Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 445lysningene fortsatt ikke kan offentliggjøres. Justisdepartementetog Riksadvokatembetet har her enkunnskap og en oversikt som medfører at de har spesielleforutsetninger for å foreta begrunnede vurderingeri denne typen spørsmål. På denne bakgrunnfinner jeg etter omstendighetene å kunne la sakenbero med den redegjørelsen som er gitt og den vurderingensom er gjort.»7.Innsyn i dokumenter i INFOFLYT(Sak 2007/264)A ble nektet innsyn i dokumenter om ham i INFO-FLYT - et system for informasjonsutveksling om enkelteinnsatte mellom politi/påtalemyndighet og kriminalomsorgen.Nektelsen var først og fremst begrunnetmed at det var utilrådelig å gi A innsyn ihvordan kriminalomsorgen innhentet og oppstilteinformasjon om innsatte underlagt INFOFLYT.Ombudsmannen mente at INFOFLYT-systemetikke i seg selv innskrenket partens rett til innsyn. Begrunnelsensom var gitt for å nekte innsyn var forgenerell til å forsvare en så vidtrekkende innsynsnektsom det var tale om. Den mangelfulle begrunnelsenetterlot tvil om det var foretatt en tilstrekkeligkonkret vurdering av innsynsbegjæringen, knyttetopp mot de hensyn som gjorde seg gjeldende.Saken gjaldt krav om innsyn i dokumenter i IN-FOFLYT. INFOFLYT er et system for informasjonsutvekslingmellom politi/påtalemyndighet ogkriminalomsorgen for «informasjonsutveksling omsærlig alvorlige saker og med særlig høy risiko», jf.rundskriv 2/2005 fra Kriminalomsorgens sentraleforvaltning (KSF) punkt 1.A, som var innsatt i Bergen fengsel, begjærte ibrev 13. november 2006 innsyn i dokumenter ogjournaler om ham selv i INFOFLYT. KriminalomsorgenBergen fengsel besluttet å nekte innsyn. Beslutningenble påklaget til Kriminalomsorgen regionvest, som oppretthold avslaget. Det ble vist til straffegjennomføringsloven18. mai 2001 nr. 21 § 7 bokstavc, som kriminalomsorgen med henvisning til uttalelseri rundskriv 2/2005 fra KSF, mente «i praksiskunne avskjære innsyn i de sakene som omfattes avINFOFLYT».A klaget til ombudsmannen. Etter en gjennomgangav sakens dokumenter her, ba ombudsmannen ibrev til Kriminalomsorgen region vest om regionensvurdering av om krav om innsyn i INFOFLYT-dokumenteralltid skal avslås, eller om det skal foretas enkonkret vurdering ut fra dokumentenes innhold m.v.Kriminalomsorgen region vest svarte at regionentidligere hadde vært av den oppfatning at det i IN-FOFLYT-mappen bare var oppbevart dokumenterdet i henhold til straffegjennomføringsloven § 7bokstav c ville være utilrådelig at den innsatte fikkkjennskap til, og at innsyn følgelig gjennomgåendeskulle nektes. I forbindelse med brevet fra ombudsmannenhadde imidlertid regionen henvendt seg tilKSF, og fått avklart at det skulle foretas en konkretvurdering av hvert enkelt dokument det ble begjærtinnsyn i, herunder om det skulle gis delvis innsyn.Hva gjaldt dokumenter kriminalomsorgen har mottattfra eksterne aktører, for eksempel politiet, var regionenav den oppfatning at de eksterne aktører måtteforelegges innsynsspørsmålet. I lys av denne forståelsenav reglene, hadde Kriminalomsorgen regionvest foretatt en ny gjennomgang av As INFOFLYTmappe,men fant å måtte opprettholde avslaget påinnsyn fullt ut. Det var særlig lagt vekt på at selvinnsyn i opplysninger som det isolert sett ikke varutilrådelig å gi innsyn i, ville kunne gi innsatte kunnskapom hvilke opplysninger som registreres oghvordan disse ble registrert og sammenfattet.Hva gjaldt dokumentene innhentet fra eksterneaktører, skrev regionen at vurderinger fra disse villebli innhentet. Regionen ble senere bedt om å orientereombudsmannen om utfallet av henvendelsene tilde eksterne aktører, uten at anmodningen ble etterkommet.Regionen ble bedt om en nærmere redegjørelsefor innsynsnektelsen knyttet opp mot straffegjennomføringsloven§ 7 bokstav c, herunder en angivelseav hvilke opplysninger man var redd klageren vilkunne misbruke og konkret hvilke innhentingsmetoderklageren kunne bli kjent med. Det ble stilt spørsmålom det kunne være grunn til å gi delvis innsyn,særlig med tanke på at A langt på vei må antas åkjenne hovedinnholdet i fengselets rapporter overbrevveksling, besøk og telefonsamtaler. Det blespurt om man hadde vurdert å gi innsyn på annenmåte enn ved utlevering av dokumentet, for eksempeli en generell skriftlig fremstilling eller i et møte.Regionen ble bedt om å forelegge spørsmålene forKSF, slik at sakens prinsipielle sider kunne bli bestmulig belyst.Kriminalomsorgen region vest presiserte i sittsvar at INFOFLYT ikke i seg selv innsnevrer partenesinnsynsrett. Den videre begrunnelsen fra regionenvar imidlertid ikke knyttet opp mot de enkeltedokumenter i As INFOFLYT-mappe. Nektelsen varbegrunnet med at As kunnskap om rutinene for innhentingav informasjon ville kunne true kriminalomsorgensorganisatoriske trygghet. Det het i regionenssvar at:«Sjølv om opplysningane i seg sjølv ikkje vil vereutilrådeleg å gje innsyn i, vil det kunne gå utover den organisatoriske tryggleiken, som vertmonaleg viktig for å kunne møte den meir organisertekriminaliteten. Kriminalitetsbiletet i dagber preg av tette nettverk med god informasjonsflyt.Det gjer det mogleg å hente informasjon fråulike partar og setje dette saman til eit meir einskapelegbilete. Opner ein for ein praksis med ågje ut fragment av dei kartleggjingsmetodanesom Kriminalomsorgen sit med vil det kunne gjeeit godt totaloversyn over den informasjonensom Kriminalomsorgen har som grunnlag for ågjere tryggleiksvurderingane.