Moss bys historie - Moss Historielag

173 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
leiehusene i Konggaden, Storgaden og på Værlen hadde ikke egne
kyr. Og de trengte melk.
«Petersonbua» startet som en mann-og-kone-butikk. Til å begynne
med holdt paret til i familien Gudes gamle gård, «Moestuegården».
Siden bygget han sitt eget hus midt på det nye «Prinds
Christian Augusts torg».
Alt fire år etter starten fremhevet Christen Pram ham som en
mann folk i byen hadde tro på. Da var også Petersons brorsønn
kommet opp fra Flensburg for å bistå det unge ekteparet. Samtidig
var de gått i gang med salg av kolonialvarer. Noens død er alltid
andres brød. Krambodhandler Winge var gått konkurs i 1802. Det
ga nye kunder til det driftige unge paret.
Anna Dorothea Peterson solgte nå krydder, sukker og kaffe
gjennom en luke i veggen, etter tidens skikk. Det ble det også
penger av.
Mossemarkedets vekst og fall
I 1778, i forbindelse med prosjekteringen av den nye kirken,
bestemte mossingene seg for å anlegge en åpen plass foran kirken:
«et Markens Torv» ville man ha. «Kirketorvet» endte det med å bli
kalt.
Et aldri så lite torg hadde byen fra før også. Det gikk under navn
av hestetorget og lå muligens der Bakkegaden støtte sammen med
Skoggaden. Det nye torget foran kirken var en stor, åpen plass, et
tydelig torg. Det måtte man finne anvendelse for. Både i Christiania
og Drammen ble det avholdt årlige markeder, med gode
ringvirkninger for byens økonomi. Det fantes et årlig marked i
distriktet. Men det var stadig blitt utsatt for kritikk fra Christianiakjøpmennene.
Det hadde derfor blitt flyttet, først fra As til Såner
kirke. Var det ikke en idé å flytte det til Moss?
Kjøpmann Just Gude skrev et høytidelig brev på vegne av
borgerskapet. Stiftamtmannen ga en positiv påtegning. Dermed
fikk man kongelig tillatelse til å avholde et større marked hvert år i
august. Man mente det var bedre med marked i byen enn på
landet, blant annet fordi polititilsynet var bedre.
I august 1 780 ble det første mossemarked avholdt. Tolv lukkede
og ni åpne boder ble stilt opp. Det skulle handles med kramvarer,
kveg og hester. Dessuten trengte folk mat og drikke mens markedet
pågikk. Handelen florerte, og folk strømmet til.
I årene som fulgte, ble markedet mer og mer populært. I 1794
foregikk det salg fra et stort telt, fra tyve lukkede og tyve åpne
boder. Det fantes tretten marketentere, ni lirespillere og 24 småhandlere
som solgte direkte fra kistene sine. Endelig kunne en
mann ved navn Michaelovits, en kone som het Syverine Smith, og
en sadelmaker som het Rue, tilby sine varer og tjenester uten bod.
Alt dette var bare på kirketorget. På hestetorget var det ytterligere
elleve boder.