Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4201svar for personer som er innsatt på annet grunnlagenn straffedom, jf. lovens §§ 46 flg.Internasjonale rettskilder understreker også myndighetenesansvar for de fengsledes helsetilstand,herunder ansvaret for deres psykiske helse og for åforebygge selvdrap og forsøk på selvdrap.I en dom 3. april 2001 i saken Keenan v. UnitedKingdom (EMD-1995-27229) konstaterte Den europeiskemenneskerettsdomstol brudd på Den europeiskemenneskerettskonvensjon artikkel 3 i forbindelsemed et selvdrap begått av en innsatt i et britiskfengsel. I sin begrunnelse la domstolen blant annetvekt på at mangelfull journalføring og manglendeoppfølging fra kvalifisert psykiatrisk helsepersonellikke var forenlig med de krav som må stilles til behandlingenav innsatte med psykiske lidelser. Domstolenfant også at det både i forhold til avdøde og tildennes etterlatte, forelå brudd på kravet om en effektivprøvningsrett i henhold til konvensjonens artikkel13.Europarådets torturforebyggelseskomité (the EuropeanCommittee for the Prevention of Torture andInhuman or Degrading Treatment or Punishment)har i sine standarder understreket myndighetenes ansvarfor å forebygge selvdrap i fengslene. Komiteenpeker i denne forbindelse på viktigheten av tidligklarlegging av den innsattes tilstand, god opplæringav ansatte og tilstrekkelig informasjonsflyt, jf. TheCPT standards, 1. revisjon 2006, s. 35.I European Prison Rules vedtatt av Europarådetsministerkomité 11. januar 2006 pkt. 47.2 er også ansvaretunderstreket:«The prison medical service shall provide for thepsychiatric treatment of all prisoners who are inneed of such treatment and pay special attentionto suicide prevention.»I sine kommentarer til bestemmelsen skriver Ministerkomiteenblant annet:«Steps should be taken to identify those prisonerswho might be at risk of self-harm or suicide.Staff should be properly trained in recognisingthe indicators of potential self-harm. Where prisonersare diagnosed as mentally ill they shouldnot be held in prison but should be transferred toa suitably equipped psychiatric facility.»I likhet med den øvrige befolkningen, har innsattei norske fengsler rett til nødvendig helsehjelp bådefra kommune- og spesialisthelsetjenesten, jf. pasientrettighetsloven2. juli 1999 nr. 63 § 2-1 første og annetledd, jf. § 1-2 første ledd. Som KSF har understreketi redegjørelsene hit, er det helsemyndighetenesom er ansvarlige for, og har faglig kompetansetil, å stille medisinsk diagnose og gi nødvendig behandling.På grunn av den spesielle situasjonen defengselsinnsatte befinner seg i, med ulike grader avbegrensninger i sin bevegelses- og kommunikasjonsfrihet,og fordi det er de tilsatte i fengslene somhar den løpende kontakten med fangene, er det imidlertidhelt avgjørende med en tett dialog og et godtfungerende samarbeid mellom helsemyndigheteneog kriminalomsorgen for at de innsatte skal sikres ettilfredsstillende helsetilbud. Kriminalomsorgen, somhar ansvaret for de innsatte, må selv organisere sinvirksomhet slik at den bistand helsevesenet generelt- og psykiatrien spesielt - gir, blir omsatt i praktiskhandling og slik at nødvendige tiltak kan bli gjennomførtpå en adekvat måte.3. Ombudsmannens påpekninger3.1 Det å bli fengslet, enten etter straffedom eller varetektskjennelse,vil for mange innebære en stor belastningbåde sosialt, psykisk og fysisk. Denne belastningenmå antas å bli forsterket i de tilfellene derden innsatte må utholde isolasjon, og gjør seg kanskjesærlig gjeldende i den første tiden etter innsettelsen.Også andre hendelser i fengslingsperioden,som domsavsigelsen og overføringer mellom ulikeanstalter vil kunne være vanskelige for den enkelte.Noen opplever dessuten utrygghet i tilknytning tilløslatelsen og forberedelsen til denne.Mange innsatte vil allerede før innsettelsen hadårlig fysisk og psykisk helse, ofte også i kombinasjonmed rusproblemer. Det vises blant annet til rapportenfra levekårsundersøkelsen ForskningsstiftelsenFafo gjennomførte på oppdrag fra Sosial- og helsedirektorateti perioden november 2002 til februar2004 (Fafo-rapport 429). De belastningene fengslingeninnebærer, vil for en del av de innsatte forsterkeallerede tilstedeværende problemer. For enkelte andrevil derimot fengslingen kunne innebære en vissforbedring av livssituasjonen, ved at de opplever å fåbeskyttelse mot «verden utenfor» med alvorlig stoffmisbruk,stigmatisering m.v.3.2 Det er særlig grunn til å peke på at den eksisterendemangelen på soningsplasser med dertil høykapasitetsutnyttelse i fengslene, innebærer en særligutfordring for kriminalomsorgen i forhold til oppfølgningav den enkelte innsattes individuelle sosialeog helsemessige behov.Under enkelte av mine besøk til ulike fengsler erdet for eksempel nevnt at oppnevnelse av kontaktbetjentog eventuelle bytter av kontaktbetjent i noen avanstaltene kan ta lang tid. Dette er uheldig fordi kontaktbetjenteneer gitt enkelte nøkkeloppgaver i forholdtil oppfølgingen av de innsatte. Det er viktig atden innsattes problemer, behov og ressurser blirkartlagt snarest mulig etter innsettelsen, og her spillerkontaktbetjenten en viktig rolle.Den høye kapasitetsutnyttelsen innebærer ogsået særlig press på helsetjenestene i fengslene. I CPTsrapport etter komiteens seneste besøk til Norge 3. til10. oktober 2005 anbefalte komiteen blant annet atdet umiddelbart ble tatt skritt for å sikre at nyinnsatteshelsetilstand så snart som mulig kartlegges etterinnsettelse. Det ble også anbefalt en styrking av denpsykiatriske helsetjenesten i flere av de fengslenekomiteen besøkte.