Moss bys historie - Moss Historielag

123 Barokk og pietisme
Det ble mange jordtransaksjoner i disse årene. Alle kjøpte og
solgte jord. Jens Bjelkes arvinger kvittet seg med den jord og de
jordparter som de satt med. Hans datter solgte til slutt også Evje.
Og også Akeleiene solgte og solgte.
Når så mye jord skiftet eiere, virket det inn på hvordan folk
oppfattet eiendomsretten. Eie av et avgrenset, definerbart stykke
jord var nå mer og mer kommet til å erstatte det gamle partseiet
uten klare skiller mellom hvem som eide hva. De aller fleste gårder
hadde nå fått én eier. Privat eiendom var dermed i ferd med å bli et
innarbeidet prinsipp.
I 1723 ble det laget et grundig utkast til ny matrikkel. Den viser
at det da fremdeles var en del gårder i kongelig eie: Frederik IV
eide fortsatt Nore i Vassbygda og en rekke gårder på Jeløy: Alby,
Rød og Odderød og deler av Grimsrød og Reier. Rester av
gammelt kirkelig eie var det fortsatt i Gashus, Fuglevik og den ene
av Tronvik-gårdene. Værne klosters innflytelsesområde strakte seg
i 1723 fortsatt til bygrensen.
Kambo gård kontrollerte i 1723 ennå Enderød, Kolsrød, Kihl
og Nøkkeland. For øvrig var Kambos makt vesentlig beskåret.
Tyve år senere eide ikke fru Akeleie noe jord som ble drevet av frie
leilendinger, lenger. I 1745 flyttet også hun fra gården. Elisabeth
Friis, enken etter Christian Christensen, flyttet siden ut på Kambo i
noen få år. Så giftet hun seg på nytt i Christiania, og hennes nye
ektemann, «agent» Niels Nielsen, bestyrte gården derfra.
Etterkommerne etter de gamle adelsfamiliene evnet altså ikke
lenger å drive sine slektsgårder. I stedet overtok pengesterke
borgere. Det var typisk for tiden. «Proprietær» var det nye ordet
man begynte å bruke for å karakterisere slike borgerlige jordeiere.
I fogderegnskapene fra 1744 skiller man ikke lenger mellom adels-,
kron- og bondegods, slik som på 1600-tallet. Nå la man vekt på å
skille mellom gårder i bondeselveie og proprietærgods. Det var et
klart tegn på hvor utviklingen bar.
To søstre og to hager
I året 1743 hadde nesten alle rikfolkene inne på Moss blitt slike
«proprietærer» og skaffet seg jord utenfor byen, dels til privat bruk,
dels som spekulasjon.
«Gamle» sorenskriver Henrik Thaulow hadde kjøpt Kubberød
tidlig i århundret. En offiser, major Fien, kjøpte så flere gårder på
Jeløy, blant dem Tronvik-gårdene. De var siden en periode i Hans
Thaulows eie. Tolleren tidlig på 1700-tallet, Johan Høyer, ble den
første borgerlige eier av Fuglevik. Han solgte siden gården videre
til David Schiøth, som så anla sin lille klesfabrikk ute på gården.
Kjøpmann Christian Grønbeck eide i en rekke år Gibsund i Rygge.
Just Treschow kjøpte gården Rød på Jeløy og flyttet ut dit i 1737
da han gikk konkurs.