Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4239Spørsmål om forholdet til Grunnloven og Den EuropeiskeMenneskerettskonvensjon kan først vurdereskonkret i en sak der takseringsgrunnlaget er fastsatt.Jeg har merket meg at Finansdepartementet menerdet kan være vanskelig å utforme regler omhvordan taksten skal fastsettes. Departementet visertil at reglene skal kunne passe på ulike typer av eiendommerog i forhold til lokale variasjoner fra kommunetil kommune. Det har derfor vist seg komplisertå fastsette generelle kriterier for beregning av eiendommersverdi som både er treffsikre og som erenkle å praktisere.Min gjennomgang av saken er med dette avsluttet.»71.Sak med utgangspunkt i de særskilte reglene omskattefradrag etter skattefunnordningen –ettergivelse av forsinkelsesgebyr(Sak 2006/2174)Skattefradragsordningen - Skattefunn - gir skattyteresom driver virksomhet i Norge et fradrag i skattpå inntil 20 prosent av kostnader til forsknings- ogutviklingsprosjekter etter nærmere fastsatte regler.Hvis det fastsatte fradraget overstiger den utlignedeskatten skal det overskytende beløpet utbetales vedavregningsoppgjøret etter skattebetalingsloven.Ordningen er hjemlet i skatteloven 26. mars 1999nr. 16 § 16-40 med tilhørende forskrifter og administreresav Norges forskningsråd i samarbeid medInnovasjon Norge (tidligere SND).Denne saken hadde sitt utgangspunkt i Skattefunnordningen.A mente selskapet han var styreformanni og daglig leder for var blitt «grovt villedet ogfeilinformert av Staten» om Skattefunnordningen. Ifølge A var det denne feilinformasjonen som haddeført til at selskapet, første gang for inntektsåret2002, søkte Norges forskningsråd om godkjennelseav et omfattende FoU-prosjekt som fradragsberettigetetter Skattefunnordningen. Selskapets og aksjonærenesengasjement i dette prosjektet, var i følge Afullt ut basert på denne informasjonen som etterhans mening, var feilaktig. Det påfølgende økonomisketapet for selskapet og aksjonærene ble derforanført å være en direkte følge av denne feilinformasjonen.Klagen hit omfattet i tillegg et avslag på ensøknad om ettergivelse av forsinkelsesgebyr etterregnskapsloven.Ombudsmannen kom til at det knyttet seg begrunnettvil til om søknaden om ettergivelse av forsinkelsesgebyretble underlagt en så bred og helhetligvurdering som regnskapsloven § 8-3 tredje leddførste punktum annet alternativ krever, jf. ombudsmannsloven22. juni 1962 nr. 8 § 10 annet ledd. Detble derfor bedt om at avslaget ble tatt opp til ny vurderingi lys av ombudsmannens merknader.Finansdepartementet vurderte etter dette ettergivelsessakenpå nytt, men fastholdt avslaget.A var styreformann og daglig leder i selskapet X(heretter selskapet). A mente seg lurt av offentligemyndigheter i forbindelse med at selskapet søkte ogfikk godkjent et FoU-prosjekt som fradragsberettigetetter Skattefunnordningen for inntektsåret 2002. Amente han og selskapet var blitt «grovt villedet ogfeilinformert av Staten, som førte til at vi foretokhandlinger og investeringer vi ellers aldri ville hagjort - handlinger som ble fatale på grunn av StatensSkatteFUNN rot[et].» Han anførte at saken haddemedført et økonomisk tap på minst kr 3 207 870 forselskapet og at den kompensasjonsordningen somble vedtatt av Stortinget 17. juni 2005, jf. forskrift 7.februar 2006 om kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsatsm.v., ikke kunne anses å bøte tilstrekkelig påden urett han mente seg utsatt for.Før selskapet søkte om å få FoU-prosjektet godkjentsom Skattefunn-prosjekt, mente A å ha blitt informertfra SND og Norges forskningsråd om at ogsåulønnet arbeidsinnsats var fradragsberettiget. Selskapethadde etter det som ble opplyst, derfor ved sineinvesteringer, prosjekteringer m.v. og i selvangivelsenfor inntektsåret 2002 forholdt seg til at ulønnetarbeidsinnsats ville gi skattefradrag ved ligningen.Ved den ordinære ligningen for 2002 ble opplysningenei selvangivelsen til selskapet lagt til grunn, ogselskapet fikk i november 2003 utbetalt kr 612 000.Som følge av et senere bokettersyn, endret ligningsnemndenselskapets ligning for inntektsåret 2002slik at fradragsgrunnlaget ble redusert med kr2 354 980.Klagen hit gjaldt også Finansdepartementetsstadfestelse av Kredittilsynets tidligere opprettholdelseav Regnskapsregisterets avslag på en søknadom ettergivelse av ilagt forsinkelsesgebyr på kr28 730 for selskapets manglende innsending av årsregnskapm.v. for 2003.I brev til Finansdepartementet ble det blant annetbedt om å få bekreftet at det var korrekt at Skattefunnkompensasjonsordningen,vedtatt av Stortinget17. juni 2005, ikke ville avskjære skattyters adgangtil å reise søksmål om erstatning etter skadeserstatningsloven13. juni 1969 nr. 26 for økonomisk tapsom ikke dekkes av ordningen. Det ble også bedt omFinansdepartementets generelle merknader til omkrav om tilbakebetaling fra skattyter som i god trohadde innrettet seg på at ulønnet arbeidsinnsats skullegi rett til skattefradrag, og så også hadde fått utbetalt«negativ skatt», burde vært vurdert i lys av deulovfestede reglene om «condictio indebiti».Videre ble det bedt om kommentar til at det vedvurderingen av om forsinkelsesgebyret kunne ettergisikke ble lagt vekt på den vanskelige situasjonensom oppstod for enkelte skattytere som i 2002 og2003 i god tro hadde innrettet seg på at Skattefunnordningenville gi fradrag for ulønnet arbeidsinnsats.Finansdepartementet bekreftet i svarbrevet atkompensasjonsordningen som var vedtatt av Stortinget,ikke var ment å avskjære skattyters adgang til å