Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4373I NOU 1972: 22 Om odelsretten og åsetesretten(Sivillovbokutvalets Rådsegn 10) heter det ispesialmotivene til odelsloven § 1 s. 43 flg.:«Synet bør vere at berre eigedomar som verkeleghar noko å seie for bondenæringa, bør gå inn underodelsretten....Gardsbruk som før ga fullt årsarbeid og vareinaste næringsgrunnlaget for ein huslyd, er difori nåtida ikkje sjeldan vorte «støttebruk». Mendet kan ikkje av den grunnen vere tale om at deiskal tape sin karakter av odelsgardar (odlingsjord).Ein må likevel halde fast på at eigedomsom det skal kunne vinnast odelsrett til, må gje’et betydelig tilskudd til en families underhold’... .»Synspunktene synes tiltrådt i Ot.prp. nr. 59(1972-73) Om lov om odelsretten og åsetesrettens. 51.Spørsmålet om en eiendom «kan nyttast tillandbruksdrift» har i de senere årene flere gangervært oppe for domstolene, særlig i forhold til eiendommensavkastningsevne. I Rt. 2002 s. 112Gisløys - som er den nyeste høyesterettsdommenomkring spørsmålet - la Høyesterett til grunn aten avkastning på kr 5 000 fra skogsdriften ikkevar tilstrekkelig for å anse en eiendom som odelsjord;heller ikke dersom man tok med diversetilleggsinntekter på i alt kr 12 000. Etter Høyesterettsdom foreligger det flere avgjørelser fralagmannsrettene som konkluderer med at den aktuelleeiendommen ikke (lenger) kan anses somodelsjord, selv om eiendommen hadde en betydelighøyere avkastningsevne enn tilfellet var iGisløysdommen.Kan de nevnte dommene gi noen veiledningfor landbruksmyndighetene dersom det antas atmyndighetene prejudisielt må ta stilling til omden aktuelle eiendommen er å anse som odelsjord?»Departementet hadde følgende kommentar:«Departementet har erfart, bl.a. gjennom en rekkeinnspill og spørsmål fra saksbehandlere hosfylkesmannen og kommunen, at det særlig forressurssvake avsidesliggende landbrukseiendomer knyttet atskillig tvil ved om kriteriet kan «nyttasttil landbruksdrift» er oppfylt eller ikke.Dommene knyttet til odelsloven § 1 dannergrunnlaget for landbruksmyndighetenes vurderingav om eiendommen anses som odelsjord, ogdommene gir utvilsomt veiledning for landbruksmyndighetenesvurdering. Vi opplever likevelat dommene ikke gir tilstrekkelig veiledningi konkrete tilfeller. Dette skyldes flere forhold.– Det dukker stadig opp nye tilfeller hvor faktumikke er fullt ut sammenlignbart meddommene.– Dommene er svært konkret utformet og byggerpå en helhetsvurdering av alle sider vedeiendommen.– Vurderingstemaet, hva en «fornuftig kjøpervil erverve eiendommen til landbruksdrift»,jf. Høyesteretts dom fra 19. april 2007, erheller ikke godt egnet som grunnlag for enforvaltningsavgjørelse.»Spørsmål 3Det tredje spørsmålet gjaldt hvorvidt kriteriet «betydeligtilskudd til en families underhold» som vektleggesved vurderingen av om et erverv er konsesjonsfrittetter konsesjonsloven også var relevant ibopliktsaker etter odelsloven:«Ombudsmannen er kjent med at det i en betydeligandel av tilfellene gis fritak fra boplikt. Erfaringenemed bopliktsaker her synes likevel å tydepå at boplikt også er aktuelt for eiendommersom det neppe er rimelig å si at gir et «betydeligtilskudd til en families underhold».I forhold til vurdering av spørsmålet om bopliktsom betingelse for konsesjonsfritt erverv,har departementet i rundskriv M-2/2004 pkt. 7.3gitt uttrykk for at det «ikke knytter seg bo- ogdriveplikt til en eiendom med mindre det er muligå drive selvstendig landbruksvirksomhet påen regningssvarende måte».Departementet bes opplyse om tilsvarendesynsmåter gjør seg gjeldende også for de tilfellerder landbruksmyndighetene vurderer fritak forboplikt etter odelsloven. Kan de rettsavgjørelsenesom foreligger omkring spørsmålet om eiendommeni det hele tatt er å anse som odelsjordogså gi veiledning til spørsmål om fritak for boplikt?»Til dette svarte departementet:«Dommene knyttet til odelsloven § 1 dannergrunnlaget for hvorvidt det oppstår boplikt etterodelsloven. I Nordtveitendommen, Rt. 2001 s.562, bygges det på at eiendommen skal gi et «tilskuddav betydning», og at dette ikke innebærernoe krav om en bestemt minsteavkastning. Detfølger ellers av rettspraksis at et bruk som ikkegir noe vederlag for den arbeidsinnsatsen somnedlegges ikke fyller vilkårene om å kunne «nyttasttil landbruksdrift», og dermed heller ikkekan anses som odelsjord etter odelsloven § 1. Vioppfatter at den vurderingen som gjøres etterodelsloven ligger nær opp til vurderingen etterkonsesjonsloven som det er gitt anvisning på i sitatetfra rundskrivet. Departementet har med deformuleringene som er valgt ikke ment at vurderingeneetter odelsloven og konsesjonsloven erulike på dette punktet....Eiendommens størrelse og avkastningsevneer relevante momenter for vurdering av om detskal gis fritak etter odelsloven § 27a. Det følgerav bestemmelsen at de momentene som er angitti loven ikke er uttømmende. Det er derfor innenforlovens ramme å legge vekt på momentenesom etter rettspraksis er knyttet til hvorvidt eiendommener å anse som odelsjord ved den avveiningensom skal skje ved fritakssøknad etterodelsloven enten momentene fanges opp av uttrykkene«størrelse» og «avkastningsevne» ellerikke.Departementet mener at for eksempel uttalelseni sitatet ovenfor fra Rt. 2001 s. 562 er relevantfor forståelsen av begrepet avkastningsevnei odelsloven § 27a. Ved denne avveiningen børlandbruksmyndighetene i rimelig grad tallfestedet økonomiske utbyttet eiendommen antas å gi.Det ligger i sakens natur at en slik tallfesting måbygge på et skjønn. Rettspraksis etter odelsloven§ 1 kan følgelig være relevant, men ikke for det