Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4231var registrert før 2000.Ombudsmannen uttalte bl.a. at en identitetsendringsom det her var tale om kan ha stor betydningfor den det gjelder. Dette tilsier en grundig saksbehandlingfor å sørge for størst mulig sikkerhet for atopplysningene som registreres er riktige. Direktoratetburde ha vært mer åpen for å foreta en verifikasjonav de nye dokumentene som ble fremlagt i forbindelsemed at klageren ville ha navn og fødselsdatoendret tilbake til det som opprinnelig var registrert.Ombudsmannen pekte også på at flere siderav utlendingsmyndighetenes håndtering før denførste identitetsendringen fremstod som uheldige.Klageren kom til Norge i 1988 og søkte om asyl heri landet. I forbindelse med asylsøknaden oppga hanidentiteten A født 22. oktober 1958 og at han var fraX. Justis- og politidepartementet avslo søknaden omasyl i vedtak 15. februar 1990. Klageren fikk imidlertidinnvilget arbeids- og oppholdstillatelse etterden såkalte 15-månedersregelen. Han ble også innvilgetutlendingspass, som ble utstedt av Oslo politidistriktmed de samme identitetsopplysningene somklageren selv hadde oppgitt. Oppholdstillatelsen blesenere fornyet, og klageren fastholdt i denne forbindelseden identiteten han tidligere hadde oppgittoverfor norske myndigheter.I forbindelse med gransking av forhold vedrørendeto andre utlendinger i 1992, fant politiet grunntil å foreta nærmere undersøkelser rundt klagerensidentitet. Det ble tatt fingeravtrykk av ham, som blegjenfunnet i registre i Tyskland, der det viste seg athan var registrert som asylsøker og med straffbareforhold. Fra tyske myndigheter ble det opplyst atklageren under oppholdet der hadde oppgitt identitetenB født 20. august 1957 og borger av Y. Et passmed denne identiteten var beslaglagt av tyske myndigheterog ble oversendt norske myndigheter i kopiog senere i original. Ved verifikasjon hos myndighetenei Y fikk norske utlendingsmyndigheter bekreftetat passet var utstedt på ovennevnte identitet og atfotografiet i passøknaden var det samme som i passet.Etter å ha fått forhåndsvarsel om tilbakekall avoppholdstillatelsen erkjente klageren å ha benyttetpasset som var beslaglagt av tyske myndigheter. Hanfastholdt imidlertid at hans korrekte identitet var densom han hele tiden hadde oppgitt overfor norskemyndigheter, og at han var borger av X. På bakgrunnav verifikasjonen av passet i Y besluttet imidlertidJustis- og politidepartementet i mars 1994 åtilbakekalle oppholdstillatelsen som ble gitt i 1990.Selv om utlendingsmyndighetene hadde endretsyn på hva som var klagerens korrekte identitet, bledet ikke foretatt noen endring av identiteten i utlendingsregisteretpå dette tidspunktet. Klageren erkjentefor øvrig overfor politiet i april 1994 at han likevelvar fra Y og ikke X, men han fastholdt oppgittnavn og fødselsdato.Etter søknad fikk klageren i juli 1995 arbeidstillatelsefra Utlendingsdirektoratet på grunnlag av familiegjenforeningmed sine to barn født i Norge. Iseptember 1995 fikk han også fornyet sitt utlendingspassmed den samme identiteten som tidligere,dvs. A født 22. oktober 1958. Hans nasjonalitet bleimidlertid endret til borger av Y og fødestedet bleogså endret til et sted i Y.Klageren fremsatte i de påfølgende årene fleresøknader om bl.a. bosettingstillatelse, fornyelse avarbeidstillatelse og utlendingspass i navnet A, borgerav Y. Søknadene ble behandlet og avslått ellerinnvilget av Oslo politidistrikt og Utlendingsdirektoratetuten at det ble gått nærmere inn på spørsmåletom klagerens identitet.Det var først i forbindelse med behandlingen avklagerens søknad om norsk statsborgerskap at Utlendingsdirektorateti brev til Oslo politidistrikt i januar2000 ga uttrykk for at klageren var registrert medfeil navn og fødselsdato både i folkeregisteret og utlendingsregisteret(Fremkon). Statsborgersaken bleav direktoratet stilt i bero til det var ordnet opp i disseforholdene. Politidistriktet innkalte klageren tilsamtale og orienterte ham om at hans identitet villebli endret til B født 20. august 1957 i utlendingsregisteret,og dermed også automatisk i folkeregisteret.Klagerens utlendingspass ble inndratt. Politietgjorde i brev 28. mars 2000 til Oslo folkeregisteroppmerksom på endringen, og oppga Justis- og politidepartementetsvedtak fra mars 1994 som grunnlag.Folkeregisteret bekreftet senere endringen ogtildelte nytt fødselsnummer til klageren.Etter råd fra sin advokat fremsatte klageren deretterflere søknader i det navnet som norske myndigheternå la til grunn, men han protesterte samtidig ijuli 2000 mot identitetsendringen og opplyste i denneforbindelse at endringen hadde skapt en rekkeproblemer for ham. Sammen med brevet fulgte fødselsattestfra Y i navnet A født 22. oktober 1958.Noe senere fremla han også et nyutstedt pass fra Ymed samme navn og fødselsdato.Det ble deretter rettet en rekke henvendelser tilnorske utlendingsmyndigheter om identitetsendringen.Utlendingsdirektoratet avslo 8. november 2001en søknad fra klageren om utlendingspass. Direktoratetbemerket at klageren hadde fått pass fra hjemlandetsmyndigheter, om enn i det navnet som etterdirektoratets oppfatning var uriktig. Klageren blehenvist til å søke myndighetene i Y om pass i navnetB født 20. august 1957. I vedtak samme dag avslodirektoratet «søknad om endring av identitet» til A.Direktoratet anså ikke denne «nye» identiteten somtilstrekkelig dokumentert gjennom den fremlagtefødselsattesten og passet fra Y m.v. I vedtaket hetdet bl.a.:«Direktoratet vil ikke utelukke at en verifiseringav det siste fremlagte passet kan medføre at søkerhar to verifiserte identiteter. En verifiseringvil for øvrig ikke ha avgjørende betydning vedsøknad om identitetsendring, da det også må do-