Moss bys historie - Moss Historielag

215
Borgerkapteiner
1800-tallet:
Peder Herfordt
Peder Winge
Fredrik Winge
Sivert Rud
Peter Tyrholm
tidlig
på
1 778 — 1790
1791- 1802
1802- 1805
1805- 1818
1818 — 1826
Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
en husmann eller en tjener på sine egne vegne. Desto hardere gikk
det da ut over nettopp disse gruppene.
En ting var imidlertid hvilken person som skulle utføre den
militære tjeneste. Et annet forhold var hvordan han og hans hest,
om han var dragon, skulle forsørges. Det gamle systemet var et
legdssystem. En gruppe av gårder hadde da i fellesskap ansvar for
å utstyre en soldat. Først i 1799 løsrev man utskrivningen av
soldater fra legdene, så i 1801 var systemet i begynnende oppløsning.
De fleste av soldatene var imidlertid utskrevet etter den
tidligere ordningen.
At det var ni utskrevne soldater fra hele Moss landsogn, virker
imidlertid ikke som skremmende mye. Om vi sammenligner med
andre strøk av landet, eller ser de ni i forhold til de i alt 34 menn
mellom tyve og førti år som var i arbeid på disse gårdene, er tallet
likevel imponerende høyt. Dersom disse skulle forsvinne i en
eventuell krig, ville gårdene få store problemer med å få arbeidet
unna.
Det var, slik som tidligere i århundret, infanteri-regimentet i
Rygge eller det smålenske dragonregiment de aller fleste soldatene
sognet til. Infanteristene hadde nå øvelsesområde ved Posthuset
under søndre Rør i Rygge. Dragonene hadde flyttet sin ekserserplass
nærmere byen og holdt nå til ved Øre. Der hadde man i 1766
ryddet en stor plass for dette formålet.
Det var ikke bare husmannssønner og tjenere fra landsognet
som måtte stille til militære øvelser ved Øre eller søndre Rør.
Folketellingen av 1801 viser at hele 29 menn inne i Moss hadde
militær tilknytning. Hva skyldes det? Byfolk skulle jo ikke utskrives
til militærtjeneste! Disse var dermed enten folk som frivillig hadde
meldt seg til tjeneste, eller utskrevne soldater fra nabobygdene som
fant det mest tjenlig å bo i Moss.
Hver og en kunne nok ha sine private grunner til det. Noen kom
fordi det var annet arbeid i byen, noen for å være nærmere
ekserserplassen. Atter andre, som var gift, fant det kanskje lettere å
forsørge sin kone i Moss.
Borgerskap og byforsvar
Når byfolk ikke ble utskrevet til militærtjeneste, skyldtes det at
byene på denne tiden var pålagt å sørge for sitt eget forsvar. I 1801
hadde Moss by sitt eget separate byforsvar, og det var omtrent slik
det hadde vært midt på 1700-tallet.
Korpset ga på mange måter enda et tydelig uttrykk for den klare
standsinndelingen blant byborgerne i Moss. Offiserene i borgerkorpset
ble nemlig valgt ut blant kjøpmennene, fortrinnsvis blant
folk som hadde et minimum av militær erfaring annetstedsfra.
Underoffiserer og menige borgersoldater ble tatt ut blant byens
håndverksmestre og høkere, men kapteinen valgte bare ut hånd-