Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4195enheten til skoleavdelingen må kunne anses sombrudd på aktivitetsplikten.Det følger av straffegjennomføringslovensretningslinjer pkt. 3.40 at brudd på aktivitetspliktenkan gi grunnlag for å utelukke innsatte i medholdav § 37, 1. ledd pkt. e). Det forutsetter atforholdet er så «graverende at det forstyrrer ro,orden og sikkerhet i fengselet». Hvorvidt det erså graverende må da undergis en konkret vurderingi det enkelte tilfelle.A forsov seg første gang den 19.12.05. Hanble da gitt en muntlig advarsel, se utskrift frajournalen for innsatt, men han kunne møte påskolen kl 0815.Den 10.02.06 møtte han ikke til utlåsing selvom han ble vekket to ganger. Han ble da utelukketfra fellesskapet i medhold av § 37, 1. ledd ogoverført avd. A. Hvis det hadde vært første gangsforsovelse forutsetter regionalt nivå at X fengselville vurdert et mindre inngripende tiltak. Vi viseri den forbindelse til at han den 19.12.05 fikken advarsel for samme type hendelse.Som det fremgår av regionalt nivås vedtakble det også vektlagt at han en gang tidligerehadde forsovet seg. Det var et av grunnlagene forat vi ikke overprøvde fengselets skjønn om at detikke var tilstrekkelig med et mindre inngripendetiltak.X fengsel opplyser at de nå bl.a. med grunnlagi denne konkrete saken har endret sin praksisog i større grad samarbeider med skolen for åfinne egnede tiltak før det eventuelt besluttesutelukkelse fra fellesskapet og overføring til avd.A. Denne praksisendringen ble gjennomført ettertilsynsrådets besøk den 20.04.06.Tilsynsrådet hadde da en samtale med X og ifengslets tilbakemeldinger til rådet uttales detbl.a.:«Tidligere praksis har vært at det ved førstegangs forsovelse ikke skal utelukkes i medholdav § 37 og overføres til avd. A. Overføring tilavd. A kan innebære at man mister skoleplassen,hvilket i mange tilfeller innebærer et større inngrepenn for innsatt som er sysselsatt med annetenn skole/undervisning. Videre er det også viktigat det tas kontakt med skolen/lærer før evnt.tvangsoverføring til avd. A.Det ses nødvendig å gjennomgå praksis.»X fengsel opplyser videre at med bakgrunnav rutineendringen ville en adekvat reaksjon idag antagelig vært at [A] ble låst inne på cellafrem til middagstider.Regionalt nivå er i dag enig med fengslet i atdet for innsatte som går på skole, bør i størst muliggrad etableres andre typer reaksjoner enn enoverføring til avd. A.»Juss-Buss oversendte et brev fra A der han opplysteat han ble nektet overføring til skoleavdelingenog at gjennomføringen av studieopplegget hans blevanskeliggjort.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«1. Klagebehandlingen.Kriminalomsorgen region sørs klagevedtak 7. april2006 omhandler bare X fengsels vedtak 10. februar2006. Vedtaket 16. februar 2006, som ble truffet pået annet rettslig grunnlag, er ikke nevnt. Dette eruheldig og etterlater tvil om sistnevnte vedtak blevurdert. Jeg har imidlertid notert meg at regionenrealitetsbehandlet klagen på dette vedtaket 19. oktober2006, etter henvendelsen herfra.2. Det faktiske grunnlaget for vedtaket 10. februar2006.I sitt vedtak la Kriminalomsorgen region sør tilgrunn at A «la seg til å sove igjen etter å ha fått etsiste varsel om avgang til skolen». Det er vanskelig åse at det var dekning for denne uttalelsen i det skriftligematerialet som forelå på klagetidspunktet. Fengseletsvedtak og hendelsesrapporten som vedtaketbygger på, omtaler bare ett varsel. Klageren hardessuten hatt en annen oppfatning av hendelsesforløpetenn fengselet.Under ombudsmannens behandling er det opplystat klageren ble vekket i henhold til vanlige rutiner.Han fikk dermed to muligheter til å være påplass, i tillegg til muligheten for egen vekking. Detfaktiske grunnlaget for vedtaket anses med dette forå være tilstrekkelig klarlagt.3. Realiteten i vedtaket 10. februar 2006.Kriminalomsorgen har lagt til grunn at unnlatt fremmøteved utlåsing eller avgang til skoleavdelingenpå grunn av forsovelse er brudd på aktivitetspliktenetter straffegjennomføringsloven § 3 tredje ledd. Jeghar ingen innvendinger mot denne tolkningen såfremt den innsatte er gitt tilstrekkelig anledning til åmøte frem til riktig tid, og forholdene ellers gjør detnaturlig å sidestille forsovelsen med en nektelse.Dette synes å være tilfellet i denne saken. Jeg harheller ingen innvendinger mot synet på at brudd påaktivitetsplikten etter omstendighetene kan gi grunntil utelukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltaketter straffegjennomføringsloven § 37 første leddbokstav e. Bestemmelsen stiller som vilkår at et slikttiltak er «nødvendig» for å «opprettholde ro, ordenog sikkerhet». I Kriminalomsorgens sentrale forvaltningsretningslinjer til straffegjennomføringslovenog straffegjennomføringsforskriften heter det i pkt.3.40 at brudd på aktivitetsplikten «omfattes av bokstave) i den grad forholdet er så graverende at detforstyrrer ro, orden og sikkerhet i fengselet». Detfastslås også at det skal «vurderes om det er tilstrekkeligmed andre og mindre inngripende tiltak», ogtiltakene skal «ikke være mer omfattende enn nødvendig».Kriminalomsorgen har lagt vekt på at A forsovseg 19. desember 2005 og fikk en muntlig advarsel.Han fikk den gangen anledning til å møte på skolen.Kriminalomsorgen har fremhevet at denne episodenfant sted relativt kort tid før den nye forsovelsen i februar2006. Jeg har også merket meg redegjørelsenfor praksis ved nektelse av å delta i sysselsetting ogfengselets erfaring med at en mer liberal praksis tid-