Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 499retakene på andre måter. Det er for eksempelkostbart å ikke nytte til fulle kapasiteten til dyrtmedisinskteknisk utstyr - som røntgenapparaterog annet radiologisk utstyr. Dersom foretaket ikkehar tilstrekkelig personell til å operere utstyretvil effektiviteten til foretaket svekkes. Personelltilgangenhar således økonomisk betydning forhelseforetakene.»Departementet ga deretter en redegjørelse forulike vurderinger som var gjort av helsepersonellsbierverv. Departementet skrev:«I sin styring av regionale helseforetak har departementetfastsatt følgende i styringsdokumentenefor 2003:«De regionale helseforetakene skal inngå avtalermed private aktører når de aktuelle helsetjenesteneinngår i det samlede opplegget for oppfyllelsenav «sørge for»- ansvaret. Dette er ikketil hinder for at forvaltningen av avtalen utføresav helseforetaket. De retningslinjer som angisovenfor, tilsikter å gi klarere roller for de privateaktørene i relasjon til de foretakene. Et supplerendeelement i et slikt klargjøringsarbeid erhvordan det eventuelt tillates at medarbeideresom har sitt hovedarbeidsforhold i foretakene,tillates å ha supplerende arbeid i private virksomhetereller drive virksomhet i egen regi, ogder dette eventuelt også er i en konkurransesituasjoni forhold til helseforetakene. Det forutsettesat foretakene med utgangspunkt i sin arbeidsgiverposisjonvurderer retningslinjer for slikesupplerende arbeidsforhold. Vurderingene forutsettesgjort ut fra de rammebetingelser som følgerav helsepersonelloven (jf § 19) og øvrig relevantlovgivning. Det må legges vekt på hva sombest tjener realiseringen av de helsepolitiske målene,at forutsetningene for god drift i helseforetakeneikke svekkes, og at det heller ikke etableresrollemessige uklarheter som er egnet til åsvekke helsetjenestens legitimitet.»I Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) vises det til styringsdokumentetpå dette punkt og det uttales (påside 21):«Et supplerende element i klargjøringsarbeideter hvordan ansatte som har sitt hovedarbeidsforholdi foretakene, eventuelt tillates å ha biervervi private virksomheter eller drive virksomhet iegen regi som kan komme i en konkurransesituasjoni forhold til foretakene. Det forutsettes at foretakene,med utgangspunkt i sin arbeidsgiverposisjon,vurderer retningslinjer for slike biervervsforhold.(...) Det må legges vekt på hva sombest tjener realiseringen av de helsepolitiske målene,at forutsetningene for god drift i helseforetakeneikke svekkes, og at det heller ikke etableresrollemessige uklarheter som er egnet til åsvekke helsetjenestens legitimitet. (...) For å sikrenødvendig tillit til at helsetjenester leveres pået faglig grunnlag, må de regionale helseforetakenepåse at personell verken på egne eller andresvegne mottar gave, provisjon, tjeneste ellerannen ytelse som kan være egnet til å påvirkehandlinger på en utilbørlig måte, eller som kan gigrunnlag for tvil om handlinger påvirkes, jf. helsepersonelloven§§ 6 og 9. Slik tvil kan ogsåoppstå dersom arbeidstaker har bierverv eller annentilknytning til leverandører eller tjenesteyterei forhold til foretaket.»I 2005 ble det gjort en kartlegging av helseforetaksgruppenespraksis i forhold til helsepersonellsbierverv. Den viste at alle foretakene, omenn på noe forskjellig måte, begrenset de ansattesanledning til å ha bierverv hos andre arbeidsgivereeller til å drive egen virksomhet som yterhelsetjenester. Riksrevisjonen gjorde også enkartlegging av dette i 2005 og uttalte i brev tilHelse- og omsorgsdepartementet av 5. juli 2005:«Etter Riksrevisjonens vurdering er det ikketilstrekkelig å kun etablere og utarbeide retningslinjerfor ansattes bierverv. Retningslinjene måogså implementeres i praksis. Riksrevisjonen vilpåpeke viktigheten av at alle regioner har likpraksis på området.»I de regionale helseforetakenes foretaksmøteravholdt i januar 2006, fastsatte departementet,med henvisning til den nevnte kartleggingenav helsepersonells bierverv, at:«Det er grunnleggende at befolkningen har tillittil helsepersonell og at tilliten ikke kan brytesved at helsepersonell har former for biervervsom gjør at det kan reises tvil om den enkelte ansattesintegritet og uavhengighet. Foretaksmøtetforutsetter at [de regionale helseforetakene] utviklergjennomgående retningslinjer for ansattesbierverv.»Som det framgår av ovenstående gjennomganghar det de senere årene vært knyttet en goddel oppmerksomhet til helsepersonells biervervog det har vært en uttalt målsetning at helseforetakenesom arbeidsgivere skal regulere og begrensede ansattes adgang til å ha bierverv. Detteskal ivareta flere hensyn hvor et særlig fokus harvært rettet mot å unngå rollemessig uklarhet.»Norsk Radiografforbund ga 22. november 2006merknader til departementets og helseforetakets synpå saken. Radiografforbundet uttalte blant annet atdepartementets uttalelse om at helseforetakene befinnerseg i en konkurransesituasjon var svært problematiskog vanskelig å forene med departementetsog de regionale helseforetakenes (RHF) ansvar for å«sørge for» at befolkningen i helseregionene tilbysspesialisthelsetjenester. Det ble vist til uttalelser iforarbeidene til spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 aom at helseforetakenes overordnede målsetting er åfremskaffe best mulige helsetjenester for de tildelteressurser basert på behovet i helseregionene. Radiografforbundetuttalte:«Vi har problemer med å se at denne overordnedemålsettingen kan nås dersom de private aktørerdet inngås avtale med defineres som konkurrerendevirksomhet slik departementet synes ågjøre. Dersom de private aktører defineres somkonkurrerende virksomhet, vil lovens intensjonom å utnytte den helsefaglige kompetanse på enbedre og mer formålstjenlig måte heller ikke blioppfylt. Departementets uttalelse om at forvaltningen,i dette tilfellet det enkelte helseforetakeller sykehus, befinner seg i en konkurransesituasjonkan derfor ikke gjelde de private aktørersom har inngått avtale om leveranse av helsetjenestermed RHFene.»