Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

418 Dokument nr. 42007–2008særlig vekt på at merverdiavgiften i utgangspunkteter en generell forbruksavgift. Også advokattjenesteri private rettssaker er forbruk (tilsikring av juridiske rettigheter m.v.), på sammemåte som tjenester til fysisk sikring, sakkyndigestjenester m.v. Inntektene fra merverdiavgiftenbidrar i stor grad til å finansiere offentlig virksomhetog således også eksempelvis domstolsapparatet.Advokattjenester er avgiftspliktige i defleste EU-land, og et unntak for merverdiavgiftpå domstolsrelaterte advokattjenester ville medføremeget vanskelige avgrensningsproblemer.Det vises til den vurdering departementet gjordeav disse spørsmål i forbindelse med merverdiavgiftsreformen2001 (Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) side85-86), jf. ombudsmannens uttalelse side 8.Forholdet til Grunnloven var ikke eksplisittfremme ved stortingsbehandlingen av den nyeavgiftsplikten for advokater. Men Stortinget harvurdert det slik at de fordyrelser av advokattjenestenesom avgiftsplikten ville medføre, kunneanses akseptable ut fra hensynet til borgerne ogderes behov for rettergang og advokattjenester tildet formål. Denne politiske vurdering må væretilstrekkelig til å si at de konstitusjonelle hensyni saken er ivaretatt. Motivene bak Grunnloven§ 98 må for øvrig ses i lys av datidens uvilje motat borgerne skulle bli utsatt for både sportler ogstatskasseavgift ved bruk av domstolene. Motivenefra 1814 har etter vårt syn liten overføringsverdipå utformingen av den alminnelige forbruksbeskatningi dagens Norge. De underliggendehensyn om å holde borgernes kostnader tilrettssaker på et akseptabelt nivå, må i dag kunneivaretas på fritt politisk grunnlag, med de virkemidlersom anses egnede i dagens situasjon.I saker av stor velferdsmessig eller personligbetydning vil de som har særlig svak økonomiskevne til å dekke utgiftene til juridisk bistand,kunne få hjelp gjennom rettshjelpsordningen.Denne ordningen ble også styrket ved innføringenav avgiftsplikten på advokattjenester i 2001.Ordningen med fri rettshjelp gjelder imidlertidikke alle typer saker, og i mange sakstyper er frirettshjelp forbeholdt dem som har formue oginntekt under bestemte grenser. Myndighetenehar derfor vurdert det som nødvendig også å treffeandre, mer generelle tiltak for å redusere kostnadeneved å føre en rettssak. Et sentralt formålmed den nye tvisteloven, som trer i kraft 1. januar2008, er å etablere prosessregler som alt i altvil gjøre domstolsbehandlingen av en sivil sakmindre kostbar. Målet om at prosessen skal ha etforsvarlig kostnadsnivå er blant annet kommet tiluttrykk i tvisteloven § 1-1 annet ledd, der detfremgår at saksbehandlingen og kostnadene skalstå i et rimelig forhold til sakens betydning. Denye reglene om småkravsprosess legger dessutensterke bindinger på omkostningsansvaret. Detteanser vi som vesentlig bedre tiltak enn å lempepå avgiftsplikten. Reduserte advokatkostnadervil i seg selv også redusere avgiftsbelastningen.På lengre sikt bør økt konkurranse blant tilbyderneav advokattjenester kunne bidra til et mernøkternt kostnadsnivå i private rettssaker.»Jeg skrev deretter til Finansdepartementet 17.april 2007:«Jeg takker for Finansdepartementets redegjørelsei svarbrevet hit 27. mars 2007 og har notertmeg at Finansdepartementet ikke ser god nokgrunn til å foreslå endringer i lovverket ellergjennomføre administrative tiltak som kunne bidratil å redusere avgiftene forbundet med de tjenesteradvokatene yter i forbindelse med rettspleien.Jeg finner imidlertid grunn til å understrekebetydningen blant annet dette får for at detforeligger adekvate rettshjelpsordninger, særlig isaker av stor velferdsmessig eller personlig betydningfor den enkelte. En kopi av dette brev erderfor sendt Justis- og politidepartementet til orienteringsammen med en kopi av min uttalelse31. mai 2006.»Min behandling av saken ble etter dette avsluttether.Etterberegning av investeringsavgift og ileggelseav tilleggsavgift(Sak 2005/581)Nr. 61 (s. 242-247)På bakgrunn av min uttalelse behandlet Klagenemndafor merverdiavgift saken på nytt og vedtok å frafalletilleggsavgiften. Behandlingen av klagen ble etterdette avsluttet her.Dispensasjon fra vernebestemmelser inaturreservat(Sak 2005/1180 og 2007/528)Nr. 67 (s. 262-265)På bakgrunn av min uttalelse behandlet Direktoratetfor naturforvaltning saken på nytt. Direktoratet fantikke grunnlag for å endre tidligere vedtak 2. juni2005 der direktoratet stadfestet fylkesmannens vedtakom dispensasjon fra vernebestemmelser for byggingav basestasjon i Lian naturreservat.Direktoratet la i sin fornyede vurdering bl.a. tilgrunn at det ikke forelå omgjøringsadgang, og detble derfor ikke funnet riktig å be tiltakshaveren om åforeta ytterligere undersøkelser om mulighetene foralternativ plassering. Det ble videre konkludert medat argumentene for omgjøring ikke var vesentlig mertungtveiende enn argumentene mot.Jeg forela deretter saken for Miljøverndepartementet,som i brev hit la til grunn at direktoratetsvedtak ikke kunne anses som ugyldig, selv om begrunnelsenfor vedtaket syntes noe mangelfull. Detble anført at denne saksbehandlingsfeilen ikke haddevirket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven§ 41. Departementet fremholdt atmulighetene for alternativ plassering til en viss gradble vurdert av direktoratet i forbindelse med klagebehandlingen,at en slik passering ville kunne blimindre aktuelt pga. negative konsekvenser i forbindelsemed en eventuell flytting og at en allerede oppførtmast etter all sannsynlighet ikke vil påvirke detbiologiske mangfoldet negativt. Departementet haddeingen merknader til direktoratets vernefagligevurdering.Jeg fant deretter å kunne la saken bero med denvurdering departementet hadde foretatt.