Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4251upartiskhet og ta brodden av alle argumenter om åvære forutinntatt på grunn av tidligere befatningmed saken. Dette hensynet må like fullt veies oppmot hensynet til effektiv saksbehandling og ligningskontoretsmulighet til selv å organisere saksbehandlingen.Det er lagt til grunn slik saken er opplyst,jf. ovenfor, at utkastet/innstillingen m.v. kvalitetssikresav en annen kvalifisert medarbeider samtat skattyter har mulighet til å komme med merknadertil både bokettersynsrapporten og utkastet/innstillingen.Hensynet til en grundig gjennomgang ogbelysning av sakens faktiske og rettslige sider måderfor sies å være ivaretatt ved dette. Hva gjelderden faglige kompetansen til å vurdere de faktiskeforhold bokettersynet har avdekket opp mot rettsligeog regnskapsmessige regler og normer, må det forutsettesat ligningsmyndighetene ivaretar behovet fortilstrekkelig kompetanse i saksbehandlingen. Det måi stor grad være opp til ligningsmyndighetene selvhvordan de organiserer saksbehandlingen, herunderhvilke saksbehandlere de anser kompetente til å behandlesaken. I alle fall foreligger det etter det jegkan se ikke sterke reelle grunner av en annen karakterenn de som legislativt ligger til grunn for inhabilitetsreglenei ligningsloven § 3-8 som tilsier at bokettersynsrevisoraldri kan eller bør ha ansvaret for ellervære med på å utarbeide utkast/innstilling til ligningsnemnda.TilleggsskattEt eget spørsmål som oppstår er om det vil være avbetydning for inhabilitetsreglene i ligningsloven§ 3-8 eller kravet til å opptre i samsvar med god ligningsforvaltningsskikkat bokettersynsrevisor fremmerforslag om tilleggskatt. Slik saken er opplyst,legges det til grunn at tilleggsskatt varsles særskiltog kvalitetssikres og medundertegnes av en annensaksbehandler eller overordnet, jf. ovenfor. En slikfremgangsmåte vil være å anbefale i alle fall hvordet er tale om tilleggsskatt etter forhøyet sats, noesom utvilsomt er å anse som straff etter EMK artikkel6. Det kan her trekkes en parallell til inhabilitetsregeleni domstolloven § 106 nr. 6 om inhabilitetsom dommer når man tidligere har handlet for påtalemyndigheteni saken. Det er imidlertid vanskelig åse at bokettersynsrevisor skal være inhabil til å forberedesaksbehandlingen, eller at det for øvrig skalstride mot god ligningsforvaltningsskikk at han gjørdet, selv om tilleggsskatt er aktuelt. Et forslag omtilleggsskatt verken tilsier eller forutsetter i seg selvat det foreligger noe sterkt motsetningsforhold mellomskattyter og bokettersynsrevisor. Det forhold atsaken er «særlig alvorlig», og at varsel om tilleggskatter aktuelt, vil riktignok kunne være et momentder andre omstendigheter i tillegg kan tilsi at detsamlet sett foreligger et inhabiliserende motsetningsforholdetter en konkret vurdering, men det forholdat tilleggskatt vurderes som aktuelt sett hen tilsakens karakter og de faktiske forhold kan ikke i segselv være tilstrekkelig til å inhabilisere bokettersynsrevisori forhold til utarbeidelse av utkastet/innstillingen.Det synes «kunstig å skille mellom sakene iså måte». Heller ikke kan jeg se at det foreliggerandre hensyn som tilsier at det etter gjeldende rettstrider mot god ligningsforvaltningsskikk at bokettersynsrevisorutarbeider innstilling der det kan væreaktuelt å ilegge tilleggsskatt.Slik saken er opplyst, har jeg ikke funnet holdepunkteri gjeldende rett for at den praksis som det erredegjort for om å la bokettersynsrevisor utarbeideutkast/innstilling til endringsvedtak til ligningsnemndaer i strid med reglene om inhabilitet i ligningsloven§ 3-8 eller kravet til god ligningsforvaltningsskikk.Etter dette har jeg funnet grunn til å lasaken bero med de forklaringer som Skattedirektoratetog Oslo likningskontor har gitt.»73.Ligningsmyndighetenes adgang etterligningsloven § 4-8 til å be en skattyter omopplysninger av betydning for ligningen førselvangivelsesfristen(Sak 2007/758)Oslo likningskontor hadde før selvangivelsesfristenfor inntektsåret 2006 var utløpt bedt selskap B iegenskap av skattyter om en rekke kontrollopplysningeri tilknytning til «en reise» selskapet haddekjøpt i 2006, herunder opplysninger om hvordan reisenvar vurdert og behandlet i regnskapet, om heleeller deler av reisen var lønnsinnberettet for deltagernesamt om det var beregnet arbeidsgiveravgift.Oppfordringen om å gi opplysningene ble gitt underhenvisning til ligningsloven § 4-8.Etter ombudsmannens oppfatning hjemler ikkeligningsloven § 4-8 adgang for ligningsmyndighetenetil å oppfordre skattytere til å gi opplysninger tilbruk for ligningen før selvangivelsen er innlevert ellerselvangivelsesfristen utløpt.Oslo likningskontor hadde før selvangivelsesfristenfor inntektsåret 2006 var utløpt bedt selskap B iegenskap av skattyter om en rekke kontrollopplysningeri tilknytning til «en reise» selskapet haddekjøpt i 2006, herunder opplysninger om hvordan reisenvar vurdert og behandlet i regnskapet, om heleeller deler av reisen var lønnsinnberettet for deltagernesamt om det var beregnet arbeidsgiveravgift.Oppfordringen om å gi opplysningene ble gitt underhenvisning til ligningsloven § 4-8.Selskap A brakte saken inn for ombudsmannenog klaget blant annet over at Oslo likningskontor, altfør selvangivelsesfristen for inntektsåret 2006 utløphadde bedt selskap B som A eide om en rekke kontrollopplysningersom følge av at B hadde kjøpt «enreise til OL Torino i 2006».I brev 27. februar 2007 fra Oslo likningskontortil B, het det blant annet: