Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4329under hva som lå i fylkesmannens vurdering av atklagerens anførsler knyttet til beregningen av terrengnivåetrundt bygningen uansett ikke ville førtfrem.Endelig ble fylkesmannen bedt om å redegjørenærmere for vurderingen av habiliteten til driftsstyremedlemB. B er gift med en direktør i forsikringsselskapetC. Fylkesmannen ble bedt om å vurdereom dette forholdet førte til at B var inhabil til å deltai behandlingen av saken, jf forvaltningsloven § 6 annetledd. Under forutsetning av at B var inhabil, blefylkesmannen bedt om å vurdere om inhabilitetengjorde kommunens vedtak i saken ugyldig. Det ble idenne sammenheng også stilt spørsmål ved Bs rolleved de kommunale drøftingene om reguleringsmessigeønskemål og beslutningen om å oppheve byggeforbudet.B ble gitt anledning til å uttale seg om habilitetsspørsmålet.I sitt svar opplyste fylkesmannen at gesimshøydenvar beregnet ved å måle arealet mellom gesimsog terrenglinjene. Arealene ble så summert for allefasadene og dividert med bygningens totale ytterveggslengde.Gjennomsnittshøyden på terrengnivåetrundt bygget var ikke beregnet, men fylkesmannenmente høyden svarte til differansen mellom densnittverdien som var beregnet og høyden på byggetmålt til flatt terreng på fremsiden.Avviket mellom fylkesmannens og klagerens beregningav høyden ble forklart med at A hadde lagtinn en uriktig forutsetning om at det skulle byggespå en såle med gjennomsnittshøyde 35 cm. Viderefremholdt fylkesmannen at byggets høyde i 2005 bleredusert med ti cm, og at gesimshøyden skal målesfra skjæringspunktet tak/vegg, og ikke fra takets høyestepunkt. Den gjenstående differansen på 10-20cm antok fylkesmannen at skyldtes uenighet omhøyden på terrenget bak bygget.Fylkesmannen opplyste videre at det ut fra godkjentetegninger var lagt til grunn at det ikke blebygget på eksisterende såle. Hvis så ble gjort, villedet være i strid med byggetillatelsen.Ettersom bygget etter fylkesmannens beregninghar en høyde på 8,0 meter, fant ikke fylkesmannengrunn til å kommentere spørsmål vedrørende adgangentil høydejusteringer.Det ble videre vist til at ingen naboer har protestertpå tap av utsikt i reguleringsprosessen, og at detligger flere kontorbygg med tre etasjer eller mer iområdet. Fylkesmannen viste videre til at det ikke erunaturlig at det tillates høyere bygg i sentrumsnæreområder som dette. I denne sammenheng ble det ogsåvist til den nye reguleringsplanen for områdethvor maksimal høyde er satt høyere enn høyden påCs bygg.Hva gjaldt plassering av bygningskroppen, erkjentefylkesmannen at det ikke var riktig å legge tilgrunn at bygget var innenfor byggegrensen i vedtaket13. mai 2002. Årsaken til at problemstillingenble oversett, var etter det opplyste at det lave utbyggetbak bygget ble viet liten oppmerksomhet i klagesaken,samtidig som kommunens vedtak var uklartformulert når det gjaldt gang- og sykkelveien. Fylkesmannenmente dispensasjon for bygging inn motfjellet/veien bak bygget ble gitt allerede ved kommunensførste vedtak i saken i 2001. Vilkåret om åfremme forslag om mindre vesentlig endring av reguleringsplanenfor å få inn en ny trassé for gang- ogsykkelvei i planen, understøttet etter fylkesmannenssyn at dette også var kommunens oppfatning. At dispensasjonsspørsmåletikke var uttrykkelig behandleti kommunens vedtak, måtte da vurderes som enmangel ved vedtakets begrunnelse.Fylkesmannen erkjente å ha uttalt seg uheldigom As klagemuligheter. Etter den nye gjennomgangeni lys av henvendelsen herfra kom fylkesmannentil at kommunen skulle ha vurdert klagene på vedtaketom mindre vesentlig endring av reguleringsplanenved plassering av traséen for gang- og sykkelveilangs sjøen. Det måtte da ha vært tatt stilling til omklagerne hadde klagerett, og eventuelt om det vargrunn til å ta klagene til følge. På bakgrunn av kommunensnye planvedtak fant fylkesmannen likevelikke grunn til å forelegge saken for kommunen pånytt. Spørsmålet om plassering av gang- og sykkelveilangs sjøen kan eventuelt vurderes dersom kommunensnye planvedtak blir gjenstand for klagebehandling.Den omstendighet at B var gift med en leder i C,gjorde det etter fylkesmannens syn nærliggende athun var inhabil etter forvaltningsloven § 6 annetledd. Fylkesmannen påpekte imidlertid at flere avvedtakene i saken var fattet mot Bs stemme, hvilkettilsa at hun ikke hadde forsøkt eller eventuelt ikkehadde lyktes i å påvirke driftsstyrets øvrige medlemmeri særlig grad. Da bygge- og deleforbudet bleopphevet i vedtak 21. oktober 2004, var problematikkenrundt Bs habilitet godt kjent bl.a. gjennommedia. Selv om driftsstyret da hadde en ny sammensetning,mente fylkesmannen at det derfor var litesannsynlig at de ikke var bevisst hennes tilknytningtil saken. Det var etter fylkesmannens syn lite sannsynligat B hadde klart å påvirke et tilstrekkelig antalldriftsstyremedlemmer til å påvirke utfallet av saken.I sin redegjørelse opplyste B at hun hadde føltsaken som en belastning, men at hun mente hun ikkevar inhabil, og således på basis av sitt verv var forpliktettil å delta i saksbehandlingen. Hun påpekte athun hele tiden hadde spilt med åpne kort om sin tilknytningtil C, og at hun hadde søkt råd hos kommunensog fylkesmannens jurister. B mente videre athennes deltakelse ikke hadde påvirket driftsstyretsøvrige deltakere.A ga ytterligere merknader til saken. Han visteda til at bygget ifølge tegning ville være ni meterhøyt, og at det i tillegg ville stå på en såle på én meter.Det ble lagt ved et bilde for å dokumentere atbygget ble oppført på en såle.Klageren fremholdt videre at det var feil at byggetlå helt inntil veien.