Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

398 Dokument nr. 42007–2008dighetsbegrensning knapt kan sies å innebærenoe nevneverdig nytt i forhold til de plikter somallerede ligger i forurensningsloven og forurensningsforskriftenkapittel 2. Således er det ikke taleom nye byrder av nevneverdig betydning forden nye erververen. Det kan også nevnes at enhveraktsom kjøper av fast eiendom sjekker opplysningenei grunnboka før kjøpet, slik at pliktentil å overholde rådighetsbegrensningene er kjentfør erververen overtar eiendommen. Slik sett haranmerkningen i grunnboka en varslingsfunksjonfor senere erververe, noe som gjør rådighetsbegrensningensvirkning for senere erververe litebetenkelig i et rettsikkerhetsperspektiv.Det kan også fremheves at vedtaket bør forståsslik at forurensningssituasjonen på eiendommener lovlig for den ansvarlige (her grunneier)såfremt rådighetsbegrensningene i vedtaketoverholdes. Dersom vedtaket om rådighetsbegrensningerogså retter seg mot senere erververe,vil disse også kunne sies å ha en lovlig forurensningssituasjonpå sin eiendom etter at overdragelsehar funnet sted. I motsatt fall vil ny eier«ha» en ulovlig miljøsituasjon på sin eiendom,noe som fra forurensningsmyndighetenes sidemå reageres mot i form av nytt pålegg om rådighetsbegrensninger.SFT måtte da pålagt eierevarslingsplikt ved overdragelse - med påfølgendenytt vedtak om rådighetsbegrensning rettetmot ny eier - noe som etter vårt syn blir et tolkningsresultatlangt fra lovens formål og dessutenen lite praktisk løsning. Omsetningshastighetenfor eiendom med forurensninger i grunnen erhøy, og blir trolig høyere tatt i betraktning at aksjeselskaperstadig oftere blir eiere av forurensetgrunn. SFT må i så fall vurdere om tinglysingfortsatt er et egnet virkemiddel til erstatning former tyngende pålegg i form av fysiske opprydnings-eller sikringstiltak. En slik tolkning vilogså være lite hensiktsmessig sett fra den ansvarligesperspektiv.Departementet mener på denne bakgrunn atdet er rettslig grunnlag for å hevde at det ikke bareer nåværende grunneier som må etterleve rådighetsbegrensningene,men også senere erververeav eiendommen.»A bestred at pålegget vil være bindende for fremtidigeeiere. Det ble blant annet anført at det etterforvaltningsloven ikke er anledning til å fatte et sliktenkeltvedtak mot en ubestemt fremtidig person. Detble i denne sammenhengen anført at et påbud omtinglysning for å varsle senere eiere om at den tidligereeieren var pålagt noe som ikke er bindende forsenere eiere, ikke er et egnet virkemiddel.Departementet hadde ingen ytterligere kommentareri saken.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«Som nevnt ovenfor, må departementets vedtak i sakenforstås slik at det pålegger to forskjellige plikter.For det første selve rådighetsbegrensningen - et forbudmot å sette i gang bestemte aktiviteter uten åvarsle SFT og eventuelt innhente tillatelse. For detandre et påbud om å tinglyse denne rådighetsbegrensningen.Vedtaket er fattet med hjemmel i forurensningsloven§ 7 fjerde ledd, som bestemmer at «Forurensningsmyndighetenkan pålegge den ansvarlige å treffetiltak etter annet ledd første til tredje punktum innenen nærmere angitt frist». I bestemmelsens annetledd heter det:«Når det er fare for forurensning i strid med loven,eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarligefor forurensning sørge for tiltak for åhindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådtskal han sørge for tiltak for å stanse, fjerneeller begrense virkningen av den. Den ansvarligeplikter også å treffe tiltak for å avbøte skader ogulemper som følge av forurensningen eller av tiltakenefor å motvirke den. Plikten etter detteledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold tilde skader og ulemper som skal unngås.»Undersøkelsene herfra har i hovedsak rettet segmot påbudet om tinglysning.Ett av de sentrale spørsmålene i saken er om lovens§ 7 fjerde ledd gir tilstrekkelig hjemmel for etslikt påbud. Det følger av bestemmelsens ordlyd atde tiltak som kan pålegges må ligge innenfor de formålsom er angitt i § 7 annet ledd første til tredjepunktum. Det har derfor betydning å klarlegge hvilketformål pålegget om tinglysning har, herunder derettslige virkningene av en slik tinglysning.De spørsmålene som ble stilt til departementet iforeleggelsen herfra, tok særlig sikte på å klarlegge ihvilken grad tinglysning medfører at rådighetsbegrensningenfår noen utvidede rettslige virkninger -enten overfor grunneierne eller overfor eventuellefremtidige erververe av eiendommen. I tillegg bledet stilt spørsmål angående vedtakets rimelighet ogadgangen til tinglysning.Vedtakets rettsvirkninger for grunneierneSelve rådighetsbegrensningen, dvs. forbudet mot åigangsette bestemte arbeider, er bindende for grunneiernei og med vedtaket. Rettsvirkningene forgrunneierne er ikke avhengig av at vedtaket tinglyses.Jeg kan heller ikke se at tinglysning i seg selvmedfører noen begrensninger i grunneiernes rådighet,utover det som allerede følger av selve vedtaket.Jeg forstår det slik at denne oppfatningen delesav departementet, som i svarbrevet hit 14. desember2005 kommenterte spørsmålet slik:«Etter departementets vurdering er det ikke slikat selve tinglysingen medfører en ytterligere begrensningi eierens rådighet enn det som følgerav rådighetsbegrensningen. Miljøverndepartementetkan heller ikke se at tinglysingen gir nyeplikter for grunneier ut over det å sørge for attinglysingsgebyret blir betalt.»Det synes således å være enighet om at tinglysningikke vil ha noen rettslige virkninger for grunneiernesrådighet over eiendommen.