Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4351å betale tvangsmulkten, så lenge søksmålet viser atforvaltningen hadde grunnlag for å ilegge mulkten.Mulkten opphører enten ved forvaltningens vedtak,ved rettslig avgjørelse eller ved at grunneierne gjennomførerpålegget ved fjerning av gjerdet og leveggen.I denne saken brakte klagerne gyldigheten av vilkårenefor ileggelse av tvangsmulkt inn for retten.Klagerne anførte bl.a. at fylkesmannens vedtak 1.september 2003 om at inngjerdning av bryggen varulovlig, ikke var gyldig. Saken ble prøvd både avtingretten og lagmannsretten og forgjeves anket tilHøyesterett. Grunneierne valgte ikke å etterkommepålegget før det forelå rettskraftig dom i saken. Dersomsøksmålet måtte anses som grunnløst, kan detsynes rimelig at tvangsmulkten ble beregnet og betaltut fra ileggelsestidspunktet. Den riktige fremgangsmåtenhadde vært at grunneierne enten revgjerdet og leveggen mens saken sto for retten (foreventuelt å sette det opp igjen hvis søksmålet førtefrem), alternativt at de begjærte utsatt iverksettingetter fvl. § 42 eller midlertidig forføyning etter tvistemålslovenkap. 34. Hoveddelen av mulkten ble akkumulertmens saken sto for retten. Klager rev gjerdetog leveggen kort tid etter at dommen var rettskraftig.Lagmannsretten beskrev tiltaket slik at detikke kunne antas å ha vært til «vesentlig sjenanse fornoen beskyttelsesverdig interesse». I lys av dette synesen samlet mulkt på kr 556 000 å være uforholdsmessighøy.Det er vist til allmennpreventive hensyn og jegforstår dette dit hen at det siktes til betydningen av åopprettholde respekten for lovlig fattede vedtak. Jeger enig i at det er viktig ikke å svekke de virkemidleneforvaltingen har til å sikre gjennomføringen avlovlig fattede vedtak. Tvangsmulkten er ment å skullegi myndighetene et virkemiddel til å gjennomførevedtak og bidrar til å understreke borgerens plikt tillojalt å rette seg etter lovlig fattede vedtak. I dette tilfelletville klageren ikke ha tatt noen risiko ved åfjerne gjerdet. Dersom hun hadde fått medhold avretten, ville hun ha kunnet gjenoppføre gjerdet, formentligogså med dekning av kostnadene fra det offentlige.Min anbefaling om nå i ettertid å overveieen ytterligere nedsettelse, skyldes at den summen detnå står igjen med, synes å være uforholdsmessighøy, sakens karakter og forholdene i saken tatt i betraktning.Forvaltningen selv foretok ingen vurdering avom konvensjonalboten skulle løpe da sak ble anlagtfor domstolene. I ettertid bør det legges vekt på atsaken ble brakt inn for domstolene. Retten til å fåprøvet lovligheten av vedtak er en grunnleggenderettighet. God forvaltningsskikk tilsier at forvaltningentar konsekvensene av det også i forhold til brukenav sanksjoner mot borgerne. I dette tilfellet børdet ses på saksanlegget og prosessen i dette lys ogdet bør få konsekvenser for hvorvidt mulkten skalnedsettes eller evt. falle bort.Det vises i denne sammenheng til dom inntatt iRt. 2007 s. 862 flg. Saken gjaldt nedsettelse av akkumulertdagmulkt etter bustadsoppføringslova § 23.Høyesterett (dissens 3-2) kom til at en avtalt dagmulktpå kr 1 000 var rimelig, men at det samledeakkumulerte beløp «i seg selv representerer et klartmisforhold både sett i forhold til den opprinneligekontrakt og i særdeleshet når dette ses i forhold tildet relativt beskjedne utbedringsarbeidet dagmulktener knyttet til».Jeg ber derfor fylkesmannen vurdere saken pånytt i lys av det jeg her har fremholdt. Jeg ber om åbli holdt orientert om fylkesmannens fornyede vurdering.»93.Reguleringsplan – vurdering av konsekvenserfor barn og unge(Sak 2006/1405)A klaget på at konsekvensene for barn og unges oppvekstmiljøikke var tilstrekkelig utredet ved reguleringav en vei.Ombudsmannen konkluderte med at hensynet tilå sikre barn gode og betryggende oppvekstvilkårburde ha vært bedre ivaretatt i planarbeidet. Planmyndighetenekan ikke fri seg fra sin plikt til å sikrebarn gode oppvekstvilkår ved å vise til at barnas representantikke har hatt innsigelser. Ordningen meden slik representant er ment som et sikkerhetsnett itillegg til myndighetenes eget ansvar.Etter ombudsmannens uttalelse skrev fylkesmannentil kommunen at vurderingen av planers konsekvenserfor barn og unges oppvekstvilkår skal fremkommei en egen beskrivelse i saksfremstillingen.Fylkesmannen forutsatte at kommunen i den konkretesaken fulgte opp sikring av barns lekeområder ibyggesaken.Reguleringsplan for atkomstvei til Kruttverket i Nittedalkommune var utarbeidet på bakgrunn av tokommunale utredninger, kalt «Utredning av trasèalternativerfor adkomstvei til Kruttverket» og «Kruttverketi Nittedal Tilleggsutredning veialternativer».A, som hadde sendt inn en høringsuttalelse, påklagetkommunens planvedtak til Fylkesmannen i Oslo ogAkershus, men klagen ble ikke tatt til følge.I klagen til ombudsmannen fremholdt A at fylkesmannenikke i tilstrekkelig grad hadde behandlethans anførsler, særlig knyttet til ivaretakelse av barnasinteresser. Han anførte at forvaltningen ikkekunne «avvise» hans anførsler ved å vise til Statensvegvesens håndbok.Ombudsmannen viste i brev til fylkesmannen tilAs høringsuttalelse, hvor han beskrev den nye veiensetter hans syn negative konsekvenser for barnsoppvekstmiljø på lekeplass m.v. og etterlyste «beslutningsunderlaghva angår barns sikkerhet i lek».Videre ble det vist til rådmannens kommentar i saksfremstillingentil høringsuttalelsen, der det het: