Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

268 Dokument nr. 42007–2008løp etter konkursen». Det ble videre vist til at skattefogdeni avslaget har fremholdt at «[e]tter en vurderingav de foreliggende opplysninger finner skattefogdenav billighetshensyn ikke å kunne ettergi skyldigarbeidsgiveravgift med renter og omkostningerkr. 83.937,-». Avslaget er begrunnet med at «[s]etthen til familiens samlede inntekt og formue er detved avgjørelsen lagt til grunn at det ikke vil virkeubillig å fastholde kravet». Buskerud skattefogdkontorble bedt om å redegjøre nærmere for denne begrunnelsenog det ble bedt opplyst hva som legges i«familiens samlede inntekt og formue». Videre bledet stilt spørsmål om hvilke familiemedlemmer tilknyttetA som eventuelt hadde vært tatt med i vurderingenav «familiens samlede inntekt og formue».Det ble også bedt om skattefogdkontorets redegjørelsefor hvilken personkrets sin inntekt og formueskattefogdkontoret ser som relevant å trekke inn vedvurderingen etter billighetsforskriften § 2 av om enperson skal ettergis arbeidsgiveravgift han er skyldigsom deltaker i et ansvarlig selskap med delt ansvaretter selskapsloven 21. juni 1985 nr. 83 § 2-4 nr. 3,jf. § 1-2 nr. 1 bokstav b. Advokaten hadde i klagenhit vist til begrunnelsen om «familiens samlede inntektog formue» og blant annet anført at «[s]lik jegforstår vedtaket har en ved dette kun lagt vekt påsamlet inntekt for A og B når en har gitt avslag i saken.Det er ikke anledning til å vektlegge den inntektAs sønn måtte ha i dag. B har ingen plikt til å forsørgesin far, og dette er ikke relevant i saken». Videreble det vist til at advokaten anførte «at det ertatt utenforliggende hensyn som har påvirket vedtaket,som dermed er ugyldig». Advokatens anførslerble bedt kommentert.Videre ble det vist til at det i innstillingen fraskatteoppkreveren i X kommune til Buskerud skattefogdkontorfremgår blant annet følgende:«Selv om A er varig ufør og at det således foreliggeren billighetsgrunn her, synes vi ikke at deter riktig å ettergi deler av arbeidsgiveravgiftenher, da vi kan kreve B for restbeløpet.»Det ble vist til at slik saken var opplyst, syntesselskapet til A og B å ha vært organisert som et ansvarligselskap med delt ansvar mellom A og B hvorA heftet for 60 % og B for 40 % av selskapets forpliktelser.Det ble opplyst at etter dette syntes detderfor som A og B har hatt en avtale om delt deltakeransvar,altså såkalt pro-rata-ansvar, for selskapetsforpliktelser, jf. selskapsloven § 2-4 nr. 3. Det blelagt til grunn herfra at dette skulle innebære at denenkelte av de to deltakerne kun hefter overfor kreditor,herunder tvangskreditorer, for selskapets forpliktelseretter den avtalte brøkmessige eller prosentmessigeansvarsfordelingen dem imellom. Videreble det lagt til grunn at det således med andre ordikke syntes å være noen solidaritet i heftelsesformenmellom de to deltakerne, og kreditor må derfor - omselskapet ikke dekker forpliktelsen - gå på hver enkeltdeltaker for dennes brøkdel eller prosentdel avden enkelte forpliktelse, jf. for eksempel Aarbakke,Ansvarlige selskaper og indre selskaper (6. utg.2004) s. 129 flg. I innstillingen til skatteoppkreverenvar det lagt til grunn at selskapets avgiftskrav kankreves dekket fullt ut hos den enkelte deltaker, og ikkekun for henholdsvis 60 % av kravet hos A og 40% hos B, til tross for at selskapet har vært organisertog registrert som ansvarlig selskap med delt ansvar.Deretter ble det vist til at det ikke fremgikk av skattefogdkontoretsavslag hvorvidt ovennevnte vurderingi innstillingen også har vært vektlagt i avslaget.Det ble bedt om skattefogdkontorets syn på den vurderingensom er foretatt i innstillingen i forhold tilde nevnte reglene om ansvarsform, og bedt redegjortfor hvorvidt skattefogdkontoret mener at den delenav avgiftskravet som A hefter for kan gjøres gjeldendeoverfor B. Videre ble det bedt redegjort for hvorvidtog i hvilken grad den vurderingen som fremkommeri innstillingen har vært tatt i betraktning ogeventuelt vektlagt ved skattefogdkontorets avslag.Buskerud skattefogdkontor besvarte henvendelsenmed blant annet følgende:«I «familiens samlede inntekt og formue» leggervi til grunn husstandens samlede inntekter, bankinnskudd,andre formuesobjekter, og gjeld. Vedavgjørelsen har vi sett hen til A og [hans] ektefelleC (f. 24.06.47). Hun hadde ved likningenfor 2005 en inntekt på kr 194.270 og et bankinnskuddpå kr 76.312,-. Ved skatteavregning fikkhun utbetalt kr 22.745,- som hun hadde til gode.A fikk en restskatt på kr 27.417,- på samme tid.Det er med andre ord husstandens samledeinntekter og utgifter som legges til grunn vedvurderingen, og ved denne avgjørelsen er det ikkesett hen til sønnen Bs forhold da han har somadresse; [...]. Anførselen fra advokaten om at deter tatt utenforliggende hensyn som har påvirketvedtaket stemmer ikke.Uttalelsen i innstillingen fra skatteoppkrevereni X om at B kan kreves for restbeløpet er ikkevektlagt, og betraktningen støttes ikke av skattefogdkontoret.Jfr. skattefogdens brev til advokatenav 13.11.06 3. avsnitt. I boinnberetningen erdet redegjort for fordelingen 40/60, og det erdenne vi forholder oss til.»As advokat kom med merknader i brev hvor detblant annet fremgikk:«Jeg viser til Sivilombudsmannens brev av22.2.07, hvor det bes om kommentarer til vedlagtbrev fra Buskerud skattefogdkontor av24.1.07.Her opplyses at en har tatt hensyn til inntektog formue til As ektefelle, ikke til inntekten tilAs sønn slik tidligere hevdet fra denne siden.Dette fremgår imidlertid ikke av vedtaket fraBuskerud skattefogdkontor av 13.11.06. Tvertom er konklusjonen bygget over samme lest somi vedtaket fra X skattefogdkontor. Dette må væreavgjørende når det skal tas stilling til hvilke hensynsom ble vektlagt når skattefogdkontoret gjordesitt vedtak.Det anføres at en uansett heller ikke kan tahensyn til ektefellens inntekt og formue når detgjelder vurderingen av billighet. Hun har ikke