Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

366 Dokument nr. 42007–2008Klagerne kom tilbake til saken. De fastholdt atreguleringsplanens ordlyd var så klar at planen ikkekunne oppfylles med støyskjerm. De viste igjen tilbilag 9 og mente at «en endring av type tiltak fra terrengoppfyllingtil støyskjerm [er] av en slik karakterat det uten tvil sorterer under vesentlige endringer ireguleringsplanen». Videre mente de at formålet bakplanbestemmelser «skal tydelig komme fram i beskrivelsenfor utførelse av reguleringsplaner». Deforutsatte at planens forfattere «ville ha utrykt segannerledes i planens ordlyd, hvis hensikten var kunfor å tilrettelegge for formålet». Videre viste de tiltredje avsnitt i brevet fra fylkesmannen, og anførte atdokumentasjon for tilfredsstillende forhold mht vegtrafikkstøyselvfølgelig må legges frem etter at terrengoppfyllingenhar funnet sted. Klagerne mentefor øvrig at trafikkøkningen klart hadde innvirket påstøybelastningen i deres boligområde og at fylkesmannenderfor burde «avdokumentere støyøkningenhvis den ikke skulle ha virkning for saken, slik hanhevder». De konkluderte med at reguleringsbestemmelsensomtale av områdene Ø1 og Ø2 klart forutsatteat disse er regulert til spesialområder, at nåværendekote 30 skal terrengheves til kote 33 og at Ø2kan bebygges dersom det kan dokumenteres tifredsstillendeforhold med hensyn til vegtrafikkstøy.Fylkesmannen kommenterte klagernes anførsler.Fra brevet siteres:«I brevet er kommentert følgende utsagn i Fylkesmannensbrev 30.05.2007: «Tiltakene i reguleringsbestemmelsestår ikke på egne bein i denforstand at skjermingstiltakene må fastsettes iforhold til gjeldende retningslinjer.»I dette brevet er det vist til reguleringsbestemmelseneunder pkt. 6.3 at delområdet Ø2kan bebygges med bolig dersom det ved beregningerkan dokumenteres tilfredsstillende forholdm.h.t. vegtrafikkstøy. Videre heter det i bestemmelsene:«Om nødvendig skal det anleggestilstrekkelige støyskjermingstiltak for boligenmot trafikkanleggene (i forhold til Miljøverndepartementetsretningslinjer m.h.t. vegtrafikkstøy)».Når Fylkesmannen bruker uttrykket «ikkestår på egne bein» siktes til det forhold at omfangetav tiltaket reguleres av regler som ikke er tattinn i selve reguleringsbestemmelsen. I de flestetilfeller er de fysiske krav til tiltakene tatt inn iselve reguleringsbestemmelsen.I brevet av 04.06 er det påstått at støyskjermingsdokumentasjonenskal legges fram etterterrengoppfyllingen har funnet sted. Dette er ikkeFylkesmannen enig i. Rent teknisk kan kravettil en tilstrekkelig støyskjerming fastslås uten atdet er foretatt en oppfylling på forhånd. Forøvriger kravet til oppfylling av områdene Ø1 og Ø2ikke presist angitt. Ut fra formålsbetraktningermå kravet til oppfyllig oppfattes som en oppfyllingav tomtens ytterkant mot støykilden. Dersomhele tomta på 1500 m 2 skulle fylles opp frakote 30 til kote 33 ville det kreve opptil 4500 m 3med masse eller ca. 450 billass. Dette ville væreet helt urealistisk krav.»Klagerne gjentok og utdypet deretter sitt syn påtolkingen av reguleringsplanens bestemmelser omterrengheving.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«Saken gjelder tolking av reguleringsbestemmelser.Spørsmålet er om det er påkrevd med terrenghevingeller om det er tilstrekkelig å sette opp en støyskjerm.Etter reguleringsplanens ordlyd «skal terrengetheves til ca kote 33 med sikte på å gi en funksjonsom støyskjerm mellom trafikkanlegget til Menstadbruaog boligene østenfor». Fylkesmannen menerdet er tilstrekkelig å bygge en støyskjerm. Til støttefor sitt syn viser fylkesmannen til formålsbetraktninger.Hun mener at det sentrale må være å sikre at debakenforliggende boligene oppnår en tilfredsstillendestøyskjerming, og at måten dette gjøres på følgeliger av underordnet betydning.Klagerne mener at det ikke er rettslig adgang til ålegge så stor vekt på formålsbetraktninger. De menerat reguleringsbestemmelsene er så klare at de målegges til grunn.Som klagerne har påpekt, bør reguleringsplanergis et klart og entydig innhold. Planer som kan forståspå flere måter, skaper unødvendig usikkerhetmed påfølgende konflikter. Som ved lovtolking erdet ved tolkingen av reguleringsbestemmelser naturligå ta utgangspunkt i ordlyden. Spørsmålet er hvabestemmelsen rent språklig sier. Også andre rettskildefaktorerkan imidlertid tillegges betydning.Det er reguleringsbestemmelsenes punkt 6.3første, annet og tredje ledd som er de mest sentrale.Det fremgår av første del av første ledd at terrengetskal heves til ca. kote 33. Samtidig står det at formåletmed å heve terrenget er at det skal fungere somstøyskjerm («med sikte på gi en funksjon som støyskjerm»).Formålet med bestemmelsen er m.a.o. åsikre boligene mot trafikkstøy. Bestemmelsen synesikke å være gitt av andre grunner, for eksempel estetiske.En naturlig forståelse av reguleringsbestemmelseneer, slik jeg ser det, at det vil være i strid medreguleringsplanen å nøye seg med støyskjermer, nårdet i reguleringsbestemmelsene uttrykkelig krevesterrengheving. I reguleringsbestemmelsene er detogså et samtidighetskrav, jf. tredje ledd i 6.3 om at«terreng-tiltaket skal inngå som en del av veganleggetog ferdigstilles sammen med dette». Jeg er ikkekjent med når trafikkanlegget til Menstadbrua stoferdig, men legger til grunn at dette skjedde for flereår siden.Jeg må etter dette be fylkesmannen om å vurderesitt standpunkt på nytt. Fylkesmannen bør klarleggehva som var bakgrunnen for at terrenget ikke ble hevetda trafikkanlegget ble ferdigstilt. Hvorvidt detkan være grunnlag for nå å dispensere fra reguleringsplanenskrav om terrengheving, har ikke vært