Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

372 Dokument nr. 42007–2008kene syntes å tilsi at en avklaring fra Landbruks- ogmatdepartementets side var påkrevd.En rekke av spørsmålene i tilknytning til odelslovengjaldt situasjonen hvor eiendommen tidligerehadde tilfredstilt vilkårene for å være odelsjord, jf.odelsloven §§ 1 og 2, men på grunn av «skifte av tilhøva»ikke lenger gjorde dette, jf. odelsloven § 23.Spørsmålene gjaldt særlig hvor vilkåret i § 1 om ateiendommen «kan nyttast til landbruksdrift» ikkevar oppfylt. Under henvisning til at det etter omstendighetenekunne være vanskelig både for de eventuelleodelsberettigede og for forvaltningen å ta stillingtil om eiendommen fortsatt fylte kravene til odlingsjordslik rettstilstanden hadde utviklet seg, vardepartementets svar særlig knyttet til denne situasjonen.Landbruks- og matdepartementet ble bedt ommerknader til en rekke spørsmål av praktisk betydningfor praktiseringen av regelverket. I lys av behovetfor harmonisering av regelsettene, var langt defleste spørsmålene relatert til tolkningen av odelslovenog konsesjonsloven. Det ble imidlertid også stiltspørsmål vedrørende forvaltningens saksbehandlingi bopliktsakene etter odelsloven, særskilt med hensyntil forvaltningens opplysnings- og utredningsplikt.Videre ble det reist spørsmål i tilknytning tilbehovet for kontroll med praktiseringen av regelverket.I det følgende redegjøres det fortløpende for despørsmål jeg stilte og svarene fra departementet tilhvert enkelt spørsmål.Spørsmål 1Det første spørsmålet gjaldt hvorvidt forvaltningenplikter å ta prejudisiell stilling til om eiendommen erå anse som odelsjord etter odelsloven:«Departementet bes redegjøre for sitt syn pålandbruksmyndighetenes oppgaver i tilfeller derdet med rimelighet kan reises tvil om eiendommen(fremdeles) er å anse som odelsjord. Kan ogskal landbruksmyndighetene i disse tilfelleneprejudisielt ta stilling til om eiendommen er å ansesom odelsjord?»Departementet besvarte dette spørsmålet på følgendemåte:«Landbruksmyndighetenes oppgaver knyttet tilvurderingen av om eiendommen er odelsjord kandukke opp i flere saker, bl.a. saker om odelsfrigjøring,deling av driftsenhet og i saker om boogdriveplikt. Deres henvendelse gjelder bo- ogdriveplikt med hovedvekt på saker som gjelderboplikt, og departementet vil derfor i fortsettelsenbare knytte kommentarer til boplikt.Det følger av fvl. § 17 at landbruksmyndigheteneskal påse at saken er så godt opplyst sommulig før det treffes vedtak. Det følger dessutenav begrunnelsesplikten i forvaltningsloven § 25at forvaltningen skal ta stilling til hvilke reglersøknaden er vurdert i forhold til. Kommune ogfylkeslandbruksstyre må etter dette undersøkesaken, og angi i vedtaket hvilken hjemmel det erbygget på, noe som innebærer at de må ta stillingtil om eiendommen er å anse som odelsjord.Hvor grundig spørsmålet må vurderes avhengerav situasjonen. Dersom det søkes fritak fraboplikt, og eier selv har krysset av for at han harodelsrett i egenerklæringsskjemaet, må landbruksmyndighetenei utgangspunktet kunne leggetil grunn at det er riktig, jf også rundskrivM-2/2004 (s. 9). Dersom landbruksmyndighetene,ut fra de opplysningene som foreligger omeiendommen og området, er i tvil om eiendommentilfredsstiller kravene til odelsjord (også nårtvilen skyldes «skifte av tilhøva» jf. odelsloven§ 23) må de imidlertid av eget tiltak framskaffede opplysninger som er nødvendige for å vurderespørsmålet.I de tilfellene saken gjelder oppfølging avmislighold av boplikt, må det generelt kunne siesat undersøkelsesplikten er større enn ved søknadom fritak fra boplikt.Det er ikke lett å gi en generell fremstillingav hvor strenge krav som må stilles til landbruksmyndighetenesundersøkelsesplikt på dettepunktet. Departementet mener at det ikke kanstilles så strenge krav at spørsmålet om eiendommener odlingsjord må være avgjort ved skjønn,jf. odelsloven § 6 som i prinsippet åpner for enslik mulighet. Det må imidlertid kreves at kommunentar stilling til om eiendommen har slikøkonomisk avkastningsevne at noen kan tenkeseg å drive landbruk på den med sikte på økonomiskvederlag for arbeidsinnsatsen. De flestekommuner vil ha tilstrekkelig kompetanse til ådanne seg et bilde av eiendommens avkastningsevne.Oppstår juridiske tvilsspørsmål bør kommunenta kontakt med fylkesmannen eller Statenslandbruksforvaltning for å få nødvendig bistandfor å løse lovvalgspørsmålet. Vi antar atdet følgende kan danne utgangspunkt for undersøkelsesplikten:– I sak som gjelder søknad om fritak fra bopliktmå det kreves at kommunen gjør det sommed rimelighet kan kreves av en kommuneuten spesialkunnskaper om odelsloven.– I klagesak til fylkeslandbruksstyret skjerpeskravet til opplysninger.– Gjelder saken oppfølging av misligholdt bopliktmå en også i større grad forvente atlandbruksmyndighetene både på kommuneogfylkesnivå framskaffer de konkrete opplysningenesom er nødvendige for å vurderelovvalgspørsmålet.Går det ikke fram av søknaden hva søker mener,kan landbruksmyndighetene be søker om å uttaleseg om spørsmålet. Departementet antar at enslik henvendelse bør være regelen dersom kommuneneller fylkesmannen er i tvil.»Spørsmål 2Det neste spørsmålet gjaldt tolkningen av kriteriet«nyttast til landbruksdrift» i odelsloven § 1:«Etter odelsloven er det særlig to kriterier sommå være oppfylt for at eiendommen kan ansessom odelsjord; dels må den tilfredsstille bestemtearealkrav, dels må eiendommen kunne «nyttasttil landbruksdrift». Det er grunn til å tro atdet er særlig det siste kriteriet som kan voldelandbruksmyndighetene tvil.