Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4345ringsoppgaven loven legger på kommunen. Selv ombygningsmyndighetene i stor utstrekning ikke vilvære bundet av sektormyndighetens syn, skal kommunenha hatt mulighet til å ta sektormyndighetenssyn i betraktning når den treffer vedtak i byggesaken.Så lenge sektormyndighetens syn er uavklart,kan kommunen la saken ligge uavgjort. Kommunenplikter imidlertid å fortsette behandlingen av sakenetter plan- og bygningsloven. At kommunen kan avventesektormyndighetens syn før den realitetsavgjørsaken, griper således ikke inn i plikten etterplbl. § 95 nr. 1 første ledd til å behandle saken såsnart som mulig, jf. O.J. Pedersen m.fl.: Plan- ogbygningsrett s. 165, og min uttalelse inntatt i ombudsmannensårsmelding for 2003 s. 260-262(Somb 2003-82).Plan- og bygningsloven § 95 avklarer ikke hvemdet er som har ansvaret for å innhente sektormyndighetenssyn. Siden plikten til å realitetsavgjøre sakenikke gjeninntrer før sektormyndighetens syn erfremskaffet, er det i tiltakshavers interesse å ordnedette så snart som mulig. Loven bestemmer imidlertidat kommunen selv plikter å innhente sektormyndighetenssyn fra visse særskilt oppregnede og praktiskviktige forvaltningsorganer, jf. plbl. § 95 nr. 3.Kommunen har mao. aktivitetsplikt i forhold til nødvendigetillatelser (samtykker, uttalelser) fra slikesektormyndigheter, som på sin side må avklare sittsyn innen bestemte tidsfrister.Som alternativ til å la saken ligge uavgjort inntilsektormyndighetens syn er avklart, åpner loven forat kommunen i stedet gir en rammetillatelse «innenforsitt myndighetsområde», jf. plbl. § 95 nr. 1 annetledd i.f. En slik rammetillatelse kan imidlertid baregis med forbehold om at igangsettingstillatelse ikkekan gis før forholdet til sektormyndigheten er avklart.Når sektormyndighetens syn er avklart, gjeninntrerkommunens plikt til å realitetsavgjøre søknaden,jf. plbl. § 95 nr. 1 annet ledd motsetningsvis og O.J.Pedersen m.fl.: Plan- og bygningsrett, s. 166. Denneplikten er uavhengig av om sektormyndigheten hartruffet et vedtak i saken, eller bare har gitt en uttalelseog er også uavhengig av om vedtaket/uttalelsen erpositiv til tiltaket. Hvilken betydning sektormyndighetenssyn har på utfallet av byggesøknaden, har jeggjort rede for ovenfor.3.3 Kan byggesøknaden avvises dersomsektormyndigheten stiller seg negativ tiltiltaket?I departementets brev 21. februar 2007 til Fylkesmanneni Troms, het det at «kommunen må kunneavvise byggesaken» når avslag fra andre myndigheterforeligger, og «det er klart at tiltaket ikke kan realiseres».Departementet utdypet sitt syn i brevet 18.mai 2007 hit og presiserte blant annet at «denne løsningenkun bør velges i helt klare tilfeller».Jeg er i tvil om jeg helt ut kan følge departementetsoppfatning. Etter loven har sektormyndighetenssyn avgjørende vekt først når det er spørsmål om å giigangsettingstillatelse eller endelig byggetillatelse.Loven gir videre adgang til å realitetsbehandle søknadenog sågar gi rammetillatelse på et tidspunkt dersektormyndighetens syn ennå ikke er kjent. Dettesamtidig med at det også etter departementets meninger sikker rett at et negativt syn fra sektormyndighetensside ikke kan være avslagsgrunn for bygningsmyndighetenesvedtak (se nærmere nedenfor).Det synes derfor å harmonere dårlig med lovens systemdersom det i tillegg skulle foreligge en ulovfestetadgang til å avvise byggesøknaden.Det kan likevel neppe helt utelukkes at det kanforekomme tilfeller der forholdet til sektorlovgivninger slik at tillatelse nødvendigvis ikke vil bli gitt,og at selv behandlingen av byggesøknaden med siktepå å oppnå en rammetillatelse dermed vil værefullstendig uten mening. Et eksempel kunne væresøknad om byggetillatelse på grunn som er vernetsom nasjonalpark med strenge vernebestemmelser(jf. naturvernloven 19. juni 1970 nr. 63 § 3). Her vilså vel hensynet til tiltakshaver som hensynet til bygningsmyndigheteneselv kunne tilsi at det ikke brukestid på behandlingen. Da spørsmålet ikke synesaktuelt i den konkrete byggesaken som dannergrunnlaget for uttalelsen her, går jeg ikke nærmereinn på problemstillingen.3.4 Kan bygningsmyndigheten prøvesektormyndighetens syn?Jeg antar at det normalt vil være klart hvilke tiltaksom er «betinget» av sektormyndighetens tillatelse/samtykke. Det samme gjelder hvilken oppgave sektormyndighetenhar. Et spørsmål som imidlertid erreist i saken, og som departementet uttaler seg om,er hvorvidt det er sektormyndigheten selv eller bygningsmyndighetenesom med endelig virkning avgjørspørsmålet, dersom det skulle vise seg at sektormyndighetenog bygningsmyndighetene er uenigeom hvilken rolle sektormyndigheten er tiltenkt.Departementet anfører i brevet hit 18. mai 2007:«Etter Kommunal- og regionaldepartementetsmening skal ikke kommunen som plan- og bygningsmyndighetoverprøve sektormyndighetensvurdering i et slikt tilfelle. Det følger av sektorlovenselv hvilke forhold som reguleres, og påhvilken måte dette skjer, og sektormyndighetenvil ha bedre kompetanse enn de kommunaleplan- og bygningsmyndighetene til å foreta vurderingen.Det kan bli uforholdsmessig ressurskrevendefor kommunen å foreta vurderingen.Videre vil mulighet for kommunen til å foreta enselvstendig vurdering innebære at beslutningenetter sektorloven kan prøves flere ganger, noesom ville gi et uoversiktlig og ressurskrevendesystem.»Jeg har i utgangspunktet ikke innvendinger motdet departementet her skriver. Sektormyndigheten