Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

220 Dokument nr. 42007–2008og ikke fikk dette innvilget. Det sies herunder ingentingom partene bodde sammen mens klagerensøkte jobb. Nemnda har således lagt til grunnat partene ikke har bodd sammen i denne periodenḊet bemerkes at også Utlendingsdirektoratetla dette faktum til grunn i sitt vedtak den20.10.2005. Fra direktoratets vedtak hitsettes:«... I følge forklaringen fra herboende har ikkepartene bodd fast sammen. Herboende har ikkevært i arbeid siden april 2004, og mottar rehabiliteringspengerfra Trygdeetaten.»I klage datert den 27.11.2005 opplyste klagerenfølgende:«Etter at vi giftet oss 23.03.05 var jeg i ... mottakfor en liten stund. Jeg dro etterpå til min kone i Xog der søkte vi om adresseforandring hos folkeregisteret.Vi trodde da at alt var i orden. Jeg søktepå mange jobber i X men uten resultat. Så varjeg så heldig og fikk jobb hos ... Y.»Nemnda bemerker at det ikke går frem avklagen at partene faktisk bodde sammen i denneperioden, eller hvilken periode det er snakk om.Ordlyden i klagen «... jeg dro etterpå til min konei X» kan ikke anses å klargjøre at partene faktiskbodde sammen. Dersom partene hadde boddsammen i en kort periode mens klageren søktearbeid, ville det uansett ikke ha vært tilstrekkeligfor å anse at partene har bodd sammen i utlendingsforskriftensforstand, jf. redegjørelsen overfor.Videre påpekes det at det av telefaks datertden 26.10.2005 fra ... mottak ble opplyst at klagerenble meldt forsvunnet fra mottaket den21.09.2005, men at han senere opplyste at hanhadde flyttet til sin ektefelle. Det faktum at klagerenble meldt forsvunnet i september 2005 indikererat han bodde på mottaket i hele periodenfra ekteskapsinngåelsen frem til da partene selvopplyste at de flyttet sammen. Partene har ikkeanført at de bodde sammen og at klageren flyttetinn på mottak etter dette. Det faktum at ... mottakmeldte fra i september 2005, tilsier derfor at klagerenførst flyttet fra mottaket på denne tiden ogikke bodde sammen med sin ektefelle i noen periodefør dette.Nemnda bemerker videre at det ikke er uvanligat partene endrer tidligere uttalelser etter avslaghos Utlendingsdirektoratet. Klageanførslersom står i direkte motstrid til tidligere anførslerer vanlig, og kan derfor i mange tilfeller ikkelegges til grunn ved avgjørelsen av saken. Detavgjørende må være om det også foreligger andreomstendigheter, dokumentasjon el. som er egnettil å sannsynliggjøre at partenes opplysningeri klageomgangen er korrekte.Nemnda vil endelig bemerke at det ikke finnesnoen objektivt konstaterbare tegn på at partenei det hele tatt har bodd sammen etter ekteskapsinngåelsen.Alle objektive omstendigheter isaken indikerer at partene ikke har bodd sammen,og de tre forsøkene på bostedskontrollermå også anses å indikere at partene ikke harbodd sammen. Det eneste i saken som tilsier atpartene har bodd sammen, er partenes egne uttalelser.»Klagerens fullmektig (Rådgivningsgruppa) opplysteat A bor sammen med sin ektefelle og regnesinn i hennes familiefellesskap. Dette ble søkt dokumentert.Det ble anført at politiets bostedsobservasjonerikke kunne tas til inntekt for at partene ikkebodde sammen på det aktuelle tidspunktet.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«1. Familiegjenforening - rettslig utgangspunktEtter utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 § 9 førsteledd har de nærmeste familiemedlemmene til norskborger som er bosatt i riket rett til arbeids- eller oppholdstillatelsepå visse vilkår. Dette er gjentatt ogpresisert i utlendingsforskriften 21. desember 1990nr. 1028 § 22. Begrepet «nærmeste familiemedlemmer»er definert i forskriftens § 23. Ektefelle over 18år går inn under dette begrepet. Det fremgår av førsteledd bokstav a at det er «et vilkår at ektefelleneskal bo sammen».Utlendingsnemnda har redegjort for sin praksisved håndhevingen av kravet om å «bo sammen».Som det fremgår av sitatet ovenfor, forstås kravet iutgangspunktet bokstavelig. De foreliggende opplysningenei hver sak «må vurderes helhetlig» og deter «vanskelig å oppstille spesifikke krav som forholdetkan måles opp mot». Jeg har ingen merknader tildette generelle utgangspunktet.2. Den konkrete vurderingen2.1 Det er opplyst at vigselsattest er fremlagt, ognemnda har lagt til grunn at det foreligger et formeltgyldig ekteskap. Det sentrale punktet i saken er derforom partene tilfredsstilte vilkåret om å bo sammenpå tidspunktet for henholdsvis Utlendingsdirektoratetsog Utlendingsnemndas vedtak.Nemnda har bygget på at partene ikke boddesammen fra ekteskapsinngåelsen frem til november2005, da søkeren flyttet fra Y til X etter Utlendingsdirektoratetsavslag på søknaden. På spørsmål herfrahar nemnda redegjort for sin vurdering av de faktiskeforholdene i denne perioden. Ut fra den generellefortolkningen av forskriftsbestemmelsen, og etter engjennomgang av argumentasjonen og dokumentene isaken, har jeg ikke holdepunkter for å rette avgjørenderettslige innvendinger mot nemndas konklusjonpå dette punktet.Jeg må likevel påpeke betydningen av at referanseni slike saker - her den norske ektefellen - får anledningtil å gi en fyllestgjørende forklaring og at desentrale temaene belyses tilstrekkelig. Politiintervjuetmed referansen er lite detaljert og det fremgår ikkeat hun ble spurt om søkeren bodde hos henne i enperiode før han reiste til Y. Nemnda har i sitt svarbrevhit fremholdt at hun «sier ... intet om at partenefaktisk har bodd sammen i denne perioden», men atdet tvert imot går frem «at partene ikke har boddsammen». Jeg kan ikke se at dette kan utledes fra referansensforklaring, som er kortfattet på dette punktet.Når det sentrale temaet i saken er om partene boreller skal bo sammen, er det etter mitt syn utlen-