Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

340 Dokument nr. 42007–2008Fylkesmannen har i svaret på foreleggelsen herfrapresisert at han ikke mener at reindriftsloven § 10uten videre gir selvstendig hjemmel for avslag påsøknad om byggetillatelse. Fylkesmannen har imidlertidogså lagt til grunn at siden reindriftsmyndighetensnegative vedtak forelå på det tidspunktet fylkesmannenhadde saken til behandling, kunne det ikkevære noe behov for å gi en rammetillatelse, somnettopp ville måtte gjøres betinget av at avgjørelseeller tillatelse fra sektormyndigheten ble innhentet.Når tiltakshaver ikke hadde behov for en betingetrammetillatelse, måtte det riktige være å avslå byggesøknaden.Fylkesmannen synes her å gi uttrykk for at sektormyndighetensnegative vedtak ga bygningsmyndighetenematerielt grunnlag for å avslå en byggesøknad.Her kan jeg ikke følge fylkesmannen. Plan- ogbygningsloven § 95 nr. 1 og 2 pålegger kommunenet visst koordineringsansvar i forhold til sektormyndighetene.Lovens § 95 nr. 1 annet ledd åpner for atkommunens plikt til å realitetsbehandle byggesøknaden(jf. nr. 1 første ledd) suspenderes inntil sektormyndighetenstillatelse, resp. uttalelse, foreligger.Tillatelsen (samtykket, uttalelsen) må i utgangspunktettiltakshaver selv fremskaffe. I forhold til bestemte,særskilt oppregnede sektormyndigheter, påleggerimidlertid plbl. § 95 nr. 2 kommunens plikter.Etter SAK § 15 a gjelder (gjaldt) plikten også i forholdtil reindriftsmyndighetene. Dersom tillatelse,samtykke eller uttalelse fra disse særskilt oppregnedesektormyndighetene ikke foreligger på søknadstidspunktet,plikter kommunen selv å forelegge sakenfor sektormyndigheten samtidig som det skalsettes en tidsfrist for sektormyndighetens tillatelse.Også her suspenderes kommunens avgjørelsespliktinntil tillatelsen (samtykket, uttalelsen) foreligger,eller inntil tidsfristen er løpt ut.Når sektormyndighetens vedtak eller uttalelseforeligger, gjenopptas kommunens plikt til å avgjøresaken «snarest mulig», jf. § 95 nr. 1 første ledd. Detmaterielle avgjørelsesgrunnlaget for byggesøknadener imidlertid fremdeles bare plan- og bygningslovenselv, eller bestemmelser gitt i medhold av denne - typisken plan. Dette gjelder uten hensyn til om sektormyndighetenhar truffet et vedtak, eller det bare eravgitt en uttalelse, og uten hensyn til om et evt. vedtaker positivt eller negativt. Et avslag på en byggesøknadkan således ikke begrunnes alene i at sektormyndighetenhar stilt seg negativ til tiltaket, såfremtikke sektormyndighetens samtykke er et vilkår etterplan- og bygningsloven selv (slik tilfellet eksempelviser i plbl. § 66 nr. 1 første ledd i.f.). Tilsvarendekan en byggesøknad ikke innvilges fordi sektormyndighetenhar stilt seg positiv til søknaden, dersombestemmelser i plan- og bygningsloven eller i planer til hinder.Det er dermed ikke treffende når fylkesmannen isvaret på foreleggelsen herfra fremholder at tiltakshaverhar «lite behov for en betinget rammetillatelseetter pbl.» når forholdet til sektorloven er avklart.Dette synspunktet overser at den materielle rammenfor bygningsmyndighetenes avgjørelsesgrunnlag erbegrenset til plan- og bygningsloven selv. Jeg pekerdessuten på at når det - som i denne saken - var omstridthvorvidt reindriftsloven virkelig gir reindriftsmyndighetenekompetanse til å samtykke til byggesøknaden,har det verdi for tiltakshaver å vite at i detminste forholdet til plan- og bygningsloven er løst.Dette må sees i sammenheng med at en gitt (ramme-)tillatelse bare kan omgjøres så langt reglene iforvaltningsloven § 35 ikke er til hinder (se likevelplbl. § 96 om bortfall av tillatelse). Skulle det viseseg at reindriftsmyndighetenes vedtak ikke ble stående,ville parten ha krav på å få igangsettingstillatelse,forutsatt at det for øvrig ikke heftet manglerved rammetillatelsen, og at de vilkår som måtte følgeav den, er oppfylt fra tiltakshavers side.Jeg mener det således var uriktig av fylkesmannenå avslå byggesøknaden under henvisning til atreindriftsmyndigheten hadde truffet et negativt vedtaktil byggesøknaden med hjemmel i reindriftsloven§ 10 nr. 4. Dersom byggesøknaden for øvrig var i orden,måtte det riktige være å meddele A rammetillatelsefor oppføring av hytta.Fylkesmannen nevner i svaret på foreleggelsenherfra at kommunen hadde behandlet byggesaken iett trinn, og ikke nøyd seg med å gi en rammetillatelse.Det innebar at kommunens tillatelse ga A rett til åoppføre hytta umiddelbart. Dersom det er på det reneat en nødvendig tillatelse eller et samtykke fra sektormyndighetenikke foreligger, skal det - som nevntover - ikke gis igangsettingstillatelse. Dersom dettelikevel er gjort, hefter det en innholdsmangel vedvedtaket. Som ellers i forvaltningsretten gjelder detimidlertid også her en regel om at vedtaket ikke blirugyldig i større utstrekning enn feilen tilsier. Dersombyggetillatelsen er mangelfull fordi en sektormyndighetssamtykke mangler, må klageinstansenkunne gi rammetillatelse. Alternativt kan klageinstansenoppheve kommunens vedtak og hjemvisedette til ny behandling sammen med en påpeking avden feilen som heftet ved kommunens vedtak.3.4 Gir reindriftsloven § 10 nr. 4 hjemmel for ensamtykkeordning?Gjennomgangen over har forutsatt at sektormyndighetenetter den aktuelle loven virkelig har hjemmeltil å gi eller nekte samtykke, eller forutsetter at sektormyndighetenskal uttale seg før byggetillatelsengis. Dette må det tas stilling til gjennom fortolkningav den aktuelle sektorloven.As byggesøknad ble forelagt for områdestyretfor Troms reinbeiteområde. Områdestyret gikk imotsøknaden under henvisning til at en oppføring avhytte her ville komme «i konflikt med trekk- ellerflyttlei for rein». Det ble vist til reindriftsloven 9. juni1979 nr. 49 § 10 første ledd nr. 4. Bestemmelsenlyder slik: