Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4121stillingen til klagenemnda knytter seg bare til klagenfra A. I korrespondansen med mitt kontor har ikkekommunen utdypet nærmere sitt syn på kvalifikasjonenetil B og C i forhold til D. Det er opplyst at kommunenunder sin behandling forsikret seg om at desom ble innkalt til intervju, var faglig skikket til åmotta driftstilskuddet, og at innstillingen deretter ble«lagt til grunn uten videre». Det ble «ikke foretattnoen selvstendig rangering av søkerne fra kommunensside». I en slik situasjon må jeg legge til grunnat institutteierens vurdering av søkerne i notatet 2.mai 2005 også som utgangspunkt gir uttrykk forkommunens syn.I vurderingen ble særlig personlige egenskaperog egnethet fremhevet til støtte for D. Institutteierenunderstreket sitt kjennskap til henne «gjennom to årsom samarbeidspartner». I tillegg fremhevet hunsterkt at D hadde vært med på å bygge opp instituttetog at hun har «kompetanse og faglig oppdatertekunnskaper fra akuttpsykiatrisk avdeling ved SykehusetTelemark». På tildelingstidspunktet hadde hundrøyt 3 års praksis fra sykehuset.C, som var ferdig utdannet fysioterapeut i 1985,har ifølge notatet «bred behandlingserfaring» og ansesfor å være svært godt egnet. Hun ble innstilt somnr. 2 fordi institutteieren «ikke har noen direkte arbeidserfaringmed søker, ei heller har hun vært medpå å bygge opp [instituttet]». Vurderingen av B ersvært kortfattet:«B innehar en del faglige erfaringer, engasjementog kompetanse som vil gjøre henne egnettil å arbeide ved [instituttet]...---Søker gir et godt inntrykk i intervjuet. Undertegnedehar ikke møtt søkeren før, og har kun intervjuetog attester å vurdere ut i fra. Hun blirplassert som kandidat nr. tre for stillingen ...»Det fremgår av søkerlisten at B var ferdig utdannetsom fysioterapeut i 1987, med videreutdanningsom psykomotorisk fysioterapeut i 2003. Hun harmangeårig erfaring fra ulike arbeidsplasser, blant annetdrøyt fire år fra Larvik DPS/psykiatrien i Vestfold,frem til mars 2004. Ingen av disse forholdenenevnes i skrivet fra institutteieren, som altså nøyerseg med å vise til at hun har «en del faglige erfaringer».Den skriftlige vurderingen av kandidatene erubalansert sett i sammenheng og gir et skjevt inntrykkav søkernes kompetanse. Dette er særlig tydeligi forhold til B. B og C har atskillig lengre og bredereerfaring enn D, som har praksis fra august2000. Begge hadde avsluttet videreutdanning innenpsykomotorisk fysioterapi på tildelingstidspunktetog drev privat praksis innen denne disiplinen på deltid.Dette er ikke berørt i skrivet fra instituttet. Vurderingenetterlater samlet sett et klart inntrykk av atpersonlig kjennskap og kollegialitet har stått sentralti saken.På direkte spørsmål herfra har kommunen opplystat den ikke anså det som «relevant å legge vektpå at institutteieren ikke hadde noen arbeidserfaringmed flere av de andre søkerne». Dette er jeg enig i.Den skriftlige vurderingen av søkerne må imidlertidforstås slik at institutteieren nettopp har lagt vekt pådette. Trass i at innstillingen synes å være bygget påutenforliggende hensyn, har kommunen valgt å leggeinnstillingen til grunn uten videre. I brev hit harkommunen vist til at innstillingen etter avtaleverketskal tillegges «stor vekt» med mindre særlige grunnerforeligger. Slike grunner ble ikke ansett å foreligge.Det er vanskelig å følge kommunens argumentasjonpå dette punktet.Det kan også stilles spørsmål ved at Ds innsats iå bygge opp instituttet tillegges stor vekt. På spørsmålherfra er det opplyst at hun hadde praksisplassved instituttet fra våren 2004, så vidt jeg forstår i 20% stilling, og innehadde 20 % stilling på søknadstidspunktet.Hennes innsats kan være relevant i dengrad den belyser hennes faglige skikkethet og personligekvalifikasjoner. Jeg antar imidlertid at innsatsav et slikt omfang som det her er tale om må habegrenset vekt i en sammenlignende kvalifikasjonsvurderingmed andre godt kvalifiserte søkere. I allefall må dette være tilfellet i en situasjon der de øvrigekandidaters engasjement og personlige egenskaperikke har vært tilstrekkelig belyst.Det er opplyst at referanser ikke ble kontaktet.På direkte spørsmål herfra har ikke kommunen kunnetgi noen forklaring på hvorfor dette ikke ble gjort.Jeg stiller meg uforstående til en slik saksbehandlingi et tilfelle der personlige egenskaper er fremhevet såvidt sterkt, og innstillende myndighet og kommunenikke hadde noen kjennskap til i alle fall en av søkernesom på papiret fremsto som bedre kvalifisert ennD. Når Ds styrke blant annet var personlige egenskaper,måtte det fremstå som vesentlig for kommunensom vedtaksmyndighet å få forsvarlig belyst også deøvrige søkernes kvalifikasjoner på dette området.Kommunen har etter det opplyste ikke foretattnoen selvstendige undersøkelser av søkerne og harbygget sitt vedtak på innstillingen. Det er etter dettevanskelig å se at saken har vært tilstrekkelig opplystfør kommunen traff sitt tildelingsvedtak. Det hefterflere svakheter ved innstillingen og dermed ogsåkommunens vurdering.Det rettslige utgangspunktet for vurderingen erangitt i kommunehelsetjenesteloven 19. november1982 nr. 66 § 4-2 første ledd, som lyder:«Hvis en kommune ønsker en ny privatpraktiserendeallmennlege, fysioterapeut eller jordmor,skal den kunngjøre at interesserte kan melde seg.Avtale skal inngås med den som er faglig bestskikket.»I annet ledd er departementet gitt hjemmel til å ginærmere forskrifter. Det er imidlertid ikke gitt forskriftersom regulerer tildeling av driftstilskudd tilfysioterapeuter. Dermed er det lovbestemmelsensom vil være styrende for behandlingen og vurderingenav saker om tildeling av driftstilskudd og inngåelseav driftsavtaler. I kravet til avtaleinngåelse med