Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4315Her ble altså behovet for å se utbyggingen av X iplansammenheng ... brukt som begrunnelse for ånekte fradeling. Vedtaket ble stadfestet av fylkesmannen.Når kommunen så tillater fradeling av en 6dekar stor boligtomt like etterpå, til tross for at bådeadministrasjonen og fylkesmannens miljøvernavdelingogså her påpeker behovet for å vurdere saken iplansammenheng, må utvalget i hvert fall begrunnenærmere hvorfor behovet for å se utbyggingen avdenne tomta i plansammenheng ikke er tilstede, imotsetning til den andre søknaden. Den begrunnelsesom er gitt besvarer ikke dette spørsmålet, og etterlatertvil om forsvarligheten av kommunens skjønnsutøvelse.Fylkesmannen er på denne bakgrunn kommet tilat kommunen må behandle den foreliggende sakenpå nytt. Fylkesmannen forutsetter at man også ser påsaken til C ... Det må særskilt vurderes om kommunenfører en tilstrekkelig ensartet praksis i disse sakene.»Planutvalget ga ny dispensasjon i B-saken 15.november 2005. Vedtaket var tilnærmet identiskmed dispensasjonsvedtaket 26. april 2005 - og fortsattunder dissens og mot administrasjonens begrunnedeinnstilling. I tillegg fulgte:«Som påpekt av fylkesmannen må denne sakenog fam. Cs sak behandles likt. Planutvalget berderfor om å få Cs sak opp til ny behandling medtanke på dette.»A påklaget den nye dispensasjonen i B-saken.Under klagebehandlingen 31. januar 2006 opprettholdtkommunen dispensasjonen under dissens.Den 21. mars 2006 vedtok kommunen å gi dispensasjonogså i C-saken.Fylkesmannen stadfestet 28. april 2006 den nyedispensasjonen i B-saken (stadfestelsesvedtaket). Ivedtaket fremholdt fylkesmannen blant annet:«Planutvalget har begrunnet dispensasjonsvedtaketi det vesentligste på samme måte som forrigegang saken var til behandling. Det er lagt til atdet er avholdt folkemøter ... og et igangsattkloakksaneringsarbeid på X. Fylkesmannen kanvanskelig se at dette er særlig relevante argumenteri en dispensasjonsvurdering.Planutvalgets vedtak synes i realiteten å byggepå at man mener at hensynet til allmennhetensfriluftsinteresser og naturvern ikke blir skadelidende... Man har altså vurdert de stedlige forholdeneannerledes enn det fylkesmannens miljøvernavdelinghar gjort i sin uttalelse.Fylkesmannen finner det vanskelig å værehelt ut enig i kommunens vurdering på dettepunkt. Terrenget er småkupert med en del fjell idagen og vekselvis løv- og furuskog. Fylkesmannenkan ikke se at området ikke skulle ha enviss verdi som turterreng eller som areal forbarns lek. På den annen side er det i første rekkerent lokale friluftsinteresser som gjør seg gjeldendei saken og fylkesmannen er etter forvaltningsloven§ 34, 2. ledd forpliktet til å ta hensyntil det kommunale selvstyret ved prøvingen avkommunens skjønnsutøvelse. Parsellen liggerover 700 meter fra sjøen. Kommunens vurderingav de lokale forhold veier derfor tyngre i dennesaken enn i saker som knytter seg til strandsonenog andre områder som er av nasjonal interesse.Saken er også behandlet to ganger i kommunenmed samme utfall. En må derfor legge til grunnat planutvalget ikke har oppfattet faktum i sakenfeil.Fylkesmannen kan heller ikke unnlate å tahensyn til at saken er noe spesiell fordi en vanskeligkan unnlate å se den i sammenheng med[C-saken] ... Avstanden til sjøen var i den sakenbare 400 meter og boligene vil bli mer eksponertmot sjøen ... Fradelingstillatelsen som nå er gittfamilien C er ikke påklaget av fylkesmannen ogvedtaket blir derfor stående. Fylkesmannen anserimidlertid tillatelsen som klart uheldig av miljøvernhensyn.Det må likevel konstateres at det antageliggrenser mot usaklig forskjellsbehandlingå nekte tillatelse i den foreliggende saken, selvom tillatelsen i C-saken er klart uheldig.Etter en samlet vurdering er fylkesmannen,under sterk tvil, kommet til at en må stadfestekommunens dispensasjonsvedtak.»A klaget til ombudsmannen på den omtalte dispensasjoneni B-saken. Klagen ble forelagt fylkesmannenmed spørsmål herfra og anmodning ommerknader til As anførsler. Fylkesmannen svarteblant annet:«Fylkesmannen bemerker at det er viktig for åforstå fylkesmannens avgjørelse at man ser påforholdet mellom den angjeldende saken og enannen fradelingssak på X i Lillesand. ... (B-saken)gjelder fradeling av 6 dekar til oppføring aven enebolig. Avstanden til sjøen er her ca. 700meter. Den andre saken gjaldt fradeling av tilsammen 6 dekar til boligformål for oppføring av3 eneboliger ... (C-saken). Avstanden til sjøenvar her ca. 400 meter...---På bakgrunn av uttalelsene fra fylkesmannensmiljøvernavdeling fremsto det ... for fylkesmannensom mest naturlig at resultatet av kommunensnye behandling ble avslag i begge saker.Situasjonen utviklet seg etter dette slik atkommunen ga tillatelse til fradeling også i C-saken,samtidig som tillatelse til fradeling ble gittpå nytt i B-saken ...Når fylkesmannen deretter fikk B-saken tilbehandling som klagesak, fremsto det som sværtvanskelig å komme til at det var rimelig at fylkesmannenskulle omgjøre kommunens tillatelse,og nekte dispensasjon, samtidig som vedtaketi C-saken ble stående.[I forhold til om] det innebærer usaklig forskjellsbehandlingdersom man i en dispensasjonssakkommer til et annet resultat enn i en lignendesak som er «klart uheldig av miljøvernhensyn»... bemerker [fylkesmannen] at behandlingenav saken må sees i sammenheng med[ombudsmannssak 2003-0431] ... Vedtaket i C-saken ble ikke påklaget ... [eller] fulgt opp på annenmåte fra fylkesmannens side. Bakgrunnenvar bl.a. at man ikke anså nasjonale interesser forå være berørt.Fylkesmannen fant i forbindelse med behandlingenav klagesaken at man ikke uten viderekunne legge til grunn at kommunens vedtak iC-saken var ugyldig, selv om vedtaket fremstosom uheldig. Det var derfor vanskelig å frakjennevedtaket i C-saken rettsvirkning når spørsmåletom usaklig forskjellsbehandling ble vurdert iforbindelse med klagebehandlingen. Under en-