Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

384 Dokument nr. 42007–2008omgrepet «jord- og skogbrukseiendom» forståast pånoko annan måte. Dette vert og lagt til grunn av departementeti brevet 19. juni 2007 (i pkt. 3 på s. 4).På same måte som det vart lagt til grunn i sak 2004/2672, sjå meldinga for 2006 s. 322, må det òg i høvetil konsesjonslova takast stilling til «om det - ut frade rådende forhold eller sett i et lengre tidsperspektiv- kan fremstå som realistisk at en fornuftig kjøpervil erverve eiendommen til landbruksdrift», jf. Rt.1998 s. 450 (Vesterøya) på s. 454.I denne saka har fylkeslandbruksstyret i vedtaket14. november 2006 sjølv lagt til grunn at eigedomenikkje er å rekne som ein landbrukseigedom. Fylkeslandbruksstyretkonkluderer med at det i høve til «deknappe innmarksressursane» og «dei magre utmarksbeita»ikkje vil være råd å drive med kjøttproduksjonpå sau med «noko form for økonomiskoverskot på denne eigedomen». Eg viser her til fylkeslandbruksstyretsi møtebok ... s. 3.Eg finn etter dette å måtte leggje til grunn at eigedomener å rekne som konsesjonsfri etter konsesjonslova§ 5 fyrste leden nr. 1, jf. § 5 andre leden.Retten til å setje vilkår for konsesjon etter 2003-lova § 11 gjeld berre når eigedomen er konsesjonspliktig.Da eigedomen i denne saka er å rekne somkonsesjonsfri, kan det ikkje gjevast konsesjon på vilkåri medhald av § 11. Saka skil seg såleis frå ombodsmannensi fråsegn i sak 2004/1689, som nettoppgjaldt ein konsesjonspliktig eigedom.Slik omstenda i denne saka er, finn eg ikkjegrunn til å gå nærare inn på klagarane sine argumenti høve til EØS-retten.Fylkeslandbruksstyret synest å ha lagt ei uriktigforståing av konsesjonslova til grunn ved handsamingaav konsesjonssøknaden. Eg ber difor om atfylkeslandbruksstyret handsamar saka på nytt.Sjølv om klaga til A var forelda og difor ikkje erhandsama her, finn eg grunn til å peike på at dei sametilhøva gjer seg gjeldande for A sin konsesjonssøknad.Eg ber difor fylkeslandbrukstyret om å vurdereom denne søknaden òg bør vurderast på nytt.Eg ber om orientering om fylkeslandbruksstyretsi vidare handsaming av saka.»I ettertid har eg fått oversendt møtebok frå fylkeslandbruksstyretsom syner at saka til både A og Bvart handsama på nytt. Begge vedtaka vart då endraog klagene frå A og B tekne til følgje. Fylkeslandbruksstyretla til grunn at deira overtaking av eigedomener konsesjonsfri etter konsesjonslova § 5 fyrsteleden nr. 1.100.Varig fritak for boplikt – fritaksvurderingenetter odelsloven(Sak 2006/1019)Ombudsmannen hadde i en tidligere uttalelse (sak2004/1561, referert i årsmeldingen for 2005 s. 290)reist tvil om en eiendom kunne regnes som odelsjord,slik at odelslovens regler om boplikt kom tilanvendelse. Etter at fylkeslandbruksstyret på ombudsmannensanmodning hadde vurdert saken pånytt, opprettholdt styret sin vurdering av at eiendommenfremdeles var å anse som odelsjord. På bakgrunnav dette ble spørsmålet om fritak undersøktnærmere.Etter en gjennomgang av de ulike momentene ifritaksvurderingen som odelsloven gir anvisning på,fant ombudsmannen det tvilsomt om bosettingshensynetburde tillegges den vekt fylkeslandbruksstyrethadde gjort. Det var videre tvilsomt om de momentenesom kunne tilsi at fritak burde vært gitt, var tillagttilstrekkelig vekt. Ombudsmannen anbefalte fylkeslandbruksstyretå behandle saken på nytt, og gi fritakfor boplikt på eiendommen. Etter fylkeslandbruksstyretsfornyede behandling ble varig fritak fraboplikt gitt.A overtok i januar 2001 eiendommen X i Kongsvingerkommune, som arv etter sin far. Eiendommenhar etter fylkeslandbruksstyrets siste opplysninger etsamlet areal på 214 daa, hvorav 7 daa fulldyrketjord, 6 daa innmarksbeite, 195 daa produktiv skogog 4 daa annet areal.A er sivilingeniør av utdannelse, og arbeider innentelekommunikasjon. Han søkte kommunen omfritak for boplikten, idet han anførte at det ville værevanskelig for ham å finne et egnet arbeid i Kongsvinger-regionen.Han mente at småbruket var for litetil å leve av, og at gården ville bli drevet like godtselv om han hadde fast bosted utenfor kommunen.Kommunen avslo fritakssøknaden, og klagenover avslaget ble ikke tatt til følge av fylkeslandbruksstyretda dette behandlet klagen. A klaget hit. Iombudsmannens uttalelse 15. september 2005 bledet gitt uttrykk for at det på bakgrunn av fylkeslandbruksstyretsangivelse av eiendommens avkastningsevnevar tvil om X fremdeles kunne «nyttast tillandbruksdrift», jf. odelsloven § 1. Det var såledestvil om eiendommen i det hele tatt kunne anses somodelsjord, og dermed ikke nødvendig å gå inn påspørsmål om fritak fra boplikt etter odelsloven§ 27a. Ombudsmannen anmodet fylkeslandbruksstyretom å behandle saken på nytt.Fylkeslandbruksstyret behandlet saken på nytt iapril 2006. I fylkesmannens innstilling til fylkeslandbruksstyret,som ble enstemmig vedtatt av styret,redegjorde fylkesmannen for eiendommens avkastningsevne.Basert på en kombinasjon av skogsdriftog sauehold, ble driftsnettoen anslått til ca. kr20 000. Det ble på bakgrunn av dette konkludertmed at X fortsatt var å anse som odelsjord.A kom med merknader til de vurderingene somlå til grunn for fylkeslandbruksstyrets konklusjon,og det ble herfra funnet grunn til på ny å foreleggesaken for fylkeslandbruksstyret. Fylkeslandbruksstyretble spurt om det hadde merknader til fritaksspørsmåletut over det styret tidligere hadde kommet