Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

330 Dokument nr. 42007–2008Når det gjaldt den nye reguleringsplanen, viste Atil at flere av de berørte naboene klaget på planen, oghan mente at planen i realiteten ble utarbeidet for iettertid å bringe Cs bygg i tråd med gjeldende plankrav.Klageren fastholdt videre at B var inhabil, og athennes deltakelse i saksbehandlingen hadde påvirketutfallet av saken. Han viste i denne sammenhengbl.a. til at Bs vararepresentant var imot tiltaket.Fylkesmannen hadde ingen ytterligere merknaderi saken.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«Klagen hit gjelder Fylkesmannen i Aust-Agdersvedtak 8. februar 2005. Undersøkelsene herfra harogså til dels relatert seg til forhold som ligger i forkantav dette vedtaket, men likevel slik at forholdeneer av betydning i saken.5.1 HabilitetsspørsmåletJeg finner det mest hensiktsmessig å gi min vurderingav habilitetsspørsmålet før jeg drøfter sakensøvrige sider.Forvaltningsloven § 6 annet ledd inneholder enalminnelig regel om at tjenestemannen er inhabil nårdet foreligger «særegne forhold ... som er egnet til åsvekke tilliten til hans upartiskhet».I uttrykket «særegne forhold» ligger at situasjonermange er i, ikke i seg selv utløser inhabilitet.Den valgte ordbruken viser på den annen side at forholdetikke trenger å være unikt. B er gift med en direktøri C. Selv om det er opplyst at Bs mann ikkehar eierinteresser i selskapet, og utbyggingen dessutenskjer i regi av et datterselskap og ikke C selv -mener jeg den tilknytningen hun har til tiltakshavermå regnes som «særegen». Avgjørende for om B varinhabil til å ta del i avgjørelsen, vil da bero på omhennes tilknytning til C var «egnet til å svekke tilliten»til hennes upartiskhet.Det er svekkelsen av tilliten til vedkommendesupartiskhet som er avgjørende. Selv om den eller desom avgjør habilitetsspørsmålet stoler på at tjenestemannenvil opptre upartisk, kan det likevel væregrunn til å erklære vedkommende inhabil dersomman må regne med at publikums tillit til vedkommendesobjektivitet kan bli svekket. Det vil i dennevurderingen være av underordnet betydning om tjenestemannenselv føler seg påvirket og/eller om deter grunn til å tro at det særegne forholdet har ført tilen uriktig avgjørelse.Grensen for hva som skal til for at tilliten ersvekket, bør til en viss grad samsvare med vedtaketsviktighet for den som tilgodeses, se Frihagen, Inhabilitet,side 244 og Graver, Alminnelig forvaltningsrett,side 328. Tillatelsen som er gitt i denne saken,gjelder tiltakshavers næringsvirksomhet og vil såledesha stor betydning for C. Av denne grunn skal detmindre til før tilliten svekkes på grunn av mellommenneskeligeforbindelser.Slik jeg ser det kan det neppe være tvil om at desæregne forholdene er egnet til å påvirke upartiskhetentil B. Jeg minner for fullstendighetens skyld omat fylkesmannen langt på vei har erkjent dette undersaksbehandlingen her. Jeg nevner også at det, ifølgesiste punktum i annet ledd i forvaltningsloven § 6,skal legges vekt på om inhabilitetsinnsigelse er reistav en part. Selv om formell inhabilitetsinnsigelse ikkevar reist av en «part», legger jeg en viss vekt på atdet i forkant av avgjørelsen ble stilt spørsmål ved Bshabilitet.Min konklusjon er etter dette at Bs deltakelseved driftsstyrets behandling av saken skjedde i stridmed forvaltningslovens habilitetsregler. Jeg går nåover til å vurdere hvilken betydning dette regelbruddetskal få for vedtakets gyldighet.Et brudd på forvaltningslovens saksbehandlingsreglerfår ikke uten videre den konsekvens at et enkeltvedtakblir kjent ugyldig. Det følger av forvaltningsloven§ 41 at vedtaket likevel er gyldig når deter grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virketbestemmende på vedtakets innhold. Hvis det foreliggendebruddet på habilitetsreglene ikke har virketbestemmende på byggetillatelsen, skal det med andreord ses bort fra denne feilen.Høyesterett behandlet en liknende problemstillingi en sak inntatt i Rt 1996 side 64. Denne sakengjaldt gyldigheten av et kommunestyrevedtak omskjenketiden for et hotell i Lyngør. Et av kommunestyretsmedlemmer var etter Høyesteretts syn inhabilt,men vedtaket ble likevel kjent gyldig fordi habilitetsmangelenikke hadde virket bestemmende påvedtakets innhold.Vurderingen av inhabilitetens betydning for vedtaketsgyldighet baserer Høyesterett på hva som villeskjedd hvis det inhabile medlemmet hadde fratrådt,ikke hvordan han ville stemt hvis han ikke haddesærinteresser. Denne vurderingen er situasjonsbestemt,slik at Høyesteretts vurdering ikke uten viderekan overføres til den foreliggende saken.Spørsmålet om Bs inhabilitet kan ha virket bestemmendepå vedtakets innhold, må altså avgjøresetter en konkret vurdering. Jeg legger til grunn at Bstemte for å gi C tillatelse til det aktuelle tiltaket.Driftsstyrets vedtak ble fattet med sju mot tostemmer. Det innebærer at tre representanter måttestemt annerledes for at vedtaket skulle fått et annetinnhold. Selv om det skulle være slik at varamedlemmetville stemt mot tiltaket, ville vedkommendesstemme følgelig ikke vært utslagsgivende i avstemningen.På den annen side er det på det rene at B deltokunder forberedelsen og avgjørelsen av saken, og athennes habilitet ikke i forkant ble vurdert formelt. Etsentralt ledd i vurderingen av om hennes deltakelse isaken har kunnet virket bestemmende på utfallet, erhvordan hun bidro til saken forut for avstemningen.B har forklart at hun deltok i debatten slik det for-