Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4181fosterhjem. Fylkesmannen ble bedt om å behandlesaken på nytt.As foreldre sitter i fengsel. I forbindelse med at hansto mindreårige søstre flyttet inn hos ham, søkte Aom dekning av utgifter ved tilrettelegging av leilighetenog om utgiftsdekning. Barneverntjenesten avslosøknaden.A klaget til fylkesmannen, som opphevet vedtaketog sendte saken til barneverntjenesten til ny behandling.Fylkesmannen viste blant annet til at barneverntjenestenvanskelig kan avslå en søknad omdekning av utgifter fordi hjemmet ikke anses for åtilfredsstille kravene til et fosterhjem, samtidig sombarneverntjenesten mener at jentene skal bo i detteikke-godkjente hjemmet.A søkte etter dette uttrykkelig om å få fosterhjemstatus.Da barneverntjenesten på nytt behandletsaken, ble A innvilget økonomisk stønad tilsvarendeutgiftsdekning til fosterhjem. Tiltak om støttekontaktble videreført, mens tiltak om miljøarbeider/tilsynsførerble opphevet. Videre het det:«Barneverntjenesten har undersøkt om jenta haren tilfredsstillende omsorgsbase hos sin storebrori henhold til Lov om barneverntjenester§ 4-3 jf. § 4-12. Det har ikke framkommet opplysningersom tilsier at det er alvorlige manglerved den daglige omsorgen som barnet får, elleralvorlige mangler i forhold til den personligekontakt og trygghet som barnet trenger etter sinalder og utvikling. Barneverntjenesten vurdererat storebror kan klare å ha den daglige omsorgenfor jenta med hjelpetiltak etter Lov om barneverntjenester§ 4-4.»A klaget på at han ikke ble gitt status som fosterhjem,på tidspunktet for utgiftsdekningen og for avslagetpå utgifter til tilrettelegging av leiligheten.Ved delvis omgjøring fikk A innvilget utgiftenetil tilrettelegging. Barneverntjenesten fastholdt atjentenes flytting til sin bror er en privat plassering ogav den grunn ikke trenger nærmere godkjenning avbarneverntjenesten, jf. § 4-7, og understreket at«selv om barneverntjenesten hadde gått inn i en godkjenningsprosessi forhold til fosterhjemsstatus dengang jentene flyttet tilbake til sitt hjem, er det ikkeselvsagt at en slik privat fosterhjemsplassering utløseret krav om godtgjøring og utgiftsdekning».Under fylkesmannens behandling av saken bledet blant annet vist til at søknad om å bli fosterforeldreikke kan påklages, og at det er barneverntjenestensom avgjør hvem som skal godkjennes somfosterforeldre.A klaget til ombudsmannen over fylkesmannensmanglende realitetsbehandling. Da saken samtidigvar tatt opp igjen med fylkesmannen, ble saken foreløpigavvist her.Fylkesmannen fastholdt at plasseringen av jenteneer en privat plassering etter barnevernloven § 4-7,og at en beslutning om å godkjenne eller ikke godkjenneet fosterhjem, ikke er å anse som et enkeltvedtak.Det ble vist til at status som fosterhjem ikkeautomatisk medfører økonomiske tilskudd ved privateplasseringer, og at fosterhjemsgodtgjørelse uansettskal avtales mellom fosterhjemmet og barneverntjenesten.A ba om at hans tidligere henvendelse til ombudsmannenble behandlet. Det ble ikke bestridt atdet ikke forelå klageadgang med hensyn til generelleavgjørelser om å bli godkjent som fosterforeldre.Men når barna allerede er plassert hos A, gjelderspørsmålet om status som fosterhjem kun spørsmåletom økonomisk tilskudd og rettigheter. Det ble vist tilen annen sak hvor privat plassering ble ansett somen fosterhjemsplassering, og at det i mange tilfellervil bero på tilfeldigheter om det blir fattet vedtak etterbarnevernloven eller om en frivillig ordning blirlagt til grunn.Fylkesmannen ble herfra bedt om å redegjøre forhvorfor eksemplene i retningslinjene om fosterhjemkapittel 7 pkt 7.2 er direkte anvendelige i tilfeller hvorforeldre allerede har plassert barn hos andre fordi deselv ikke kan ivareta omsorgen for dem. Fylkesmannenble også bedt om å redegjøre for om anmodningenom arbeidsgodtgjørelse kunne anses for å være ensøknad om frivillig hjelpetiltak, jf. barnevernloven§ 4-7 tredje avsnitt, jf. § 4-4 tredje avsnitt. Det ble ogsåbedt redegjort for hva som skilte søknaden om utgiftsdekning,som fylkesmannen flere ganger haddeklagebehandlet, og søknaden om arbeidsgodtgjørelse.Fylkesmannen svarte blant annet at hovedregelener at foreldre fritt kan plassere sine barn til oppfostringhos andre, uten at det er en sak for barneverntjenesten.Utgangspunktet er dermed at privateplasseringer ikke omfattes av barnevernlovens reglerom fosterhjem. Når vilkårene i barnvernloven § 4-7er til stede, kan barneverntjenesten kreve å undersøkeplasseringsstedet med tanke på en eventuell godkjenningsom fosterhjem. Private plasseringer somer vurdert og godkjent som fosterhjem etter barnevernloven§ 4-7, jf. § 4-22, omfattes av lovens fosterhjemsbegrep.Til spørsmålet om arbeidsgodtgjørelse svarte fylkesmannenat barneverntjenesten fant at A ikkeskulle godkjennes som fosterhjem, og at denne avgjørelsenfalt utenfor fylkesmannens myndighetsområdeettersom det ikke er et enkeltvedtak. Eneventuell fosterhjemsgodtgjørelse ble uansett fastsatti en avtale mellom barneverntjenesten og fosterhjemmeti det enkelte tilfellet, og ikke ved et enkeltvedtak.Arbeidsgodtgjørelse skattlegges som lønn,mens utgiftsgodtgjøring er skattefri og skal dekkebarnets oppholdsutgifter. Fylkesmannen forstod barnevernloven§ 4-7 slik at barneverntjenesten står fritttil om de vil godkjenne hjemmet som fosterhjem ellerikke. Avslutningsvis het det:«Fylkesmannen har i denne saken gått så langtsom vi mener vi har anledning til. Ved gjennomgangav denne saken var det vår oppfatning atnår barneverntjenesten fant at søstrene skulle bohos broren, så var det rimelig at de også dekket