Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

98 Dokument nr. 42007–2008ikke begrenser adgangen til å ha bistilling ut fra konkurransebetraktninger.Et slikt synspunkt bygger påat forvaltningen ikke befinner seg i en konkurransesituasjonettersom den ikke har et økonomisk formål.Videre het det:«Dette utgangspunktet gjelder etter departementetssyn ikke for helseforetakene. Selv om disseikke har som formål å gå med overskudd, produsererde tjenester av økonomisk verdi og operereri en situasjon hvor deres økonomiske resultaterog øvrige måloppnåelse i noen grad avhengerav hvor konkurransedyktige de er.»Departementet ga deretter en redegjørelse forhelseforetakenes virksomhet. Det ble vist til at de regionalehelseforetakene har som en hovedoppgave åsørge for at befolkningen tilbys spesialisthelsetjenester,herunder radiologiske tjenester. Helseforetakenekan velge å la sine helseforetak produsere dissetjenestene eller kjøpe tjenester av private leverandører.For helseforetakenes del ble det pekt på at denviktigste oppgaven, produksjon av helsetjenester, utvilsomter en økonomisk oppgave. Det ble vist til uttalelserfra Konkurransetilsynet og til at den delen avhelseforetakenes virksomhet som ikke er myndighetsutøvelseomfattes av foretaksbegrepet i EØS-avtalen.Det ble konkludert med at helseforetakene befinnerseg i en økonomisk situasjon som preges avreell konkurranse selv om det ikke er priskonkurransemellom helseforetakene og private tjenesteytere.Departementet uttalte:«I forbindelse med vurderingen av lojalitetspliktensbegrensning av arbeidstagernes anledningtil å ha bierverv er det særlig tre konkurranserelasjonersom er av betydning.For det første vil spørsmålet om hvem somskal løse de offentlige oppgavene innefor spesialisthelsetjenestenvære preget av konkurranse.De regionale helseforetakene har begrensedemidler og det vil således være en situasjon pregetav en viss konkurranse, sett fra det enkelte helseforetaketsside, hvilket av helseforetakene somskal gis det offentlige oppdraget - å yte helsetjenestertil befolkningen. Det er for tiden en omfattendediskusjon om oppavefordeling mellom sykehusene.De regionale helseforetakene er understerkt press for å levere regnskaper i balanse slikStortinget har krevd. Det helseforetaket som ermest konkurransedyktig både med hensyn tilkvalitet i pasientbehandlingen og effektiv ressursbrukhar størst mulighet til å beholde og styrkesin stilling som produsent av spesialisthelsetjenestertil befolkningen. På samme måte somdet er en viss konkurranse mellom de forskjelligehelseforetakene, er det et spørsmål preget avkonkurranse om tjenestene skal produseres iegenregi - av helseforetakene - eller om tjenestenskal kjøpes av private aktører. Hvilken løsningdet regionale helseforetaket velger vil blant annetavhenge av forhold som kvaliteten på den tjenestende forskjellige helsetjenesteyterne kan levere,hvor sikre tjenestene er for pasientene oghvilke kostnader de forskjellige alternativene vilha for det regionale helseforetaket. Helseforetakeneopererer altså i en situasjon hvor det løpendevurderes hvilke oppgaver det enkelte foretakskal ha. Dette er ikke det samme som å måtte selgetjenestene sine i et kommersielt marked medpriskonkurranse. Likevel er helseforetakenesprestasjoner både med hensyn til kvalitet, kostnadog leveringsdyktighet av betydning for utviklingenav foretakets virksomhet og økonomi.Dersom en arbeidstager i et helseforetak har bistillinghos en privat arbeidsgiver som også haravtale om å levere helsetjenester som ledd i et regionalthelseforetaks «sørge for»- ansvar, ellerønsker å få en slik avtale, vil det kunne fremmebiarbeidsgivers muligheter til å nå sine mål påbekostning av helseforetaket.For det annet er det en situasjon preget avkonkurranse i relasjonen mellom helseforetaketog pasientene. Pasientene kan fritt velge hvilketsykehus som skal behandle dem, se pasientrettighetsloven§ 2-4. Det er en forutsetning at sykehuseteies av et regionalt helseforetak eller, forprivate, har avtale med et regionalt helseforetaksom gir pasienten rett til å velge å få behandlingder. Inntektene til helseforetakene og de privatehelsetjenesteleverandørene avhenger, slik finansieringssystemetfor spesialisthelsetjenesten erinnrettet, av hvor mange pasienter de behandler.Bevilgningen fra det regionale helseforetaket tilhelseforetaket er basert på hvor mye helseforetaketproduserer. På samme måte er betalingen tilde private aktørene, inkludert laboratorie- ogrøntgenvirksomheter som har avtale med et regionalthelseforetak, avhengig av hvor mangepasienter som velger å motta tjenester fra dem.Som nevnt kan pasienter som benytter spesialisthelsetjenestenfritt velge blant de offentligetjenesteyterne og de private tjenesteyterne. Helseforetakenebefinner seg altså i en situasjon pregetav reell konkurranse om pasienter. De konkurrerermed hverandre og med de kontraherteprivate tjenesteleverandørene. Det er av økonomiskbetydning for helseforetaket hvor pasientenvelger å la seg behandle. Ventetider, tjenesteyterensrenommé, tjenestens kvalitet og andre forholdsom preger forbrukeradferd preger også pasientenesvalg.»Departementet viste til uttalelser i forarbeidenetil ordningen med fritt sykehusvalg i Ot.prp. nr. 63(2002-2003) s. 21. Departementet uttalte videre:«Dersom helsepersonell med hovedstilling i ethelseforetak har bistilling hos en privat leverandør,vil det øke denne leverandørens kapasitet ogevne til å levere tjenestene raskt. Dette innebærerat bistillingen styrker biarbeidsgiver i forhold tilhovedarbeidsgiver. I en situasjon hvor hovedarbeidsgiverhar lang ventetid i forhold til biarbeidsgivervil dette være av særskilt stor betydning,ettersom biarbeidsgivers konkurransefortrinn- kort ventetid - styrkes ytterligere på bekostningav hovedarbeidsgiver.Den tredje situasjonen hvor helseforetakenemå sies å opptre i en situasjon preget av konkurranseer i forhold til tilgangen på kvalifisert personell.Innenfor noen av helsepersonellgruppeneer det mangel på kvalifisert personell. Det bør idenne sammenheng nevnes at radiografer er enslik gruppe. Tilgangen på kvalifisert personellsom generelt er den viktigste innsatsfaktoren ihelsesektoren, er av stor betydning for om helseforetakenelykkes i de to relasjonene preget avkonkurranse som er nevnt over. Tilgangen påpersonell har også økonomisk betydning for fo-