Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 411I. Om verksemda i 20071. Kva gjer ombodsmannen?Sivilombodsmannen undersøkjer og uttaler seg pårettsleg grunnlag om kor vidt offentlege styresmakteretter hans syn har handla feil eller gjort urett motborgarane. All offentleg verksemd og heile den offentlegeforvaltninga kan kontrollerast av ombodsmannen.Han kan òg kontrollere om styresmaktenehar respektert og sikra menneskerettane, og om saksbehandlingahar vore i samsvar med god forvaltningsskikk.Undersøkingane blir i hovudsak sette i verk etterklager frå enkeltpersonar, organisasjonar eller andrejuridiske personar. Men ombodsmannen kan òg setjei gang undersøkingar av eige tiltak, det vil seie utanat det er klaga. Ombodsmannen kan seie si meining idei sakene han har undersøkt, men kan ikkje gjerevedtak som er rettsleg bindande. Styresmaktene plarlikevel bøye seg for det ombodsmannen har sagt.Gjennom Sivilombodsmannen kan borgarane fåei enkel, nøytral og objektiv rettsleg undersøking ogvurdering av dei avgjerdene styresmaktene tek. Deter heller ikkje berre avgjerder i forvaltninga ombodsmannenkan undersøkje og overprøve. Han kanòg kontrollere styresmaktene sin handlemåte, unnlatingardei har gjort seg skuldige i, og andre tilhøveknytte til verksemda i forvaltninga. Når forvaltningaikkje svarer, når saksbehandlinga dreg ut, når det ikkjelèt seg gjere å få kontakt med forvaltninga, ellernår tenestemennene i forvaltninga oppfører seg påein uhøvisk eller krenkjande måte, kan borgaraneklage til ombodsmannen. Gjennom ombodsmannenkan borgarane på ein praktisk og billeg måte få sakasi, eller det problemet dei har med ei offentleg styresmakt,gjennomgått og vurdert. For den enkeltekan undersøkingane hos ombodsmannen vere eitnyttig og praktisk alternativ til å måtte gå til domstolane.Det er òg viktig at den enkelte kan klage til ombodsmannenpå eiga hand utan å bruke sakkunnighjelp, til dømes advokat.Ved kontoret arbeider 32 juristar og eit administrativtstøtteapparat på 13 personar. Kontoret er inndelti fem avdelingar med ansvar for kvar sine fagområde.Inndelinga i fagavdelingar gir ombodsmannenog dei ulike kontorsjefane ei kontinuerleg oversiktover saksporteføljen og betre føresetnader for åprioritere og effektivisere saksbehandlinga. Ombodsmannenles personleg alle klager som kjem inn,og tek standpunkt i alle saker som blir tekne oppI 2007 kom det inn 2126 klager. 926 av desse klageneblei avviste på formelt grunnlag. Klager retta motorgan, institusjonar og andre sjølvstendige rettssubjektsom ikkje er ein del av den offentlege forvaltninga,fell utanfor ombodsmannsordninga og bliravviste. Også dersom ein anke- eller klageinstans iforvaltninga ikkje er utnytta, blir ei klage til ombodsmannenvanlegvis avvist, for som hovudregelskal kontrollen hos ombodsmannen vere etterfølgjande.Det vil seie at forvaltninga sjølv må få høvetil å behandle og avgjere spørsmålet som klaga tilombodsmannen gjeld. Endeleg er det ein tidsfrist forå klage til ombodsmannen. Klager til ombodsmannenmå vere framsette seinast eitt år etter at tenestehandlingaeller forholdet det blir klaga over, blei utførteller opphøyrde.Ombodsmannen må òg avgjere om det ligg føretilstrekkeleg grunn til å behandle klaga. Alle klagerblir gjennomgått med sikte på å avgjere kva someventuelt skal skje. Når det blir klaga på forvaltningsavgjerder,ber ombodsmannen forvaltninga omå sende saksdokumenta. Såleis er det rett å seie at alleklager blir undersøkte. Men det som blir framført iklaga, og det som går fram av saksdokumenta, avgjerkor omfattande undersøkinga blir, og korleisden vidare behandlinga blir. I den undersøkinga somblir utført i den innleiande fasen, blir klaga, saksdokumentasom klagaren har sendt inn, og dei innsendesaksdokumenta frå forvaltninga gjennomgått. Siktemåletno er å finne ut om det er noko som tyder på atdet kan vere gjort feil eller urett mot den som harklaga. Sjølv om det blir konstatert at det er gjort feil,bør feilen vere så pass alvorleg at det kan vere grunntil å påtale han. Mindre feil, og feil som kan synast åha vore eit eingongstilfelle, gir normalt ikkje grunntil vidare behandling. I nokre slike tilfelle kan ombodsmannensende klaga vidare til den styresmaktaklaga gjeld, med oppmoding om å merkje seg detklagaren har sagt, og ei tilråding om korleis forvaltningabør innrette seg i framtida.Det er meininga at undersøkingane skal bli gjennomførtnokså fort. Behandlinga av klagene må derforikkje blir for omfattande. Saksbehandlinga skalsjølvsagt vere forsvarleg, men må samtidig vere enmedforvaltninga og, etter tilhøva, i saker som bliravslutta utan nærmare undersøkingar.2. Klager i 2007 og utfallet av behandlingahos ombodsmannen