Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4163legens avslag på kravet om retting og sletting var«svært kortfattet og heller ikke helt dekkende». Detteer jeg enig i. Det korte brevet til klageren fremstårknapt som et forvaltningsvedtak og inneholder verkenbegrunnelse eller henvisning til rettsregler.Brevet gir grunn til å tvile på om den journalansvarligelegen faktisk foretok en vurdering av detfremsatte kravet i forhold til gjeldende regler. Vanligvisvil hensynet til en betryggende saksbehandling,herunder muligheten for en reell toinstansbehandling,tilsi at Helsetilsynet i et slikt tilfelle burdeha sendt saken tilbake til legesenteret for ny behandling.I dette tilfellet var As krav om retting og slettingsvært detaljerte og knyttet seg hovedsakelig tildialogen mellom henne og behandlende lege underulike konsultasjoner i første halvår i 2004. Tatt i betraktningtidsforløpet siden konsultasjonene og kraveneskarakter, har jeg ikke grunnlag for å rette avgjørenderettslige innvendinger mot at tilsynet tokstilling til klagen. Jeg har ellers merket meg at Helsetilsynetheller ikke innhentet uttalelse fra behandlendelege. Rettingskravet gjaldt angivelig de sammeforholdene som tidligere hadde vært til behandlinghos tilsynet, og en uttalelse fra legen ville ettertilsynets oppfatning ikke ført til et annet resultat.Helsetilsynet begrunner sitt avslag 7. juli 2006alene med at As endringskrav ikke var «vesentligeog/eller begrunner at journalen inneholder direktefeil». Dette er en feilaktig gjengivelse av vilkårene ilovens § 42 for retting. Uttalelsen kan derfor isolertsett gi inntrykk av at Helsetilsynet har vurdert klagenmangelfullt og lagt en for snever endringsadgangtil grunn. I brevet herfra ble tilsynet spurt omde øvrige alternative vilkårene var vurdert og omforvaltningsloven § 25 kunne anvendes på slike saker.Spørsmålene er ikke besvart i tilsynets brev hit.Ifølge pasientrettighetsloven § 7-6 gjelder forvaltningslovensregler om behandling av saker omenkeltvedtak og klage «så langt de passer» for Helsetilsyneti fylkets behandling av klagesaker, medunntak av de særlige bestemmelser som er gitt i pasientrettighetslovenkapittel 7. Dette innebærer bl.a. atHelsetilsynet må oppfylle forvaltningslovens krav tilbegrunnelse, jf. Ot.prp. nr. 13 (1998-1999) side 139- 140. Ifølge forvaltningsloven § 25 skal begrunnelsensom hovedregel vise til «de regler vedtaket byggerpå» og «gjengi innholdet av reglene eller denproblemstilling vedtaket bygger på» i den grad det ernødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket.Den skal som utgangspunkt også nevne «defaktiske forhold som vedtaket bygger på».Begrunnelsen for Helsetilsynets vedtak er åpenbartutilstrekkelig. Den mangler henvisning til hvilkeregler som er lagt til grunn for avslaget, og denhar kun en kort henvisning til hvilken journal oghvilket tidsrom det dreier seg om. Vurderingstemaetsom er gjengitt kan, som nevnt ovenfor, isolert setttyde på at en for snever endringsadgang er lagt tilgrunn. Både i forutgående og i etterfølgende korrespondansemed A har Helsetilsynet gitt en adekvatbeskrivelse av rettingsadgangen i helsepersonelloven.Det er derfor ikke holdepunkter for at tilsynet isitt klagevedtak har lagt en feil norm til grunn for sinvurdering.Helsetilsynet har som nevnt uttalt at bestemmelsenei helsepersonelloven er absolutte hva gjelderinnhenting av uttalelse fra Datatilsynet, og at slik uttalelsefor ettertiden vil bli innhentet til tross for atde svarene som mottas er «standardiserte». Jeg er tilfredsmed dette svaret. Dersom tilsynet er av denoppfatning at helsepersonellovens regler om innhentingav uttalelse fra Datatilsynet er for lite fleksible,må dette tas opp ad lovgivningsvei.Jeg har ikke grunnlag for å rette avgjørende rettsligeinnvendinger mot sakens utfall. As krav om rettingog sletting er av en slik karakter at det er vanskeligå ta stilling til om opplysningene i journalen erfeilaktige eller mangelfulle.4. Krav om retting og sletting av journal - XsykehusI Helsetilsynets begrunnelse for avslag på As kravom endring i journal ved ulike avdelinger på sykehusetheter det at tilsynet ikke kan se at opplysningene«er av en slik karakter at de er utilbørlige eller misvisendeog således er egnet til å skade Deres omdømme»,jf. brev 6. februar 2007. Enkelte faktiskefeil skal imidlertid allerede ha blitt beklaget og retteti journalen.Heller ikke denne begrunnelsen samsvarer medde vilkårene som helsepersonelloven stiller opp. Påspørsmål herfra påpeker tilsynet at helsepersonelloven§§ 42 og 43 er sitert i avgjørelsen, og opplyser atdet i forhold til spørsmålet om retting ble vurdert omopplysningene var feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige.I forhold til spørsmålet om sletting ble detvurdert om opplysningene var feilaktige eller misvisendeog i tillegg belastende for klageren.I vedtaket skriver Helsetilsynet at det, under henvisningtil tidligere klagesak, ikke er funnet «nødvendig»å fremlegge saken for Datatilsynet. Jeg visertil det som er sagt ovenfor om innhenting av uttalelsefra Datatilsynet.5. AvslutningSom det har fremgått, har jeg vært kritisk til deler avHelsetilsynets saksbehandling og begrunnelser foravslag på As krav. Enkelte begrunnelser kan isolertsett etterlate tvil om riktige rettslige vurderinger bleforetatt. Sett i sammenheng har jeg imidlertid ikkefunnet grunnlag for å rette avgjørende rettslige innvendingermot utfallet av tilsynets vurdering.Jeg registrerer at As brev til helsevesenet harvært mange og til dels svært detaljerte og omfattende.Det synes å ha vært krevende for helsevesenet ogtilsynsmyndigheten å forholde seg til alle henvendelsene.I As (eventuelle) fremtidige kontakt medforvaltningen vil det være gunstig både av hensyn til