Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4269noe ansvar for utestående arbeidsgiveravgift pådratti hennes ektefelles næringsvirksomhet. Slikbrevet fra skattefogdkontoret er formulert har enforetatt et skille ved hvilken adresse den enkeltehar. Dette er klart nok ikke et skille som er relevanti denne sammenheng.Anførselen om at de[t] er tatt utenforliggendehensyn opprettholdes dermed.Videre fremgår det verken av det påklagdevedtaket eller skattefogdkontorets brev av24.1.07, at en har vurdert og vektlagt de hensynen rettslig sett skal tillegge vekt når en vurdererlemping. En har ikke vurdert Bs [antas å være A]sykdom og dens betydning for at avgiftskravetoppsto, og at den medfører at han ikke har økonomitil å betale kravet. En har heller ikke tattmed i vurderingen at avgiftsrestansene er oppståtti en mindre bedrift der slike problemer ifølgeSkattedirektoratets melding 12/2-02 kan væreavgjørende i forhold til lemping. Det eneste enhar sett hen til er familiens inntekt. Dette medførerfeil med rettsanvendelsen som medførerugyldighet.Subsidiært anføres at en med dette har gjortet vedtak vilkårlig, hvor en har utelatt en rekkesentrale hensyn fra vurderingen, som medfører atvedtaket er ugyldig.Dette medfører som nevnt i klagen av12.12.06 at vedtaket også er ugyldig fordi begrunnelsenikke tilfredsstiller de rettslige kravsom stilles til dette. Ut fra vedtaket er det ikkemulig å vurdere om de relevante hensyn er vurdert,og om en har gjort en korrekt vurdering avfaktum i saken.Til sist anføres at en uansett har lagt til grunnen for høy terskel for når det skal lempes i sakersom dette.»Kopi av brevet fra advokaten ble oversendt Buskerudskattefogdkontor. I oversendelsesbrevet bleskattefogdkontoret bedt i alle fall om å gi sitt syn pådet rettslige grunnlaget for å trekke fomues- og inntektssituasjonentil As ektefelle inn i vurderingen avettergivelsessaken.I Buskerud skattefogdkontors svar fremgikk detblant annet følgende:«Skattefogden har i sin vurdering sett hen til ekteskapsloven§ 38 om ektefellers felles ansvarfor underhold av familien, og hensyntatt reglenei samme lovs kapittel 8 om ansvar for gjeld. Vihar også sett hen til reglene i dekningslovens§ 2-7, 1. ledd, sammenholdt med § 2-3, 4. ledd.Etter en nærmere gjennomgang av saken servi at også søker alene har økonomi som gjør detmulig å nedlegge trekk til dekning av kravet.Dette gjør at billighetsvirkningen ikke er til stede.Vurderingen er gjort med bakgrunn i tall frainntektsårene 2004, 2005 og 2006.Vi beklager at dette ikke har kommet fremtidligere.»Advokaten kom med merknader til skattefogdkontoretssvar. I advokatens brev ble tidligere anførsleropprettholdt, og videre fremgikk det blant annet:«Utviklingen i saken har gått fra et opprinneligvedtak som tilsier at en har lagt vekt på inntektentil As sønn, til at en hevder å kunne legge vekt påden økonomiske situasjonen til hans ektefelle, tilnå å hevde at hans egen økonomi er slik at denalene tilsier at det ikke er grunnlag for å ettergiavgiftskravet.Det gjøres ikke rede for hvilke vurderingeren har gjort knyttet til As økonomi, disse kanderfor ikke etterprøves. Det angis heller ikke omen har gjort en vurdering av de øvrige forhold isaken som er anført herfra som relevante i vurderingenav om avgiftskravet skal ettergis.Den vending saken har tatt underbygger atdet ikke er rettslig grunnlag for skattefogdkontoretsvedtak. Saken fremstår som spesiell ved aten endrer begrunnelse for sitt vedtak uten at faktumer annerledes enn da den startet opp, noesom kan gi inntrykk av at en leter etter en begrunnelsefor et ønsket resultat, i stedet for å gjøreen grundig vurdering av vilkårene før en konkluderer.»Skattefogdkontoret kom med ytterligere merknaderog skrev blant annet:«Det fremgår av brevet fra advokaten at skattefogdenhar foretatt en vending i saken.Til dette bemerkes at skattefogden i dennesaken har lagt vekt på billighetsvirkningen. Deter i utgangspunktet husstandens økonomiske situasjonsom er lagt til grunn - A og hans ektefelle.Ved en nærmere gjennomgang har vi sett atsøker alene har økonomi som gjør det mulig ånedlegge trekk til dekning av kravet, noe somstyrker skattefogdens beslutning. Inntekten til Assønn har skattefogden, som tidligere nevnt, aldritatt med i sine vurderinger.Advokaten uttaler videre i sitt brev at det ikkeangis om skattefogden har gjort en vurderingav de øvrige forhold i saken.Skattefogden vil til dette bemerke at alle firevilkår for lemping vurderes ved søknad om lempingav skatte/avgiftskrav av billighetshensyn,og det presiseres at alle følgende fire vilkår skalvære oppfylt:Det må være tilstrekkelig billighetsårsak, jf.«dødsfall, særlig alvorlig eller langvarig sykdom,varig invaliditet eller andre årsaker»Det må være en tilstrekkelig billighetsvirkning,jf. «virker særlig ubillig eller uforholdsmessigtrykkende å fastholde hele skatten»Det må være årsakssammenheng mellom billighetsårsakenog billighetsvirkningen, jf. «pågrunn av[»]Lempingen må ikke være egnet til å svekkeden allmenne betalingsviljen, jf. [«]kan[»] somangir at avgjørelsen er opp til rette myndighetsskjønn.Skattefogden har i denne sak funnet at tilstrekkeligbillighetsvirkning ikke foreligger ogvektlagt det i avgjørelsen. Om øvrige vilkår skullevære oppfylt, vil det ikke være grunnlag for åettergi kravet da samtlige skal være oppfylt for åkunne ettergi.»Advokaten kom ikke med flere merknader i saken.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«Ansvarsfordeling etter selskapsloven § 2-4 nr. 3Skatteoppkreveren i X la til grunn i innstillingen 24.oktober 2006 at hele restbeløpet av arbeidsgiveravgiftenkunne kreves betalt av B, og at det derfor ikke