Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

346 Dokument nr. 42007–2008vil gjennomgående ha bedre forutsetninger enn bygningsmyndighetenetil å kjenne den loven de er satttil å forvalte. Spørsmålet om sektormyndigheten virkelighar den kompetansen den pretenderer å ha, erdessuten noe som kan overprøves gjennom en klage.Som den store hovedregel vil det derfor være riktigav bygningsmyndighetene å legge til grunn sektormyndighetenssyn på hvilken kompetanse dennemyndigheten har etter egen lovgivning. Det er likevelviktig å holde fast ved at spørsmålet om kommunenmå suspendere realitetsavgjørelsen av byggesaken,prinsipielt er et spørsmål om anvendelse avplan- og bygningsloven, som det i siste instans erbygningsmyndighetene som er ansvarlig for. Meddette ansvaret følger det en plikt til å prøve om lovensvilkår er til stede, og gi søkeren de tillatelserhan måtte ha krav på. Dersom bygningsmyndigheteneser at et forbud eller en negativ uttalelse beror påen misoppfatning fra sektororganets side, må de haen plikt til å si fra, slik at saken kan få en riktig løsning.»C. Sak 2007/62: Forståelsen av reindriftsloven1978 § 10 nr. 4Spørsmålet om reindriftsloven av 1978 § 10 nr. 4 gaanvisning på en samtykkeregel, ble tatt opp medLandbruks- og matdepartementet i brev 5. februar2007. Henvendelsen ble besvart 13. mars 2007.I den avsluttende uttalelsen skrev jeg om dette:«4. Er reindriftsloven § 10 nr. 4 en samtykkeregel?Sentralt i den forvaltningssaken som ombudsmannssak06/525 gjaldt, var spørsmålet om reindriftsloven1978 § 10 nr. 4 ga reindriftsmyndighetene adgang tilå gå imot et byggetiltak, dersom disse myndighetenemener at tiltaket kommer i konflikt med trekk- ogflyttlei for rein. Forståelsen av reindriftsloven 1978§ 10 nr. 4 ble imidlertid ikke undersøkt herfra.Reindriftsloven § 10 nr. 4 lød slik:«Retten til opphold med rein og til ferdsel, flyttingog flyttleier har følgende innhold:...4. adgang til fritt og uhindret å drive og forflytterein i de deler av reinbeiteområdet hvorreinen lovlig kan ferdes og adgang til flyttingmed rein etter tradisjonelle flyttleier. Med tilflyttlei regnes også faste inn- og avlastingsplasserfor transport av reinen.Reindriftens flyttleier må ikke stenges, menKongen kan samtykke i omlegging av flyttlei ogi åpning av nye flyttleier når berettigede interessergir grunn til det. Eventuell skade som følgeav omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttleierstattes etter skjønn ved jordskifteretten, hvisenighet ikke oppnås. Kongen kan bestemme atogså fastleggingen i detalj av den nye flyttleiskal overlates til skjønnet.»Bestemmelsen anga - sammen med de øvrige bestemmelsenei reindriftsloven 1978 kapittel III - innholdeti reindriftsretten. Bestemmelsene synes i førsterekke å regulere forholdet mellom flere utøvere avreindrift og forholdet mellom reindriftsutøveren oggrunneier.Reindriftsloven 1978 er nå avløst av reindriftsloven15. juni 2007 nr. 40. Loven trådte i kraft 1. juli iår. De punktene i reindriftsloven 1978 § 10 nr. 4 somer vesentlige for denne saken, er nå videreført i reindriftsloven§ 22. Etter Ot.prp. nr. 25 (2006-2007) s.59, er § 22 ment som en videreføring av reindriftsloven1978 § 10 nr. 4. For enkelthets skyld, og sidenspørsmålet som ble forelagt departementet baregjaldt reindriftsloven 1978, behandler jeg i det følgendebare bestemmelsene i reindriftsloven 1978uten å ta stilling til om løsningen må bli den sammeetter någjeldende lov.Landbruks- og matdepartementet fremholder isitt brev hit at dersom det «foreligger ... en tradisjonellflyttvei brukt gjennom generasjoner, vil situasjonennormalt være den at det er etablert en rett somnyter et vern på linje med andre rettigheter av privatrettsligkarakter», og som «vil ha et vern som går utoverdet som i og for seg følger av reindriftslovensregler». Departementet fremholder videre at reindriftsmyndighetenepå denne bakgrunn «ikke ... utenvidere [har adgang til] å gi tillatelse til stengning aven flyttlei, idet dette vil innebære inngrep i privaterettigheter», og at stengning dermed som utgangspunktvil forutsette at vilkårene for ekspropriasjonforeligger.Jeg har ikke innvendinger mot departementetssyn her. Det er samtidig grunn til å påpeke at spørsmåletom det er etablert en privatrettslig vernet tradisjonellflyttlei, også avhenger av om det foreliggerprivatrettslige rettigheter som eiendomsrett ogbruksrettigheter som konkurrerer med retten til å benytteflyttleien. Like lite som reindriftsmyndighetenekan gripe inn i retten til å benytte en tradisjonellflyttlei for rein, kan reindriftsmyndighetene gripeinn i eiendoms- og bruksrettigheter til fordel forreindriften. Slike spørsmål må således få sin avklaringgjennom domstolene.Bestemmelsen gir videre anvisning på at reindriftensflyttleier ikke må stenges.Selv om flyttleier ikke må stenges, åpner § 10fjerde ledd for at Kongen kan samtykke i omleggingav eksisterende og i åpning av nye flyttleier. Departementetfremholder i brevet hit at den adgangen lovenher gir, «på sett og vis er av ekspropriasjonsrettsligkarakter». Jeg forstår det sentrale i bestemmelsenslik at selv om det er etablert en privatrettsligvernet flyttlei for reindriften, har myndighetene likeveladgang til å beslutte en omlegging eller nyetableringmot at den som lider tap som følge av vedtaket,gis kompensasjon for dette.Reindriftsloven 1978 § 10 nr. 4 kan således sieså verne reindriftsutøvernes materielle rett til å benytteflyttleiene. Bestemmelsen er viktig ikke bare i næ-