Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

194 Dokument nr. 42007–2008dette tilfellet ble underkastet en selvstendig vurdering.Regionen påpeker at kriminalomsorgen er avhengigav de opplysninger som politiet kommer medog ikke har noe selvstendig etterforskningsapparatsom kan verifisere disse opplysningene. Dette erimidlertid ikke til hinder for at kriminalomsorgenkan velge å se bort fra opplysninger som virker litevelfunderte eller gjelder forhold som ligger langt tilbakei tid. Eventuelt bør det være mulig å be politietom utdypende kommentarer og bekreftelse på at informasjonenfremdeles er aktuell. Vedtaksorganenesansvar må ses i lys av at de aktuelle opplysningeneofte vil være unntatt innsattes innsyn.Klageren har på sin side anført at kriminalomsorgenikke hadde adgang til å vektlegge informasjonenfra politiet fordi han ikke fikk mulighet til å forsvareseg mot den. Denne anførselen er forståelig, menkan ikke føre frem. Dersom klageren ønsker innsyn iden informasjonen som er registrert om ham i INFO-FLYT, må han fremme et særskilt krav om dette.Ut over disse merknadene finner jeg å kunne lasaken bero med den redegjørelsen som Kriminalomsorgenregion nord har gitt, jf. ombudsmannsloven22. juni 1962 nr. 8 § 10 fjerde ledd.»60.Fange ble utelukket fra fellesskapet etter å haforsovet seg(Sak 2006/993)Etter andre gangs forsovelse ble en innsatt delvisutelukket fra fellesskapet i fengselet for å opprettholde«ro, orden og sikkerhet», jf. straffegjennomføringsloven18. mai 2001 nr. 21 § 37 første ledd bokstave. Han mistet samtidig skoleplassen. Fengseletfattet kort tid etter nytt vedtak om delvis utelukkelseav plasshensyn. Kriminalomsorgen region sør stadfestetuttrykkelig det første vedtaket uten å nevne detandre. I klagen til ombudsmannen anførte den innsatteblant annet at utelukkelsen var en uforholdsmessigstreng reaksjon.Ombudsmannen uttalte at klagevedtaket varuheldig utformet fordi det etterlot tvil om det sistevedtaket var behandlet. Vedtaket om delvis utelukkelsepå grunn av forsovelse fremsto som strengt utfra forholdene. Saken var ikke vurdert på en tilfredsstillendemåte.Fengselet besluttet 10. februar 2006 å utelukke Adelvis fra fellesskapet og overføre ham fra avdelingD til avdeling A etter andre gangs forsovelse. Forsovelsenble sett på som en unnlatelse av å oppfylle arbeidspliktenog vedtaket ble vurdert som nødvendigfor å «opprettholde ro, orden og sikkerhet» etterstraffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr. 21§ 37 første ledd bokstav e. I fengselets vedtak 16. februar2006 ble han delvis utelukket fra fellesskapetut fra plasshensyn, jf. straffegjennomføringsloven§ 37 åttende ledd. Han ble igjen overført til en ordinærfellesskapsavdeling 22. februar 2006. Han mistetskoleplassen på avdeling D, men fikk tilbud omfortsatt selvstudium. Kriminalomsorgen region søropprettholdt det første vedtaket 7. april 2006.Juss-Buss anførte på vegne av A at det førstevedtaket var en uforholdsmessig streng reaksjon ogat det ville vært tilstrekkelig å ilegge andre reaksjoner,jf. Kriminalomsorgens sentrale forvaltnings retningslinjertil straffegjennomføringsloven og straffegjennomføringsforskriftenpkt. 3.40. Forsovelsenvar ifølge Juss-Buss ikke et brudd på aktivitetspliktenav kvalifisert grad. Juss-Buss var også kritisk tilfengselets praksis i slike saker. Det andre vedtaketom utelukkelse fra fellesskap ble hevdet å bygge påen uriktig lovtolkning.I brev herfra til Kriminalomsorgen region sør bledet påpekt at regionen bare syntes å ha klagebehandletdet første vedtaket om utelukkelse. Regionen blebedt om å kommentere dette. Videre ble regionenbedt om å opplyse hvilke kilder som lå til grunn foruttalelsen om at A «la seg til å sove etter å ha fått etsiste varsel om avgang til skolen». Det ble vist til atdet ikke fremgikk av fengselets vedtak eller hendelsesrapportat han hadde fått flere varsler. Regionenble også bedt om å gi en nærmere begrunnelse forvedtaket og for spørsmålet om mindre inngripendetiltak burde ha vært iverksatt.I sitt svar uttalte regionen at fengselets vedtak16. februar 2006 «burde vært undergitt en konkretvurdering i vårt vedtak». For å «bøte på denne inkurien»realitetsbehandlet regionen samme dag klagenpå dette vedtaket og klagen ble avslått. Videre siterteregionen en uttalelse fra fengselet, der fengselet redegjordefor praksis rundt vekking. Fengselet opplysteat vekking om morgenen er fast rutine og denblir ikke avsluttet «før den innsatte, verbalt eller vedbevegelse, har gitt synlige livstegn». Den andre vekkingenav A skal ha skjedd via calling:«Innsatt opplyste at han hadde forsovet seg. Innsattfikk beskjed om at han hadde 2 min. på segtil rådighet før tjenestemannen ville se innsatt utei fellesskapet, klar for avgang skole. Etter dettevar det ingenting å se eller høre fra han før kl.0910 da han bad om å få ringe advokat.»Til spørsmålet om vedtaket om utelukkelse varnødvendig for å opprettholde ro, orden og sikkerhet,uttalte regionen:«X fengsel opplyser at praksis for håndtering avinnsatte som nekter å delta i sysselsetting, herunderkommer med påstand om forsovelse, har variertgjennom årene. I perioden fengselet førte enliberal praksis økte antallet arbeidsnekt. Fengseletfant det da nødvendig med en innskjerping forå få redusert antall arbeidsnekt. Innsatt som forsovseg eller av andre grunner nektet å delta isysselsetting, sank da dramatisk.Etter straffegjennomføringsloven § 3, 3. leddhar domsinnsatte aktivitetsplikt og den kan bl.a.bestå av opplæring (skole). Regionalt nivå erenig i X fengsels fortolkning av § 3, 3. ledd omat unnlatt fremmøte ved utlåsing/avgang fra bo-