Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4129ved styremøte 29. og 30. april 1997 med 13 mot enstemme, et vedtak om at «[f]rem til faglagenes endeligefinansiering er kommet i orden kan laget ytedriftslån sikret gjennom gjeldsbrev med utarbeidetnedbetalingsplan. Lånet forrentes i samsvar ved lagetsordinære utlånsrente. Administrasjonen får fullmakttil å forhandle med faglagene innenfor en maksimalramme på 10 millioner kroner.» Etter dette bleNorges Fiskarlag innvilget et driftslån pålydende 10millioner kroner. Styret i Norges Råfisklag innvilgetetter søknad fra Norges Fiskarlag avdragsfritak ogfritak fra rentekapitalisering for ett år av gangen i1998, 1999, 2000 og 2001. På grunn av den negativeøkonomiske utviklingen til Norges Fiskarlag, vedtokstyret med 12 mot 2 stemmer at «Norges Råfisklagslån til Norges Fiskarlag, nå til rest kr 11. 300. 000,-,avskrives».I klagen hit fra Kystfiskarlagets advokat ble detanført at ettergivelsen av lånet måtte kjennes ugyldigav to grunner:«1. Flertallet av styremedlemmene i Norges Råfisklagsstyre representerte Norges Fiskarlagog var således inhabile til å ettergi lån tilnettopp Norges Fiskarlag.2. Ettergivelsen av lånet er i strid med Høyesterettsdom av 3.7.97 om at overføring av «faglagsavgift»/støttetil Norges Fiskarlag erulovlig.»Det ble besluttet å undersøke saken nærmere og Fiskeri-og kystdepartementet ble i brev herfra stiltspørsmål tilknyttet Norges Råfisklags innvilgelse avlån og ettergivelse av lån med renter, til sammen kr11 300 000 til Norges Fiskarlag. Siktemålet var å avklarenærmere om «disse i utgangspunktet privatrettsligedisposisjonene fra Norges Råfisklag likevelkan være undergitt forvaltningsrettslige og offentligrettsligeskranker der departementet kan ha en overordnetmyndighet til å gripe inn. For det første gjelderdette i tilfelle overordnet myndighet i forhold tilde konkrete beslutningene av Norges Råfisklag. Fordet andre gjelder det den mer overordnede kontrollog oppfølging av Norges Råfisklags ledelse og virksomheti forhold til beslutninger departementet ikkemåtte ha myndighet til å gripe inn i.»Departementet svarte og ga først en oversikt oversystemet med lovregulert førstehåndsomsetning avråfisk. Videre orienterte departementet om sin rolle iforhold til salgslagene og håndheving av råfiskloven.Departementet uttalte blant annet i denne sammenheng:«Departementets rolle i forhold til salgslagene eri stor grad å kontrollere at laget holder seg innenforrammen av de fullmakter som er gitt i medholdav råfiskloven. Salgslagene kan således ikkeorganisere førstehåndsomsetningen ut overdet som følger av loven. De vedtak og reguleringersom fastsettes av salgslaget må ha hjemmel iråfiskloven. Forvaltningsloven gjelder i forholdtil salgslagenes aktiviteter i den grad de utøveroffentlig myndighet. Dette innebærer blant annetat vedtak fattet av laget i mange tilfelle må regnessom enkeltvedtak, og således følge vanligesaksbehandlingsregler. Videre inneholder de generellebestemmelser som salgslagene fastsetterom omsetningen enkelte regler som er å regnesom forskrifter.---Departementet vil vise til at fiskesalgslagenebåde utøver offentlig myndighet og driver forretningsvirksomhet.Når salgslagene utøver offentligmyndighet, er de som nevnt ovenfor undergittforvaltningsrettslige og offentligrettslige skranker,mens deres forretningsvirksomhet rettsligsett er departementet uvedkommende. Fra detteklare utgangspunktet, vil man tidvis bli konfrontertmed problemstillinger som må sies å ligge igrenselandet mellom utøving av offentlig myndighetog forretningsvirksomhet. Det avgjørendeblir da etter departementets oppfatning om endisposisjon eller et vedtak fattet av salgslaget representererutøvelse av offentlig myndighet, ogdet er denne vurderingen som er avgjørende forhvorvidt salgslagenes vedtak er undergitt forvaltningsrettsligeeller offentligrettslige skranker.Departementet anser således at dersom en disposisjonblir å karakterisere som forretningsmessigeller privat, så er den heller ikke undergitt forvaltningsrettsligeeller offentligrettslige skranker.---Departementet vil for øvrig bemerke at dersommyndighetene likevel skulle uttalt seg omde materielle sidene ved forretningsmessige vedtak,ville det være uheldig i forhold til salgslagenesforretningsmessige autonomi. Det ville i tilleggbidratt til å svekke skillet mellom salgslagenesutøvelse av offentlig forvaltning og salgslagenesforretningsmessige sider. Videre ville enfort kunne havnet i en situasjon der organisasjonenei fiskerinæringen ved uenighet knyttet tilforretningsmessige forhold ville avkreve departementetvurderinger i tilknytning til saker derman ikke kom til enighet. En slik praksis ville habidratt til en politisering av de forretningsmessigeforhold knyttet til salgslagene som kunne habidratt til å svekke førstehåndsomsetningssystemet,og organisasjonene i næringen, hvilket ikkeer ønskelig. I tilknytning til denne saken spesielt,ville dette medført at departementet skulle overvåkesalgslagenes forvaltning av sin oppspartekapital. Dette er verken mulig, hensiktsmessigeller ønskelig, ut over de regler som råfiskloven§ 3 andre ledd nr 4. og 5 oppstiller.»Etter dette var det ytterligere korrespondanse isaken der både Fiskeridepartementet og Kystfiskarlagetsadvokat kom med merknader til saken.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«1. Lånedisposisjonenes karakterHøyesterett fastsatte i dommen gjengitt i Rt. 1997 side1210 (faglagsdommen) at Norges Råfisklag ikkekunne overføre direkte til Norges Fiskarlag en del avlagsavgiften. Norges Råfisklag opplyste i brev 6. juli2006 til Fiskeri- og kystdepartementet at dette førtetil at grunnlaget for finansieringen av Norges Fiskarlagsdrift bortfalt. Videre opplyste Norges Råfisklag