Barokk og pietisme Folketall i M
Page 36 and 37:
37 Barokk og pietisme Når bøndene
Page 38 and 39:
39 Barokk og pietisme med en norsk
Page 40 and 41:
43 Barokk og pietisme Staving, navn
Page 42 and 43:
45 Barokk og pietisme Dårlig veika
Page 44 and 45:
47 Barokk og pietisme Kanon fra ver
Page 46 and 47:
49 Barokk og pietisme Dansk kornsku
Page 48 and 49:
51 Barokk og pietisme På samme tid
Page 50 and 51:
53 Barokk og pietisme Forvalteren:
Page 52 and 53:
55 Gårder under Jernverket tidlig
Page 54 and 55:
57 Barokk og pietisme Verksklokken:
Page 56 and 57:
59 Barokk og pietisme Erich Ancher
Page 58 and 59:
61 Lauritz Hvidts hus sett fra bak
Page 60 and 61:
63 Barokk og pietisme Moss: Norges
Page 62 and 63:
65 Sorenskrivere på 1700-tallet: H
Page 64 and 65:
67 Barokk og pietisme All juridisk
Page 66 and 67:
69 «Kattepine», et hus i Storgode
Page 68 and 69:
71 Byfogder på 1700-tallet: Christ
Page 70 and 71:
73 Barokk og pietisme sette seg i r
Page 72 and 73:
75 Barokk og pietisme «Konsumpsjon
Page 74 and 75:
7 7 Barokk og pietisme som hadde vi
Page 76 and 77:
79 . Sølvdåse til snus fra rundt
Page 78 and 79:
Selvstendighet. Med dette dokumente
Page 80 and 81:
81 Barokk og pietisme Møbelkunst i
Page 82 and 83:
33 Barokk og pietisme I sin betenkn
Page 84 and 85:
85 Presten og biskopen: Christian G
Page 86 and 87:
87 Sogneprester og kapellaner på 1
Page 88 and 89:
89 Prostier på 1700 og tidlig 1800
Page 90 and 91:
91 Barn i lek: Utsnitt av Mathias B
Page 92 and 93:
93 Barokk og pietisme Viktige år f
Page 94 and 95:
95 Barokk og pietisme Kongefamilien
Page 96 and 97:
Det første bysegl: I den forste ti
Page 98 and 99:
97 Barokk og pietisme igjen da de f
Page 100 and 101:
99 Barokk og pietisme Veldresset gu
Page 102 and 103:
\ 01 Barokk og pietisme regne med a
Page 104 and 105:
\ 03 Barokk og pietisme Jernverkets
Page 106 and 107:
105 Barokk og pietisme Arbeidstegni
Page 108 and 109:
107 Små damer: Her er tre av Andre
Page 110 and 111:
109 Barokk og pietisme Just Gude (1
Page 112 and 113:
Ill Kjapmannssønn: David Chrystie
Page 114 and 115:
113 Barokk og pietisme vi tidlig p
Page 116 and 117:
\ 15 Barokk og pietisme han og hans
Page 118 and 119:
\ \ 7 Barokk og pietisme Byfogden,
Page 120 and 121:
119 Offiserer: Henrik Jørgen Huitf
Page 122 and 123:
121 Len før 1660. Fogderier på 17
Page 124 and 125:
123 Barokk og pietisme Det ble mang
Page 126 and 127:
125 Barokk og pietisme Torderød an
Page 128 and 129:
127 Barokk og pietisme Herregårds/
Page 130 and 131:
129 Barokk og pietisme Husmannsplas
Page 132 and 133:
131 Barokk og pietisme Det var vans
Page 134 and 135:
133 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 136 and 137:
135 Dødsannonse: Rundt år 1800 va
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
169 Selvforsørgede kvinner i Lære
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
1Q3 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
189 Empireskje: Skjeer med denne fo
Page 192 and 193:
|91 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 194 and 195:
193 En mossekvinne: Karen Resell p
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
215 Borgerkapteiner 1800-tallet: Pe
Page 218 and 219:
Page 220 and 221: 219 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 224 and 225: 223 Den unge hustru: Sophie Chrysti
Page 228 and 229: 227 Mor med barn — far med bok: S
Page 230 and 231: 229 Gernerlunden: Henrik Gerner og
Page 232 and 233: 231 Jordeiendomsforhold 1802. i-iE,
Page 234 and 235: 233 Andejakt på Jeløy: Dette utsn
Page 242 and 243: Kråker eller duer? Byens andre seg
Page 260 and 261: Eidsvoll 1814: Gregers Winther Wulf
Page 264 and 265: 259 Barnebegravelse: Spedbarndødel
Page 266 and 267: Kapittel III Viktoriatiden: Idyll e
Page 268 and 269: 263 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 286 and 287: 281 Selvforsørgede kvinner i 1865
Page 290 and 291: 285 En pott brennevin 1 pott = 1,96
Page 292 and 293: 287 Brenningens kulminasjon Tall fr
Page 296 and 297: 291 Bedre øl erstatter brennevinet
Page 298 and 299: 293 Krimkrigen: Malakoff ved Mellø
Page 300 and 301: 295 Byfogd og embedsmann: David Vog
Page 308 and 309: QQ3 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 312 and 313: 307 Vansjø med fløtningsdistrikte
Page 320 and 321:
315 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
321 Skoleforhold midt på 1800talle
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
335 Hus i senempirestil: Dette halv
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356 and 357:
Page 358 and 359:
Page 360 and 361:
Page 362 and 363:
357 Jordeiendomsforhold 1865. Vikto
Page 364 and 365:
Page 366 and 367:
Page 368 and 369:
Page 370 and 371:
Page 372 and 373:
367 Borgerbrev: Sadelmaker Riiser f
Page 374 and 375:
Page 376 and 377:
Page 378 and 379:
373 Oppvigleren: Kanskje hadde Marc
Page 380 and 381:
Page 382 and 383:
Page 384 and 385:
379 Dampskipet «Moss» ble anskaff
Page 386 and 387:
Page 388 and 389:
383 Tollboden: Med kanal fulgte nø
Page 390 and 391:
Page 392 and 393:
387 Moss sett fra Jeløy umiddelbar
Page 394 and 395:
Page 396 and 397:
391 Dronningens sommerresidens: Den
Page 398 and 399:
Page 400 and 401:
Page 402 and 403:
398 Litteratur, kilder og noter Sam
Page 404 and 405:
400 Litteratur, kilder og noter nor
Page 406 and 407:
402 Litteratur, kilder og noter E.
Page 408 and 409:
404 Litteratur, kilder og noter Ops
Page 410 and 411:
406 Litteratur, kilder og noter by,
Page 412 and 413:
408 Stedsnavnregister Stedsnavnregi
Page 414 and 415:
410 Stedsnavnregister Værne kloste
Page 416 and 417:
Personregister Navn som er brukt i
Page 418 and 419:
414 Carlsen, Anders, jernverksarbei
Page 420 and 421:
416 Personregister 291, 302, 338, 3
Page 422 and 423:
418 Motzfeldt, Axel (Arenfeldt) von
Page 424 and 425:
420 Personregister Staalberg, Syver
Page 426 and 427:
7>e (-eanes- Mtt'-(
Page 428:
®é\ •\*3' w$ C\ SM LM. re /•*
show all

Moss bys historie - Moss Historielag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?