Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4415Meldingen for 2006Innsyn i dokumenter i traktatbruddssak forEFTA-domstolen(Sak 2006/1520)Nr. 4 (s. 55-60)Etter å ha tatt opp saken med de berørte stater og organisasjoner,ga departementet innsyn i innleggenefra Island, Nederland og Finland samt ESAs replikkog Norges tilsvar. De øvrige statene og Kommisjonenønsket ikke at offentliggjøring skulle finne sted,og departementet mente på denne bakgrunn at offentliggjøringville kunne skade forholdet til de enkelteland/organisasjoner og at dokumentene kunneog burde unntas etter offentlighetsloven § 6 førsteledd nr. 1.Med de undersøkelser som departementet haddeforetatt, fant jeg å kunne la saken bero med den forklaringsom var gitt.Innsyn i dokumenter hos Konkurransetilsynet –taushetsplikt om forretningsforhold(Sak 2006/902)Nr. 8 (s. 67-70)Konkurransetilsynet behandlet saken på nytt, ogkom med ett unntak til at de aktuelle dokumenteneikke inneholdt taushetsbelagt informasjon. Det varsærlig lagt vekt på at opplysningene ikke lå i kjerneområdetfor taushetsplikten, at det hadde gått en visstid og skjedd betydelige endringer i markedet, og atflere av bestemmelsene i avtalen var alminnelige ellerstandardbestemmelser i slike avtaler. Videre latilsynet til grunn at enkelte av opplysningene var allmentkjent, og at en offentliggjøring av opplysningeneikke ville kunne medføre risiko for tap eller redusertgevinst for selskapet. Tilsynet viste i denne sammenhengtil at selskapet heller ikke hadde forklartnærmere hvorfor en frigivning av opplysningene villekunne føre til tap eller redusert gevinst for selskapet,slik at tilsynet i stor utstrekning måtte bygge påegne vurderinger av de omstridte opplysningene.Konkurransetilsynet konkluderte med at det ikke villevære av konkurransemessig betydning å hemmeligholdeopplysningene, og at opplysningene derforikke var underlagt taushetsplikt.Jeg fant å kunne la saken bero med den fornyedebehandlingen Konkurransetilsynet hadde gjort.Tjenstlig tilrettevisning etter interne ytringer fralærer ved en av Forsvarets skoler(Sak 2005/2115)Nr. 13 (s. 84-87)Forsvarsstaben opplyste at saken hadde fått sin endeligeavslutning etter et møte mellom A, ledelsenved skolen og forsvarsstaben. En representant fraForskerforbundet deltok i møtet sammen med A. Imøtet innrømmet skolen at det ikke fantes grunnlagfor å gi skriftlig, tjenstlig tilrettevisning, og beklagetat dette hadde skjedd og at saken hadde heftet ved Ai så lang tid. Forsvaret erkjente også at det ikke haddevært grunnlag for å stille spørsmål ved As ansettelsesforhold,slik skolesjefen hadde gjort i et brev tilA. Det ble i møtet videre opplyst at Forsvaret ønsketå tilrettelegge de siste årene av As yrkeskarriere «påen måte som blir mest mulig meningsfull» for A.Tilsetting av spesialsykepleier – negativefaktiske opplysninger ble ikke forelagt søkerentil uttalelse(Sak 2005/1589)Nr. 18 (s. 96-98)Sykehuset ga ingen tilbakemelding på om det var foretatten ny vurdering av innsynsspørsmålet. Somfølge av et purrebrev til sykehuset, med kopi til klageren,tok klagerens advokat kontakt. Det ble opplystat klageren hadde brakt saken om tilsetting avspesialsykepleier inn for domstolene, og at han meddette var gitt fullt innsyn i de opplysningene som sykehusettidligere hadde unntatt fra innsyn.Klagerens søksmål mot sykehuset endte for øvrigmed at han ble tilkjent erstatning som følge avforbigåelse ved tilsetting av spesialsykepleier.Tilsetjing av undervisningsinspektør –utanforliggjande omsyn(Sak 2006/1032)Nr. 20 (s. 99-100)Etter ein fornya gjennomgang av kvalifikasjonsvurderinga,haldt kommunen fast ved vurderinga. Egfant etter dette ikkje grunn til å gå vidare med saka.Tildeling av behandlingshjelpemiddel –klagerett og klageinstans(Sak 2005/903)Nr. 32 (s. 135-139)Jeg tok Helse- og omsorgsdepartementets svar til etterretning.Deretter vurderte jeg realiteten i avslagetklageren hadde fått på søknaden om varig utlån aven bærbar oksygenkonsentrator. Det ble ikke funnetgrunnlag for å rette avgjørende rettslige innvendingermot avslaget, som var basert på en helsefagligvurdering foretatt av Sosial- og helsedirektoratet.Jeg forsto det slik at det var lagt til grunn et nødvendighetskriteriumog stilte spørsmålet «om ikke detrettslige vurderingstemaet for departementets avgjørelseburde vært uttrykt klarere i vedtaket». Avslutningsvisuttalte jeg at klageren kan ta opp spørsmåletom varig utlån på ny hvis hennes situasjon skulle blivanskeligere.