Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4235mars 1994. Det ble også sørget for at tilsvarende endringble foretatt i det sentrale folkeregisteret, medde konsekvenser dette innebærer.Jeg er ikke kjent med hvilke rutiner som på dettetidspunktet ble fulgt i forhold til endring av identiteti utlendingsregisteret og dette har heller ikke værtgjenstand for undersøkelse herfra i denne saken. Deter imidlertid egnet til en viss undring at utlendingsmyndigheteneetter seks års passivitet og til en vissgrad indirekte aksept av klagerens anførte identitet,om enn ifølge direktoratet på grunn av en inkurie,anså seg berettiget til å endre identiteten uten at klagerenen gang ser ut til å ha fått anledning til å uttaleseg skriftlig om spørsmålet.4. Utlendingsdirektoratets behandling av klagerenssøknad om endring av identitetDet er på det rene at tvilen rundt klagerens identitet ihovedsak må sies å være skapt av ham selv fordi hanhar oppgitt, og dokumentert, to ulike identiteter ognasjonaliteter overfor henholdsvis tyske og norskeutlendingsmyndigheter. Passet som han benyttetsom dokumentasjon i Tyskland, på den identitetensom han hele tiden overfor norske myndigheter harfastholdt er uriktig, ble også verifisert av Ys myndighetersom ekte.Direktoratet har vist til at det i slike saker alltidvil være snakk om ressurser når det gjelder verifiseringerog at direktoratet, dersom en allerede registrertidentitet er verifisert som ekte, vanligvis ikkevil bruke flere ressurser på å verifisere andre identitetersøkeren måtte hevde å ha. Dette er begrunnelsenfor at direktoratet i utgangspunktet ikke fantgrunn til å foreta en verifikasjon av den dokumentasjonenklageren senere la frem i form av fødselsattestog pass.Etter forvaltningsloven 10. februar 1967 § 17 harforvaltningsorganet plikt til å påse at en sak er sågodt opplyst som mulig før vedtak treffes. Bestemmelsenkommer direkte bare til anvendelse i forholdtil enkeltvedtak. Lovavdelingen har i uttalelse 26.april 2004 konkludert med at innvilgelse eller avslagpå en søknad om endring av identitet i utlendingsregisteretikke i seg selv er et enkeltvedtak som kanpåklages. Hvorvidt dette er en holdbar konklusjonfinner jeg ikke grunn til å ta stilling til her. Utredningspliktenslik den er slått fast i forvaltningsloven§ 17 er uansett uttrykk for et generelt forvaltningsrettsligprinsipp som også må legges til grunn for utlendingsmyndighetenesvurdering av et spørsmålsom det foreliggende. Det nærmere omfanget av utredningspliktenvil måtte bero på en konkret vurderingder blant annet beslutningens betydning, ressursmessigeforhold og partenes forutsetninger vilmåtte avveies.En slik identitetsendring som det her er tale omkan ha stor betydning for den det gjelder. Det vises idenne forbindelse til at endringene også blir foretatti det sentrale folkeregisteret, noe som vil kunne fåbetydning i en lang rekke sammenhenger. Dette tilsieren grundig saksbehandling for å sørge for størstmulig sikkerhet om at opplysningene som registrereser riktige. Ved vurderingen i det foreliggende tilfelletmå det etter min mening bl.a. sees hen til at defremlagte dokumentene er utstedt i navnet og fødselsdatoensom klageren i nesten 20 år overfor norskeutlendingsmyndigheter har hevdet er riktig. Detmå videre tas i betraktning at utlendingsmyndigheteneforholdt seg passive i seks år før klagerens identitetførste gang ble endret. Utlendingsmyndighetenespassivitet og den saksbehandling som fant sted i årene1994 til 2000 kan ha vært egnet til å gi klagereninntrykk av at det ikke var aktuelt å foreta noen endring.Den nye fødselsattesten og det nye passet somble fremlagt fra klagerens side var egnet til å trekkegrunnlaget for den første identitetsendringen i tvil.Jeg har merket meg direktoratets uttalelser knyttettil troverdigheten av dokumenter utstedt av Ysmyndigheter, men kan ikke se at dette var noe avgjørendeargument mot å foreta en verifikasjon av denye dokumentene i dette tilfellet. De samme innvendingersom direktoratet her har pekt på, synes også ågjøre seg gjeldende i forhold til det første passet somble verifisert som ekte av Ys myndigheter. Jeg harfor øvrig merket meg advokatens anførsler om at utviklingenav forholdene i Y kan tilsi at saksbehandlingender nå muligens fremstår som noe mer betryggendeenn tidligere. Dette er imidlertid ikkekommentert fra direktoratets side og jeg har ikkegrunnlag for selv å vurdere dette nærmere.I dette tilfellet burde direktoratet i samsvar medprinsippet om forsvarlig saksutredning ha foretatt enverifikasjon av dokumentene på et tidligere tidspunkti prosessen, til tross for at klageren selv haddebidratt til å skape tvil om sin egen identitet.Saken har vist at det er grunn til å etablere klarererutiner for behandlingen av krav om endringer iregistrerte identitetsopplysninger. I brev 25. oktober2006 til Arbeids- og inkluderingsdepartementet,mottatt her som kopi i forbindelse med ombudsmannssak2006/628, opplyste Utlendingsdirektoratetat det hadde under utarbeidelse et rundskriv somskal erstatte RS 2002-147 SODA (Endring av navn/fødselsdato/identitet). Det ble opplyst at det kommenderundskrivet skal gi retningslinjer for registreringav identitetsopplysninger og om endring av registrerteidentitetsopplysninger. Direktoratet ga ibrevet uttrykk for at rundskrivet ville bli ferdigstilt iløpet av februar i 2007.Det er ikke mottatt noen ytterligere opplysningerher om direktoratets videre arbeid med rundskrivetog i følge direktoratets nettsider er det tidligererundskrivet fortsatt gjeldende. Jeg ber direktorat gimeg en orientering om status i arbeidet og oversendeen kopi av rundskrivet når det foreligger.»Utlendingsdirektoratet redegjorde i brev 30. november2007 for det pågående arbeidet med nyttrundskriv om «Registrering, vurdering og endring