Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4157Retningslinjer for transportordninga for funksjonshemmai Hordaland, gjeldende fra 1. juli 2005,regulerer klagerens rettigheter i saken. Det fremgårav punkt 1 i retningslinjene at transportordningen er«eit ikkje lovfesta tilbod til innbyggjarar» i fylkeskommunen.Punkt 2 første ledd lyder slik:«Innbyggjarar i Hordaland som på grunn av varigsjukdom eller funksjonshemming ikkje kannytte det offentlege rutetilbodet, kan søkje om åbli godkjent som brukar av transportordninga.»I punktene 3-6 er det gitt nærmere regler om slikgodkjennelse. I punkt 7 er det gitt regler om brukerkvoter.Det fremgår her at «(g)odkjente brukarar avtransportordninga får inntil vidare tildelt» nærmereangitte kvoter «med omsyn til fritidsreiser». I punkt7 tredje ledd er det gitt følgende bestemmelse:«Brukarar som bur meir enn 20 km fra administrasjonssentereti eigen kommune/bydel får eittillegg på kr. 1.000,- pr. år.»Jeg forstår retningslinjene slik at når en innbyggeri fylkeskommunen er godkjent som bruker avtransportordningen, har han automatisk rett til denaktuelle brukerkvoten og eventuelt tilleggskvotenfor avstand på mer enn 20 km. Det skal således i utgangspunktetikke treffes noe særskilt vedtak omkvote(r). En slik forståelse har fylkeskommunen lagttil grunn i brev 26. september 2006 til ombudsmannen,hvor det er uttalt:«Dersom ein har rett på tilleggskvotar skal detteautomatisk gjevast når ein vert godkjent sombrukar.»I denne saken var det imidlertid tvil om hvorvidtklageren hadde rett til tilleggskvoten. Samferdselsavdelingeni fylkeskommunen hadde i praksis lagt tilgrunn en annen forståelse av begrepet «administrasjonssentereti eigen kommune» enn det klagenemndakom til. Det var således klagenemndas vedtak 5.april 2006 som fastslo at klageren hadde rett til tilleggskvoten.Det er ikke i klagenemndas vedtak bestemt frahvilket tidspunkt klageren har rett til tilleggskvoten.Dette ble fastslått i senere brev fra samferdselsavdelingentil klagerens advokat som «dagen då klagenvert teken til følgje» og opplyst at dette var en etablertpraksis i fylkeskommunen. Også i fylkeskommunensbrev 26. september 2006 hit er det lagt tilgrunn at «ein nyttar vedtakstidspunktet som utgangspunktfor iverksetjing». Her gir fylkeskommunenuttrykk for at datoen for samferdselsavdelingensvedtak 20. januar 2006 om avslag på klagerens søknadom tilleggskvote, skal legges til grunn for iverksettingav (det senere) vedtaket om innvilgelse av tilleggskvote.Hva som er begrunnelsen for dette, eruklart. Jeg finner imidlertid ikke grunn til å gå nærmereinn på det, da det ikke har noen innvirkning påsakens utfall, idet klageren uansett får utbetalt tilleggskvotenfor hele 2006.Reelle hensyn taler for fylkeskommunens standpunktom å legge til grunn datoen for (det endelige)vedtaket som virkningstidspunkt. Transportordningenfor funksjonshemmede er ikke lovpålagt. Fylkeskommunenstår derfor fritt og kan utforme ordningenslik den finner det hensiktsmessig. Jeg leggerogså vekt på fylkeskommunens praktisering av vilkåretfor tilleggskvote, og den tolkningstvil som hersketomkring uttrykket «administrasjonssenteret»inntil klagenemnda fattet sitt vedtak i denne saken.Det var dette vedtaket som avklarte rettstilstanden.Retningslinjene for transportordningen er for øvrigsenere endret på dette punktet, med virkning fra 1.juli 2006, slik at det samsvarer med fylkeskommunenspraksis. Uttrykket «administrasjonssenteret ieigen kommune/bydel» er erstattet med uttrykket«næraste servicesenter (post/butikk etc)». Denne endringentydeliggjør det som er formålet med ordningen,og som må antas å ligge til grunn for fylkeskommunenspraktisering av retningslinjene før endringenav disse; at brukeren skal få økonomisk støttetil reiser for å oppsøke nærmeste postkontor, butikkm.v.Måten transportordningen er organisert på, viserat den skal dekke funksjonshemmedes løpende behovfor reiser som kommer inn under ordningen, vedbruk av såkalt TT-kort, jf. retningslinjenes punkt 8.En etterbetaling av tidligere påløpte utgifter til slikereiser ville bryte med denne organiseringen, og måbygge på erstatningsrettslige prinsipper. En etterbetalingi denne saken ville for øvrig innebære en forskjellsbehandlingi forhold til andre brukere avtransportordningen i fylket, som i likhet med klagerenbor mer enn 20 km fra administrasjonssenteret ikommunen, men nærmere enn 20 km fra nærmesteservicesenter (post/butikk etc).På denne bakgrunn finner jeg ikke grunnlag for åkritisere fylkeskommunens standpunkt om at tilleggettil brukerkvoten skal betales for 2006, men derimotikke for 2005.3. KonklusjonJeg tar til etterretning fylkeskommunens redegjørelsefor den saksbehandlingen som har funnet sted.Jeg finner ikke grunnlag for å kritisere fylkeskommunensstandpunkt om at tillegget til brukerkvotenskal utbetales med virkning fra vedtakstidspunktet,dvs. fra 2006.»