Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 441mentene, opplyste departementet at behandlingen averstatningssaken for tingretten var omfattet av unntaketi offentlighetsloven § 1 tredje ledd, og at denneavgrensningen også omfattet oversikt over antall timerog honorar til statens prosessfullmektig. Departementetpåpekte videre at det ble oppnådd forlik ogat partene var enige om å anse saken som endelig avgjort.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«Offentlighetsloven 19. juni 1970 nr. 63 gjelder for«den virksomhet som drives av forvaltningsorganer»,jf. § 1 første ledd. Hovedregelen er at innsynsrettenomfatter samtlige dokumenter til og fra et forvaltningsorgan,så langt det er tale om «saksdokumenter».De aktuelle dokumentene i denne saken,fakturaer m.v. fra advokatfirmaet B, må isolert settanses som «saksdokumenter» i offentlighetslovensforstand. Spørsmålet er om det foreligger lovhjemmelfor at offentlighetsloven likevel ikke skal gjeldefor dokumentene. Det relevante lovgrunnlaget er offentlighetsloven§ 1 tredje ledd, som avgrenser offentlighetslovensanvendelsesområde mot «sakersom behandles etter rettspleielovene».Virkningen av denne unntaksbestemmelsen er atoffentlighetsloven står tilbake for reglene om offentlighetog dokumentinnsyn i visse nærmere angittesærlover. Bakgrunnen for dette er først og fremst atreglene i særlovene er utformet etter en nøye avveiningav de motstridende hensyn som gjør seg gjeldendepå de respektive områdene. Formålet har ikkenødvendigvis vært å avskjære adgangen til innsyn,men å sørge for at spørsmål om innsyn i rettssaksdokumenterbehandles etter de regler som gjelder i denaktuelle prosesslovgivningen. Det følger imidlertiddirekte av ordlyden i offentlighetsloven § 1 tredjeledd at dokumentet det bes om innsyn i må «behandles»etter en av rettspleielovene for at innsyn etteroffentlighetsloven kan avskjæres. Det aktuelle dokumentetmå med andre ord ha en tilknytning til sakenpå en slik måte at det omfattes av reglene om dokumentoffentligheti vedkommende rettspleielov, i dettetilfellet bestemmelsene i tvistemålsloven § 135.Hva som nærmere ligger i unntaket i offentlighetsloven§ 1 tredje ledd er blant annet beskrevetslik i forarbeidene:«Det følger av utkastets annet ledd at offentlighetslovenikke vil gjelde rettssaksdokumenter.Dette vil gjelde enten de befinner seg hos domstoleneeller de befinner seg i forvaltningen. Dettevil si at stevninger, pålegg om tilsvar og prosesskrivm/vedlegg som sendes et forvaltningsorgani forbindelse med en rettssak, kan unntasfra offentlighet.» (Ot.prp. nr. 4 (1981-1982))Saken som ble brakt inn for behandling ved tingretten,gjaldt et erstatningskrav mot staten v/Moderniseringsdepartementet.Saken ble forlikt, og denble hevet ved rettslig kjennelse før hovedforhandlingen.Det var enighet mellom partene om saksomkostningsspørsmålet.Jeg legger til grunn at de aktuelledokumentene som det er bedt om innsyn i, gjeldertimelister, fakturaer og lignende fra advokatfirmaetB, innsendt til departementet i forbindelse medkrav om økonomisk oppgjør for prosessfullmektigoppdraget.Verken avtalen mellom staten og advokatfirmaetB om prosessfullmektigoppdraget, ellerde konkrete salærkravene fra advokaten, var gjenstandfor tingrettens behandling. Slik saken er opplyst,kan jeg derfor ikke se at de etterspurte dokumentenevar en del av «rettssaksdokumentene» someventuelt kunne ha vært gjenstand for krav om dokumentinnsynetter tvistemålsloven § 135. Fakturaenem.v. må derfor anses omfattet av offentlighetslovensvirkeområde.Konklusjon:Departementet hadde ikke adgang til å avvise AdvokatfirmaetAs anmodning om innsyn under henvisningtil bestemmelsen i offentlighetsloven § 1 tredjeledd. Departementet må behandle innsynskravet pånytt etter de relevante bestemmelsene i offentlighetsloven.Min undersøkelse har vært begrenset tilspørsmålet om offentlighetslovens anvendelse for deaktuelle dokumentene. I første omgang er det opp tildepartementet å ta stilling til om dokumentene kanog bør unntas fra offentlighet.Departementet bes om å prioritere behandlingenav denne saken, og holde meg orientert om utfallet.»Departementet behandlet saken på nytt og ga advokatfirmaetinnsyn i de aktuelle dokumentene.6.Innsyn i årsrapport for 2003 fraKontrollutvalget for kommunikasjonskontroll –taushetsplikt(Sak 2006/1315)Justis- og politidepartementet avgraderte årsrapportenfor 2003 fra Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll,men sladdet enkelte opplysninger omomfanget av kontrollen under henvisning til taushetspliktetter politiloven § 24 annet ledd.Justisdepartementet og Riksadvokaten mente atinnsyn i opplysningene ville medføre fare for at etterforskingenble vanskeliggjort i aktuelle ellerfremtidige saker. Vurderingen forutsetter slik fagkunnskapog oversikt over kriminalitetsbildet somRiksadvokaten og Justisdepartementet har. Ombudsmannenlot saken bero med de undersøkelser ogvurderinger som var gjort.Norsk Redaktørforening ba Justis- og politidepartementetom innsyn i årsrapporten for 2003 fra Kontrollutvalgetfor kommunikasjonskontroll. NorskRedaktørforening fikk oversendt en sladdet kopi av