Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4299den. Alminnelige prinsipper om god forvaltningsskikkog hensynet til etterprøvbarhet av uttalelser oginnstillinger tilsier at et endret syn fra sektormyndighetentilkjennegis skriftlig, gjerne med en begrunnelsefor det endrede standpunktet. Bygningsmyndighetenekan i hvert fall ikke bygge på et muntligutsagn om at det kan sees bort fra et tidligere negativtvedtak i saken.Kommunen - med tilslutning av fylkesmannen -synes dessuten å ha akseptert som en ny omstendigheti saken at én av to naboer som tidligere haddeprotestert mot tiltaket, trakk protesten i forbindelsemed tiltakshavers nye søknad 23. juni 2005. Jeg bemerkerfor ordens skyld at det ikke foreligger dokumentasjonpå at flere av naboene er positive til tiltaket- slik det er opplyst i kommunens vedtak 26. juli2005.Det omsøkte tiltaket var avhengig av dispensasjonetter plan- og bygningsloven § 7, bl.a. fordi detvar i strid med kommuneplanens krav til fasadelengde.Tiltaket må således først og fremst vurderes oppmot kommuneplanen, og det er ikke nødvendigvisslik at naboenes interesser og oppfatning av søknadener utslagsgivende. Det er videre på det rene atden andre naboen, A, har fastholdt sin protest, slik atdet fortsatt foreligger innsigelser fra berørte naboer.På denne bakgrunn kan jeg vanskelig se at det forholdat én av naboene har trukket sin protest, utgjøren ny omstendighet som kan åpne for ny realitetsbehandlingav søknaden.Endelig synes kommunen - med tilslutning avfylkesmannen - å ha lagt til grunn at modellen somtiltakshaver vedla den nye søknaden, var en ny omstendigheti saken. Heller ikke her kan jeg følge fylkesmannenssyn. Selv om en modell kan gi et bedregrunnlag for å vurdere søknaden, må det legges tilgrunn at forvaltningen allerede ved første gangs behandlingav søknaden hadde fremskaffet den informasjonsom var tilstrekkelig for å behandle søknadenpå en forsvarlig måte, jf. kravene til sakens opplysningi fvl. § 17. Modellen kan således ikke sies åbidra med ny informasjon i saken, og den kan da hellerikke utgjøre en ny omstendighet.Jeg kan etter dette ikke se at det forelå noen nyeomstendigheter i saken som tilsa at saken kunne realitetsbehandlespå nytt etter at fylkesmannen haddeavslått den første søknaden.Saken ser ut til å ha kommet inn i et uheldig sporetter at fylkesmannen i brev 24. februar 2005 åpnetfor å se på saken på nytt dersom tiltakshaver presenterteen modell av tiltaket. Det er naturlig å forståfylkesmannen slik at det i dette brevet ble vist til fylkesmannensomgjøringskompetanse etter fvl. § 35.Kommunen synes derimot å ha forstått fylkesmannenslik at fremleggelse av en modell åpnet for en nybehandling i kommunen, jf. kommunens brev 26.mai og 9. juni 2005 til hhv. fylkesmannen og tiltakshaver.Denne misforståelsen kunne med hell værtoppklart på et tidligere tidspunkt.I lys av de forhold det er redegjort for ovenfor,ber jeg fylkesmannen vurdere saken på nytt og holdemeg underrettet om utfallet av den fornyede behandlingenav saken.»82.Søknad om oppføring av ilandstigningsbryggeog trapper(Sak 2006/2296)Saken gjaldt søknad om oppføring av ilandstigningsbryggeog trapper på øy i en kommune i Aust-Agder.Fylkesmannen i Telemark opphevet etter klage fraFylkesmannen i Aust-Agder kommunens tillatelse tiltiltakene.Ombudsmannen uttalte at fylkesmannens manglendebefaring var en saksbehandlingsfeil, og at detvar uklart om fylkesmannen hadde tatt hensyn til allerelevante momenter i dispensasjonsvurderingen.Fylkesmannen ble bedt om å behandle saken på ny.Festerne av to bebygde fritidseiendommer søkte ombygging av felles ilandstigningsbrygge på 10 m 2 påkommunal grunn. Kommunen, som grunneier, haddetidligere godkjent bryggesøknaden under forutsetningav at bryggeanlegget var felles for eiendommene.Senere søkte grunneierne også om bygging avet trappearrangement på ca. 80 cm bredde med rekkverkog en lengde på mindre en 10 meter. Dette for ålette tilkomsten til eiendommene fra bryggen. Beggehyttene hadde hvert sitt båtfeste som lå i nærheten avden omsøkte bryggen. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmanneni Aust-Agder og fylkeskommunen frarådetde omsøkte tiltakene. Kommunen avslo førstsøknaden, men etter klage fra tiltakshaverne ga kommunendispensasjon fra plan- og bygningsloven 14.juni 1985 nr. 77 (plbl.) § 17-2 for begge tiltakene.Fylkesmannen i Aust-Agder påklaget vedtaket.Kommunen ga klagen oppsettende virkning, mentok ikke klagen til følge. Fylkesmannen i Telemark,som settefylkesmann, omgjorde kommunens tillatelsetil begge de omsøkte tiltakene. Fylkesmannenfremholdt at det fremgikk av forarbeidene til den tidligerestrandplanloven at hovedregelen var at eier avbebygd eiendom som ligger til sjøen har krav på åkunne anlegge brygge for atkomst fra sjø. I og medat klagernes eiendommer ligger ca. 120 meter frasjøen la fylkesmannen til grunn at unntaket i § 17-2tredje ledd nr. 3 ikke kom til anvendelse. Fylkesmannenkunne heller ikke se at det forelå særligegrunner etter plbl. § 7 for å dispensere i denne saken.Det ble vist til at det er sterke allmenne interesser iområdet knyttet til naturopplevelser og friluftsliv, ogat en brygge og trapper vil virke privatiserende. Klagerneshenvisning til deres spesielle behov i forholdtil at de begge hadde funksjonshemmede barn ble ikketillagt vekt.Klagerne brakte saken inn for ombudsmannen.Prinsipalt ble det anførte at det forelå feil rettsanvendelse,idet den omsøkte bryggen vil sikre eiernes at-