Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

238 Dokument nr. 42007–2008hytteeiere ikke har stemmerett eller innflytelse ihyttekommunen, har vært anført som et argumenti privat lovforslag om å oppheve eiendomsskatteloven,se Dokument 8:50 (2006-2007).Ved Stortingets behandling av forslaget, se Innst.O. nr. 95 (2006-2007), har ikke finanskomiteensflertall kommentert denne anførselen.Det generelt hevdvunne prinsipp om det representativefolkestyrets rådighet over beskatningenhar sine røtter fra den amerikanske revolusjonpå 1770-tallet («No taxation without representation»),og er nedfelt i Grunnloven § 75a. Det sier seg selv at prinsippet er av overordnetkarakter og ikke setter noen individuelle begrensningerut fra stemmerettshensyn eller lignende.Gitt de alminnelige, demokratiske prosesserbak utformingen av den norske eiendomsbeskatning,ser departementet ingen grunn til å ansehyttebeskatning som udemokratisk.2.Sivilombudsmannen har bedt om Finansdepartementetssyn på om det forhold at beskatningenbesluttes av et folkevalgt organ, men der den enkelteskattyter ikke kan påvirke beslutningengjennom valg, kan utgjøre en ulovlig diskrimineringeller på annen måte være et problem i forholdtil Grunnloven eller Tilleggsprotokoll 20.mars 1952 til Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon(EMK) artikkel 1 om vern av eiendom,jf. menneskerettsloven § 2.Svaret på dette følger langt på vei av detovenstående. Lovlig skattlegging ut fra generelle,demokratiske prinsipper er ikke ekspropriasjon,og hindres ikke av Grunnlovens § 105 ellerav EMK.Grunnloven § 105 slår fast at den som blirfratatt sin eiendom skal ha rett til full erstatning.Skatter kan likevel pålegges dersom dette skjeretter et visst likhetsprinsipp. Det skal foreliggespesielle forhold og det skal svært mye til førskattelovgivning vedtatt av Stortinget vil betraktessom grunnlovsstridig ekspropriasjon. Departementetkan ikke se at det foreligger slike forholdnår det gjelder den fullmakten kommunenehar fått til å velge å kreve inn eiendomsskatt påalle eiendommer i en kommune.Også forholdet til EMK må her anses uproblematisk.Selskaper og personer, både i Norgeog i andre land, erverver i økende grad fast eiendomi andre land enn der hvor de er bosatt. I dealler fleste av disse tilfeller må slike utenlandskeeiere tåle de skattebyrder som de blir pålagt i eiendomsstaten,uten noen stemmerett der. Departementeter ikke kjent med at det internasjonalter reist spørsmål knyttet til at dette er i strid medEMK. Dersom dette skulle være i strid medEMK, ville statenes beskatningsrett av utenlandsboendei stor grad begrenses. Det er uantakelig.Eiendomsbeskatningen i Europa er megetutbredt, til dels på et vesentlig høyere nivå enndet norske. Vi har ingen holdepunkter for at dennebeskatningen i Europa strider mot EMK fordiom den rammer eiere som ikke har stemmerett idet lokale distrikt hvor beskatningen besluttes.På denne bakgrunn kan vi ikke se at denkommunale adgangen til å vedta en eiendomsskattsom også omfatter eiere uten stemmerett ikommunen, er noe problem i forhold til Grunnloveneller EMK.3.Sivilombudsmannen ber om at det blir opplystom departementet har erfaringer som tilsier atdet bør lov- eller forskriftsreguleres nærmerehvordan taksten skal fastsettes.Eigedomsskattelova § 33, jf. byskattelova1911 § 5, fastsetter at eiendommene skal verdsettestil objektiv omsetningsverdi. Dette gjelderbåde bolig- og fritidseiendom. En rekke kommunerbenytter en såkalt reduksjonsfaktor i takstene.Dette innebærer at eiendommene takseres tilomsetningsverdi, men at skatten skrives ut på etredusert skattegrunnlag som eksempelvis kan utgjøre60, 70 eller 80 prosent av markedsverdien.Undersøkelser viser at gjennomsnittlig skattegrunnlagligger til dels betydelig under markedsverdi.Departementet er kjent med at mange kommunergjør bruk av sjablonger for å fastsette omsetningsverdien.Vi har tidligere uttalt at vi ikkehar innvendinger til dette, så fremt det kommer itillegg til befaring og at likhetsprinsippet ivaretas.Likhetsprinsippet tilsier for eksempel at forskjelleri kvadratmetersats fortrinnsvis må skyldesforhold som ikke samvarierer sterkt medstørrelsen på gulvarealet, for eksempel ulik beliggenhetpå boligfelt og hyttefelt, ulikt nivå påstandard mv. I dette ligger at for eksempel en vesentlighøyere kvadratmetersats for hytter ennfor fast bolig ikke er lovlig, med mindre det foreliggergjennomgående verdiforskjeller som kanbegrunne satsforskjellen. Fordi det må kunne akseptereset betydelig sjablongelement i takseringssystemenei kommunene, vil det med enslik generell begrunnelse kunne opereres medulike kvadratmetersatser for bolig og hytte, selvom det i enkelttilfeller da kan bli ulik takst på toreelt like verdifulle eiendommer. Se vedlagte kopiav vårt brev 19. juni 2007 til Skattebetalerforeningen.Det vil aldri være adgang til å sette takstenhøyere enn omsetningsverdien. De eiendomsskattepliktigevil ha adgang til å påklage takstenadministrativt, og eventuelt gå til søksmål motkommunen.Samlet finner departementet at hensynet tilrettssikkerheten er ivaretatt på dette punktet.Det vil videre etter Finansdepartementetsmening være vanskelig å utforme generelle reglersom både skal passe på ulike typer av eiendommerog i forhold til lokale variasjoner frakommune til kommune. Sentral taksering vedhjelp av sjabloner vil bli veldig grov og unøyaktigi og med at boligstrukturen i Norge er så ulik.Det har vist seg vanskelig å fastsette generellekriterier for beregning av eiendommers verdi,som både er treffsikre og enkle å praktisere. Pådenne bakgrunn anser departementet det foreløpiglite hensiktsmessig å lov- eller forskriftsfestenærmere regler for taksering. Vi har heller ikkefått særskilte tilbakemeldinger eller signaler somtyder på at dette er ønskelig eller nødvendig.»Jeg ga i et avsluttende brev til Finansdepartementetuttrykk for følgende:«Skattebetalerforeningen har i henvendelsen hitsatt søkelys på prinsipielle spørsmål av betydningfor mange som eier fritidseiendom i Norge. På bakgrunnav det svaret Finansdepartementet har gitt ibrevet 23. oktober 2007, lar jeg nå saken bero.