Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

240 Dokument nr. 42007–2008reise søksmål med krav om erstatning i medhold avskadeserstatningsloven. Til spørsmålet om krav omtilbakebetaling burde vært vurdert i lys av de ulovfestedereglene om «condictio indebiti», ble det visttil at reglene om rett til skattefradrag for Skattefunnprosjekterer forankret i skatteloven og at saksbehandlingog klagebehandling for skattefradraget følgerreglene i ligningsloven, jf. Finansdepartementetsforskrift til skatteloven 26. mars 1999 nr. 14 § 16-40-9 første og annet ledd.Departementet reserverte seg overfor påstandeneom at det var gitt villedende informasjon fra statensside omkring spørsmålet om ulønnet arbeidsinnsatsvar omfattet av Skattefunn, og mente dette ikke vardokumentert.Når det gjaldt avslaget på søknaden om ettergivelseav forsinkelsesgebyr, ble det vist til at det fradepartementets side var lagt vekt på at brukerne avregnskapene til foretak i en økonomisk vanskelig situasjon,kan ha et særlig behov for rettidig regnskapsinformasjonog at en effektiv håndheving avinnsendingsplikten er viktig også overfor slike foretak.Det ble fastholdt at uvisshet rundt Skattefunnordningenog økonomiske problemer som følge avdette ikke var tilstrekkelig grunn til å ettergi forsinkelsesgebyretetter regnskapsloven.I et senere brev utdypet Finansdepartementet sinereservasjoner mot at det var gitt villedende informasjonfra staten omkring spørsmålet om ulønnet arbeidsinnsatsvar omfattet av Skattefunn. I informasjonensom ble gitt fra SND/Forskningsrådet gjaldtbegrepet «egeninnsats» betalt arbeid. Som dokumentasjonfulgte plansjer som ble brukt i presentasjonenav Skattefunn hvor det fremgikk at egeninnsatsble definert som lønnet arbeidsinnsats. Som svarpå en henvendelse fra Forskningsrådet om dette i november2002 hadde departementet i sitt svar i desember2002 også gitt klart uttrykk for at ulønnetinnsats ikke var omfattet av Skattefunn. Med departementetsbrev fulgte i tillegg en uttalelse fra Forskningsrådeti anledning saken her. Her het det bl.a:«Det er riktig som A påpeker at det både i muntligog skriftlig form fra Innovasjon Norge/Forskningsrådetble hevdet at egeninnsats i Skatte-FUNN prosjekter ble honorert. Men dette hengersammen med at kostnadene må være dokumenterbareog fradragsberettiget etter skattelovens§ 16-40. Ulønnet arbeid var ikke og er ikke fradragsberettigeti hht. denne paragrafen. Det erderfor svært beklagelig at A har fremført dette isin dokumentasjon og fått dette revisorattestert ivedlegget til selvangivelsen RF-1053 for 2002.»Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«I. Condictio indebiti1. I brev til Finansdepartementet ba ombudsmannenom departementets generelle merknader til om kravom tilbakebetaling av skattepenger fra skattyteresom hadde mottatt pengene i god tro som følge avuttalelser fra Norges forskningsråd og SND om atverdien av ulønnet arbeidsinnsats var fradragsberettigetunder Skattefunnordningen, burde vært vurderti lys av de ulovfestede reglene om «condictio indebiti».2. Finansdepartementet har i brevet hit bl.a. bemerket:«Som nevnt er reglene om rett til skattefradrag iSkattefunn-prosjekter forankret i skatteloven, ogbehandles av ligningsmyndighetene i tilknytningtil ligningsbehandlingen. Saksbehandling og klagebehandlingfor så vidt gjelder skattefradragetfølger reglene i ligningsloven, jf. Finansdepartementetsforskrift til skatteloven § 16-40-9 førsteog annet ledd.Reglene om endring av ligning etter initiativfra ligningsmyndighetene følger av ligningsloven§ 9-5. Ligningsloven § 9-6 fastsetter fristerfor adgangen til å ta opp spørsmålet om endringav ligning. Fristen er ti år fra det aktuelle inntektsåret,og to år etter inntektsåret dersom endringener til ugunst for skattyter, og denne ikkehar gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.Dette innebærer at skattytere med godkjent Skattefunn-prosjektmå være forberedt på at fradragetfor kostnader til prosjektet kan bli redusert ellerbortfalle innenfor de frister som er angitt. Adgangentil slik endring er regulert, og Finansdepartementetkan derfor ikke se at instituttet medcondictio indebiti er aktuelt i denne sammenheng.For rett til krav etter kompensasjonsordningenble det ikke stilt vilkår om at skattyterne skalha trodd at de var berettiget, eller i god tro, medhensyn til retten til fradrag for utbetalt arbeidsinnsats.Dersom man kunne dokumentere at manhadde krevd fradrag i vedlegg til selvangivelsen,eller på annen måte dokumentere å ha utførtulønnet arbeidsinnsats, ville man ha krav påkompensasjon. Det ble presisert i forarbeidene atdet ikke var et vilkår for rett til kompensasjon atman kunne dokumentere at det ble gitt feil informasjonfra myndighetenes side, jf. St. prp. nr. 65(2004-2005) side 163 hvor det heter;«Det legges til grunn at kompensasjonen ikkeskal gis på grunnlag av erstatningsrettslige kriterier.Rett til kompensasjon forutsetter ikke atdet dokumenteres å ha vært gitt feil informasjonfra myndighetene. Det skal gis kompensasjon fordet manglende skattefradraget. Det gis ikke kompensasjonut over beregnet støtte til ulønnet innsatsi form av renter, tap av inntekter eller annet.»I en slik ordning synes det ikke naturlig åvurdere spørsmålet om det foreligger condictioindebiti.»3. Etter denne redegjørelsen, kan det neppe reisesrettslige innvendinger til departementets standpunktom at det ikke kan være relevant å innbefatte