Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4237at dette kan løses ved at kommunenes grad av frihetved fastsetting av takster reduseres via en lovendringeller gjennom forskriftsregulering. Ombudsmannener kjent med Finansdepartementets brev 19. juni2007 til Skattebetalerforeningen der departementetkom med generelle merknader til kommunenes takseringsom svar på et brev 5. juni 2007 fra Skattebetalerforeningenvedrørende en kommunes (Trysil)retningslinjer for taksering. Det bes imidlertid opplystom departementet har erfaringer som tilsier atdet bør lov- eller forskriftsreguleres nærmere hvordantaksten skal fastsettes.»Finansdepartementet svarte:«1. Ombudsmannen har bl.a. på bakgrunn avSkattebetalerforeningens anførsel om at kommunenesstore grad av frihet ved fastsetting av takstersom grunnlag for utskrivning av eiendomsskattkombinert med hytteeieres manglendestemmerett utgjør etter vår oppfatning et demokratiskproblem, spurt om dette forholdet burdevært tatt opp på en tydeligere måte i Ot.prp. nr.77 (2005-2006) Om lov om endringar i skatteogavgiftslovgivninga mv. og om eventuelle øvrigemerknader til denne anførselen.Finansdepartementet har ikke sett dette forholdetsom noe demokratisk problem, og håperat heller ikke Ombudsmannen vil gjøre det. Stortingetuttrykte ikke savn av en nærmere drøftelsei proposisjonen av temaet, og tok ikke selv oppnoen slik drøftelse. Etter departementets syn erSkattebetalerforeningens kritikk på dette områdeuten reelt grunnlag.Den tidligere begrunnelsen for eiendomsskatten,nemlig som refusjon av kostnader vedkommunale tjenester knyttet til faste eiendommer,falt bort allerede ved vedtakelsen av den någjeldendeeiendomsskatteloven av 1975, seOt.prp. nr. 44 (1974-75). Også den sentrale Høyesterettsdommeninntatt i Rt. 1985 side 1339(Fana-dommen) understreker dette ved å vise tilat det forhold at tettbebyggelsen medfører utgifterikke lenger er det eneste grunnlag for eiendomsbeskatning.Dette lå også til grunn da Regjeringenfremmet forslag til endringer i eiendomsskatteni forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2006. Formålet med å gi adgang til åskrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, harikke vært å utvide eiendomsskatten prinsipielt,men å gjøre det mulig, i de kommuner som ønskerdet, å fjerne en gammel forskjellsbehandlingav likeartede eiendommer ut fra beliggenheteninnenfor samme kommune. Videre var det ønskeligå gjøre det mulig å fjerne uklarheter i regelverketsom har gitt opphav til en rekke tvister ogrettssaker. Kommunene kan, ved den valgfrihetensom er innført, dermed unngå de tvister ogden misnøye som har vært knyttet til utskrivningav eiendomsskatt i enkelte kommuner. Ved enopphevelse av begrensningen til bymessig strøkvil alle eiendommer som ligger utenfor bymessigbebyggelse, herunder forretningseiendommer,boligeiendommer og fritidsboliger, også bli eiendomsskattepliktige.Bakgrunnen for denne alminneliggjøringenav eigedomsskattelovas virkeområde var ikke åinnføre en prinsipielt ny hytteskatt. Også tidligerekunne fritidseiendommer ilegges eiendomskattdersom disse lå innenfor det området somvar »utbygd på byvis» i kommunen. I flere tettbygdehytteområder var eiendomsskatt innførtforut for lovendringen. Det har også lenge eksistertleiligheter m.v i større byer, der eieren harbodd et annet sted og benyttet leiligheten som urbanfritidsbolig. Men det er selvsagt slik at antalletskattepliktige fritidsboliger får en helt annendimensjon etter utvidelsen av lovens virkeområde.Det er formentlig bakgrunnen for Skattebetalerforeningensengasjement i saken.Lovendringen omfatter også bl.a. faste boligerutenfor tettbygd strøk. Slike er det sværtmange av i Norge. Det er således intet hold i åkarakterisere lovendringen som et selektivt hyttetiltak.I nylig fortolkningsuttalelse har departementetfor øvrig slått fast at kommunen ikke haradgang til å diskriminere utenbygdsboende gjennommer lempelige verdsettingsregler for fastboligenn for fritidsbolig. Se om dette nedenfor underpkt. 3.Ut fra betraktninger om skatteevne, likhet,utnyttelse av lokale skatteobjekter og rasjonellfinansiering av den kommunale økonomi, er detliten grunn til å hindre kommunene i å skattleggebåde by og land når det gjelder bolig- og fritidseiendommer.For så vidt kunne det være størregrunn til å spørre hvorfor lovgiveren ikke hargjort likebehandlingen obligatorisk, men i stedetlar kommunene velge om den gamle områdeavgrensningenmellom utbygd og ikke utbygd »påbyvis» skal anvendes eller ei. Grunnen til dennefrihetsgrad for kommunene ligger dels i at dengamle avgrensningen har blitt godt etablert imange kommuner, og dels i at det anses ønskeligat kommunene har visse frihetsgrader i sin eventuelleeiendomsbeskatning.Skattebetalerforeningens vektlegging av demokratihensynetskyldes at eiere av fritidseiendomofte ikke bor slik at de har stemmerett i eiendomskommunen.De aller fleste eiere harimidlertid stemmerett ved stortingsvalg. Denkommunale eiendomsbeskatning er basert påfullmaktslovgivning, der Stortinget har tildeltkommunestyrene en lokal beskatningsmyndighetmed visse frihetsgrader. Situasjonen er den sammeved tyngende vedtak som kommunene trefferpå andre saksområder i henhold til fullmaktslovgivning.Verken på skatteområdet eller andreområder er det ønskelig eller mulig å begrenseslike tyngende, kommunale vedtak slik at de barerammer personer med stemmerett i kommunen.De demokratiske hensyn er her godt ivaretattved at kommunen har fått sin fullmakt fraden folkevalgte nasjonalforsamlingen, og utøverfullmakten gjennom sin lokale, folkevalgte forsamling.Noe krav eller forventning om at fullmaktenbør begrenses ut fra stemmerettshensyn,kan ikke med rimelighet oppstilles.Foreningen retter ikke tilsvarende kritikkmot andre tilfeller der skatteplikt gjøres gjeldendeuten at skattyteren har stemmerett til den folkevalgteforsamling som vedtar skatteplikten.Dette gjelder stedbundet skatteplikt i annen kommuneenn bostedskommunen, innflytteres skatteplikti riket før de blir statsborgere med stemmerett,utlendingers skatteplikt for eiendom, arbeidog virksomheter, osv. I de to sistnevnte typetilfelleneer det ikke en gang stemmerett ved stortingsvalg.Alle disse typetilfellene av skattepliktuten stemmerett bekrefter at det åpenbart ikkekan oppstilles noe demokratihensyn mot å skattleggeogså utenbygdsboende hytteeiere i enkommune.Finansdepartementet vil også vise til at det at