Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

106 Dokument nr. 42007–2008rettevisning ikke gir klagerett. Også tjenstlige tilrettevisningermå imidlertid undergis alminnelige forvaltningsrettsligekrav om forsvarlig saksbehandling,jf. nedenfor om dette.2. Kravet til forsvarlig saksbehandling vedtjenstlige tilrettevisninger, herunder kravet ompartsinnsyn.En tjenstlig tilrettevisning vil være en avgjørelse,men er ikke ansett som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven10. februar 1967 § 2. De konkrete saksbehandlingsreglenei forvaltningsloven kap. IV og Vkommer derfor ikke direkte til anvendelse. Heller ikkereglene i forvaltningsloven kap. VI om klage vilgjelde. En tjenstlig tilrettevisning av den typen ogmed det innholdet det er tale om i denne saken, måimidlertid anses som en sak av stor betydning forden tilsatte og hans arbeidsforhold. Dette tilsier atdet som nevnt må stilles krav til saksbehandlingenselv om det ikke formelt sett er tale om en ordensstraff.Jeg har gjentatte ganger tidligere uttalt megom hvilke krav som må stilles til saksbehandlingen iforbindelse med en tjenstlig tilrettevisning, se bl.a.årsmeldingen for 1996 side 45 (Somb-1996-6) ogårsmeldingen for 1997 side 56 (Somb-1997-5), ogsak 2006/276. Selv om det ikke foreligger klagerettpå en tjenstlig tilrettevisning, vil det grunnleggende,ulovfestede kravet om at all saksbehandling i offentligforvaltning skal skje på en forsvarlig måte, kommetil anvendelse. Dette innebærer at en rekke avsaksbehandlingsreglene i forvaltningsloven vil måttegis tilsvarende anvendelse.Et av de sentrale elementene i forsvarlighetskraveter at forvaltningen har plikt til å sørge for at ensak er tilstrekkelig opplyst før en beslutning treffes.For enkeltvedtak er kravet uttrykkelig uttalt i forvaltningsloven§ 17 der det heter at saken skal være«så godt opplyst som mulig», men prinsippet mågjelde også ellers. Et vesentlig element i kravet tiltilstrekkelig opplysning av en sak er at den sakengjelder må få anledning til eventuelt å korrigere ellerimøtegå konkrete opplysninger i saken. Dette har enviktig side til kontradiksjonsprinsippet, som innebærerat berørte parter skal gis mulighet for å forsvaresine interesser. Flere konkrete saksbehandlingsregleri forvaltningsloven, bl.a. § 16 om forhåndsvarslingog § 18 om retten til dokumentinnsyn, gjenspeilerdette kravet. For enkeltvedtak gjelder disse reglenedirekte. For andre avgjørelser vil kravet måtte avpasseshva som er nødvendig for å sikre opplysningenav saken.Det sentrale spørsmålet her er om saken var tilstrekkeligopplyst da tilrettevisningen ble gitt, nårklageren ikke var varslet og dessuten ikke hadde fåttinnsyn i den faktiske bakgrunnen for et helt sentraltpunkt i tilrettevisningen. Det ble lagt til grunn i denskriftlige tilrettevisningen at klageren hadde gitt«[o]ppfordring overfor andre ansatte ved enhetenom å motarbeide enhetsleder på en utilbørlig og arbeidsmiljømessigmeget skadelig måte». Det er pådet rene at det er opplysninger fra andre tilsatte vedenheten som har dannet bakgrunnen for formuleringeni den tjenstlige tilrettevisningen. I et notat tilombudsmannen har fakultetet redegjort nærmere forden konkrete, faktiske bakgrunnen for denne formuleringen.Fakultetet har imidlertid ikke gjort klagerenkjent med innholdet i disse opplysningene, ellerhvem som har gitt dem. Dette er begrunnet med atdet av hensyn til andre ansatte ved enheten, og behovetfor å opprettholde fortrolighet mellom de enkelteansatte og ledelsen, ikke er ønskelig at klagerenfår innsyn i opplysningene.Ifølge ombudsmannens instruks av 19. februar1980 § 6 tredje ledd har klageren «rett til å gjøre segkjent med de uttalelser og opplysninger som er gitt iklagesaken, med mindre han etter de regler som gjelderfor vedkommende forvaltningsorgan ikke harkrav på det». Jeg nevner for ordens skyld at universitetetsønske om hemmelighold er lagt til grunn underbehandlingen ved mitt kontor, slik at professorenfortsatt ikke er kjent med opplysningene. Noe annetville være å foregripe prøvingen av forvaltningssaken.I forvaltningsloven § 19 er det gitt regler for nåren part kan nektes adgang til opplysninger i en sak.Som nevnt kommer ikke bestemmelsen direkte tilanvendelse, men den vil kunne gi en viss veiledningi forhold til det spørsmålet det her er tale om. I § 19annet ledd heter det:«Med mindre det er av vesentlig betydning foren part, har han heller ikke krav på å få gjøre segkjent med de opplysninger i et dokument somgjelder---b) andre forhold som av særlige grunner ikkebør meddeles videre.»Det er lagt til grunn i forarbeidene til bestemmelsen,i Ot.prp. nr. 38 (1964-1965) side 67, at bokstavb) innebærer at «offentlig myndighet synes også åburde ha en viss rett til å beskytte sine kilder». Bestemmelsengir imidlertid anvisning på en interesseavveining,der hensynet til partens behov for å gjøreseg kjent med opplysningene må veies mot hensynettil behovet for kildebeskyttelse.De faktiske opplysningene som klageren ikkehar fått se i denne saken, synes å ha vært av sentralbetydning for den tjenstlige tilrettevisningen. Punkteti tilrettevisningen om at klageren har oppfordretandre ansatte til bevisst å motarbeide enhetsleder,synes i sin helhet å bygge på opplysninger som klagerenikke er gjort kjent med. Han har ikke fått vitehva opplysningene konkret går ut på, eller mulighetfor eventuelt å imøtegå de faktiske opplysningene.Det er vanskelig å se at denne saken kunne bli forsvarligopplyst uten at klageren på forhånd fikk innsyni, og adgang til å uttale seg om, det faktiskegrunnlaget for tilrettevisningen. Dette gjelder selvom opplysningene avgjørelsen bygger på, objektivt