Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

108 Dokument nr. 42007–2008fremholdt imidlertid at det var adgang til å gjøre begrensningeri ytringsfriheten dersom det forelå etsærskilt grunnlag, noe han mente var «tilfelle her».I en senere medarbeidersamtale mellom A ogrektor var bl.a. brevet fra grunnskolelederen tema. Afikk utlevert kommunens arbeidsreglement, som i§ 16 regulerer «[i]nformasjon til media».A stilte i sin klage til ombudsmannen spørsmålom skoleledelsens handlemåte var en begrensningav hennes ytringsfrihet i strid med Grunnloven§ 100.I brev herfra ble Y kommune bedt om å redegjørenærmere for sitt syn på hvorvidt As adgang til åytre seg i saken var eller hadde vært begrenset, samtfor et eventuelt rettslig grunnlag for dette. Videre blekommunen bedt om å redegjøre for forholdet mellomarbeidsreglementet og arbeidstakernes rett tilytringsfrihet, herunder hvordan bestemmelsen blepraktisert.Kommunen fremholdt i svaret til ombudsmannenat As adgang til å ytre seg verken var eller haddevært begrenset. Brevet fra grunnskolelederen var«gitt i generelle vendinger og ikke rettet mot noenenkeltlærere eller disses handlinger». Kommunenskrev videre:«Imidlertid var og er det rådmannens og grunnskoleledersholdning at lærere vanskelig vil kunnebli oppfattet som privatpersoner når de opptrerpå sin arbeidsplass på et foreldremøte. Ogdersom det er riktig, vil det i gitte tilfeller kunnevære grunnlag for begrensninger i ytringsfriheten.Grunnskoleleder har i sitt brev til A ikkefastslått at så er tilfelle i forhold til As handlinger.»Om pressereglementet skrev kommunen at dettevar gammelt, og at det kunne være modent for en revisjon.Kommunen var ikke kjent med at reglementethadde vært «prøvd eller vurdert juridisk i forholdtil gjeldende lov».I en kommentar til kommunens redegjørelseskrev A bl.a. at både hun og hennes kollegaer haddeoppfattet oppslaget fra rektor som «direktiver ellerretningslinjer for hvordan vi skulle forholde oss mhtytringer i denne saken». Hun pekte på at både e-brevetog oppslaget kom i en situasjon hvor flere avskolens lærere vurderte å ytre seg på annen måte enndet skoleledelsen ønsket.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«1. Rettslig utgangspunkt - Grunnloven § 100 ogEMK artikkel 10Den alminnelige ytringsfriheten er rettslig beskytteti Grunnloven § 100 og blant annet Den europeiskemenneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10. Ansattesytringsfrihet er omfattet av dette alminneligevernet om ytringsfriheten, og utgangspunktet er atansatte har ytringsfrihet på lik linje med alle andre.Ytringsfriheten for offentlig ansatte ble styrketved grunnlovsendringen som ble vedtatt 30. september2004. Grensen for ansattes ytringsfrihet følger nådirekte av en tolking av Grunnloven, og det må antasat ansattes ytringsfrihet er utvidet etter endringen i2004. I alminnelighet må Grunnloven § 100 i daganses for å gi et sterkere vern for ansattes ytringsfrihetenn det som følger av EMK artikkel 10.Arbeidstakere står imidlertid i en stilling somkan medføre at de må legge bånd på sin ytringsfrihet- innskrenkninger som etter forholdene må godtasetter Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 annetledd. Begrensninger i den ansattes ytringsfrihet måbegrunnes og ha rettslig grunnlag i lov, arbeidsavtalereller i den ulovfestede lojalitetsplikten som gjelderi alle arbeidsforhold.Lojalitetsplikten er forankret i arbeidsforholdet,og innebærer bl.a. en plikt for den ansatte til å unngåå ytre seg på en illojal måte som skader arbeidsgiverslegitime og saklige interesser. Lojalitetspliktener knyttet til arbeidsgivers styringsrett. Styringsrettengir imidlertid ingen generell adgang til å regulereeller sanksjonere ansattes ytringer. Arbeidsgiverekan derfor ikke slå ned på ytringer som oppfattessom uønskete, uheldige eller ubehagelige. Uttalelsersom ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsakgir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger,vil det vanligvis være anledning til å kommemed.Forholdet mellom ansattes ytringsfrihet og lojalitetspliktberor i dag på en bredt sammensatt vurderingav en rekke kryssende hensyn, med Grunnloven§ 100 og EMK artikkel 10 som grunnlag, rettesnorog ramme. Praksis viser at noen av de vanskeligsteavveiningene gjelder ansattes ytringer på egne vegneom forhold som berører eget arbeidsområde elleregen arbeidsplass. Veiledning om hva som ligger iavveiningsnormen etter Grunnloven § 100 andre ogtredje ledd er blant annet gitt i de retningslinjenesom ble trukket opp av Justisdepartementet iSt.meld. nr. 26 (2003-2004) side 110. Det fremgår atbegrensninger i ytringsfriheten som generelt utgangspunktbare bør gjelde ytringer som påviseligskader, eller påviselig kan skade, arbeidsgivers interesserpå en unødvendig måte. Det fremgår videreat bevisbyrden for slik skade som generelt utgangspunktbør ligge på arbeidsgiver.Jeg har i flere uttalelser de senere år lagt til grunnat en arbeidsgiver ikke har adgang til å reagere på enansatts ytringer, med mindre det foreligger en åpenbarrisiko for skade på arbeidsgiverens legitime ogsaklige interesser.Som utgangspunkt gjelder ytringsfriheten ogsåforhold som hører inn under arbeidsområdet og somberører forholdet til arbeidsgiveren. Offentlig ansattehar et vidt spillerom - både i form og innhold - foroffentlig å gi uttrykk for sin mening, også om forholdpå eget arbeidsområde og endog på egen arbeidsplass.