Moss bys historie - Moss Historielag

152 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Bernt Anker (1746—1805) eide
ikke bare Moss jernverk, men også
Eidsvoll og Hakadal verk og drev i
tillegg stort i trelast. Bernt Anker
var Norges rikeste mann rundt århundreskiftet
og var samtidig meget
kulturinteressert. Han hadde rangtittelen
kammerherre, arbeidet for å
skaffe Norge eget universitet, var
interessert i teater og litteratur, var
meget generøs og svært snobbet.
Mon tro maleriet formidler litt av
alt dette?
Jens Juel har malt dette portrettet
av Anker en gang i 1780-årene.
Han ser ut til å ha sitt eget hår,
gråpudret og oppsatt, frakk med
hoy krage, gul vest og det obligatoriske
hvite halsbindet.
kusine Karen Elieson fra Hafslund. Økonomisk gikk det godt. Og
selv om det finnes nok av klager på situasjonen fra Bernt Ankers
side, var bestillingene store. Det ble innført svensk jern, og produksjonen
gikk for fullt. Men bedriften slukte kapital. Det kostet å
holde seg med et jernverk!
I 1 784 gjorde brødrene Anker opp seg imellom. Resultatet av
deres forhandlinger ble at Bernt Anker fikk Jernverket med tilliggende
gårder på Jeløy og skog i Vassbygda. At han overtok,
markerer på mange måter et skille i verkets historie. For fra da av
skulle eierne aldri mer bo permanent på stedet.
Den daglige ledelse overdro Anker nå til en yngre danske som
hadde vært ansatt på verket siden onkelens tid. Lars Semb het han,
og han og hans etterkommere skulle forbli intimt knyttet til Moss
jernverk og Moss by i lang tid.